Sjalusi

[Gjest Fortvilet og sliten]

Jeg og min samboer har vært sammen i tre år. Han er et par år eldre enn meg, og jeg var ung og ganske uerfaren da vi møttes. Jeg gjorde den klassiske feilen å spørre altfor mye om fortid og ekser/seksuelle forbindelser, samtidig som han både svarte og ofte kommenterte uten at jeg hadde spurt. Verken han eller jeg tenkte over at dette var veldig lite lurt. Da vi ble kjent, sa han en gang (uoppfordret, mens vi snakket om noe annet) at han kun hadde hatt èn one-night stand, og at det ikke var noe særlig. Jeg tenkte da at her hadde jeg funnet en med samme holdninger og verdier som meg. Det viste seg senere at det var løgn, han løy fordi han ikke var stolt av å ha hatt flere. Det viste seg også at han hadde hatt flere såkalte pulevenner. Da jeg fikk vite dette hadde vi vært sammen en stund, og jeg hadde rukket å bli skikkelig glad i ham. Dette er dessuten fortid, og burde ikke ha innvirkning på forholdet vårt. Men alle disse tingene jeg har fått vite, har ført til en helt uhåndterlig sjalusi. Jeg vet navnene på de fleste han har hatt sex med, jeg vet når, hvor ofte, litt om hva de forskjellige likte, har sett bilder av noen av dem, og han hadde også kontakt med noen av dem en stund etter at vi ble sammen. Etter hvert, når jeg forstod at jeg hadde problemer med dette, nektet jeg ham å ha kontakt med dem. Det likte han ikke i begynnelsen, men har etterhvert sett at det ikke er naturlig, han har ikke noe til felles med dem heller lenger, og respekterer nå helt mitt ønske. Han sier at han ikke har hatt god sex før han traff meg. At jeg har gitt ham seksuell selvtillit, og at jeg har fått ham tilbake til sine opprinnelige verdier. Jeg er redd jeg har manipulert ham, påvirket ham, men jeg tror det stemmer at vi egentlig er ganske like. Jeg har ikke problemer med de forholdene han har vært i, det er de "løse" forbindelsene jeg har problemer med. Og de startet etter at et av forholdene hans sluttet, noe han slet veldig med. Han slet så kraftig med henne, at etter at vi hadde vært sammen et år, gikk han bak min rygg og mailet med henne - fordi han ikke var helt ferdig med henne, sa han. Jeg ville gjøre det slutt, følte meg sviktet, bedratt og lurt. Men han ville bare ha meg, hadde fått henne helt ut av systemet gjennom den mailingen, og var utrolig lei seg for at det hadde skjedd. Jeg tilga ham. Med gjevne mellomrom har disse spøkelsene dukket opp, og har ført til vonde, opprivende krangler. Jeg sier masse stygt om hans tidligere bekjentskaper, og får ham til å føle seg skyldig og ekkel. Jeg vet jo at det er meg han vil ha, at jeg er den beste han noen gang har vært sammen med. Han har aldri vært sammen med noen lenger enn meg, og vi har det utrolig fint når ikke dette kommer opp. Jeg er ikke sjalu på folk han treffer nå, folk på jobben, venninner han ikke har hatt noe seksuelt med, etc. Det er bare disse fra fortiden jeg sliter med. Vi har gjort feil begge to – jeg ved å spørre, han ved å svare. Men problemet vårt ligger hos meg. Jeg takler ikke følelsene dette får opp i meg. Jeg takler ikke å høre eksene nevnt, og kan bli minnet om dette av situasjoner, en bestemt sang, felles venner – det skal så lite til. Jeg trenger hjelp for at vi ikke skal kjøre oss helt fast. Jeg orker ikke ha det sånn lenger. Jeg håper at jeg ved hjelp av terapi kan lære å takle disse følelsene. Tror du det lar seg løse? Eller tror du at jeg vet for mye, at det er for mye historie her? Terapi må til uansett for ikke å havne i samme uføre i et eventuelt nytt forhold, men jeg er så glad i ham og vil satse på det vi har. Vet du eventuelt om noen psykologer i Osloområdet som kan mye om sjalusi? Veldig takknemlig for svar.

[fremtidsrettet]

Du sier selv at du trenger terapi. Det er bra at du skjønner det selv. Da har du kommet langt. Snakk med fastlegen din, og be ham/henne om en henvisning videre.Du må betale litt, men det er bedre enn å gå til en privatpraktiserende som skal ha ganske mye mer. Men i tillegg til dette synes jeg at dere skal ta kontakt med Familiekontoret.Dere trenger å snakke om hvordan man snakker sammen, hva slags tone man skal ha i et forhold/familie og det å vise hensyn.Det tror jeg ikke det er så lett å klare selv.Av og til er det fint å ha en tredjeperson til å korrigere litt. Har prøvd familieterapi selv og synes de er veldig flinke. I tillegg er det faktisk gratis. Lykke til !

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Jeg synes du har tatt et godt gre om problemet. Og jeg tror du gjør klokt i å oppsøke en tarapeut med erfaring på sjalusi. Det er gode behandlingsresultater for sjalusi, som behandles både individuelt og i gruppe. Familiekontorene i osloområdet har mye kompetanse på sjalusi. De er gratis og du kan henvende deg direkte på skranken eller over tlf.

Lykke til!