Forholdet vårt

[Gjest Fallen rose]

Hei. Jeg er en jente på 20 som er samboer med en på 25. Vi har vært sammen i over ett år, og bodd sammen siden i november 06. Vi/jeg har et stort problem. Og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre lengere. Hovedproblemet er hans eks. Han tør aldri si noe imot henne og han tør aldri stille opp for meg når det gjeller henne. Det hele startet i begynnelsen, da jeg og andre merket at eksen hanns hadde et ekstremt grep om han. Sa hun hopp så spurte han omtrent hvor høyt. de har også et barn sammen på 6 år. En kjempesøt gutt. Det var slik at hun krevde at han skulle si at han var glad i henne hver dag, og de måtta prate på tlf hele tiden. Han turte heller ikke si til henne at han hadde funnet en ny dame, enda det var over et år siden de hadde brutt. Når han da fortalte det hele til henne (etter oppfordring fra meg) ble hun rasende. Hun kunne sende bilder av segselv til han uten at han sa at hun måtte stoppe med det. Jeg tror ingen damer vil ha tollerert noe slikt. Hun bruker stadig vekk sønnen som et våpen, for det er hans svake punkt. Slik som; det er viktig for sønnen vår at vi sier at vi er glade i hverandre, det er viktig for han at du sover over hos oss. OSV. Og da sier han ingenting! en gang dro han ned dit for å hente sønnen sin og måtte overnatte, da sov han i hennes seng for å sove sammen med sønnen sin, mens hun såv på et annet rom. Syns det er å strekke grensene litt! Det var veldig mye som skjedde i begynnelsen som ødela mye av min tillit til han som en trygg og god kjæreste og samboer. Det var mye hun gjorde som ikke holdt mål, selv om jeg sa ifra til han, gjorde ikke han stort. Enda jeg kunne gråte i flere timer fordi jeg følte meg trampet på. Da kunne han kanskje sende en beskjeden mld. I løped av i fjor sommer ble han mer bevisst på det grepet hun hadde om han, og han sa ifra om en del ting til henne som ikke passet seg lengere. Men han var fortsatt redd henne og den makten hun hadde. Da gjorde hun et stort nummer utav det hele, gråt og ringte til faren til min kjæreste. Og han da forsto veldig lite. Og trodde da på henne. Mine svigerforeldre har et godt forhold til henne, fordi hun er svært manipulerende. Og de fleste som kjenner henne mener hun er snill og god. Men de har ikke sett henne og oppleved henne slik som vi. Har snakket med en slaks doktor om bare de tingene hun gjør og hvorfor. Og han sier a hun driver følelsesmessig manipulering/utpressing. det er jeg veldig klar over, men det er ikke min samboer. Han er også slik at han vil bare se det beste i alle personer. Så han overser det hele, med glans. Sier han ifra til henne en gang, om hvor stolen skal stå, så går det en tid så bryter hun alt. Hun går over hele han OG meg og trekker i alle grenser og verdier vi/jeg som person har. UTEN at han rører en finger før jeg gråter mine modige tårer til han om at nå har jeg fått nok. Jeg begynner alltid forsiktig og spør om ikke han skal si noe til henne, om at dette ikke er OK. Men da sier han bare, nei jeg overser henne heller og lar henne gjøre det. det går ikke inn på meg sier han. Men da mener jeg at han tenker kun på segselv, og ikke på meg som faktisk bor sammen med han og må leve med dette. Og som jeg føler meg veldig støtt av, pga henne og den turbulente begynnelsen vi hadde. Iløped av i fjord sommer og høst gav jeg han mange sjangser på å rette opp de feilene han hadde gjort, men gang på gang sviktet han meg. Og gav inn til henne og det hun sa. Så min tillit til han er minimal, men jeg jobber svært for å få den til å komme seg igjen. Men jeg er ikke den eneste som må jobbe med dette, sant? Jeg klarer heller ikke stole på han når det gjeller andre jenter pga han mangel på å si ifra. Er dette galt av meg? for jeg tok han en gang i å lyve for meg, og da han merket at jeg tok han i det, ble han rasende på meg og spurte meg; HVA I FAN ER PROBLEMET DITT; HVORFOR KAN DU IKKE STOLE PÅ MEG, JEG HAR IKKE GJORT NOE GALT. Han slengte pcn på gulvet og ble neste voldelig. (det var med pcn jeg fannt ut det hele med) Men da han forsto at jeg visste alt state han seg i et hjørne og lot meg ligge på gulvet å strigråte. For å se det hele, er det også slik at jeg har kun min samboer her i livet. Min far har prøvd å voldta meg, og min mor våget ikke tro på meg. Jeg hadde en stor vennekrets men alle er flyttet. Og det er kun han som vet om alt som har skjedd. Jeg sier ikke dette for å få sympati med noen, bare for at du Solveig skal se det hele. Min samboer har blitt mye bedre på ting. Men vi krangler stadig vekk om henne, han har helt annet syn enn meg, og han klarer bare ikke sette seg inn i min situasjoin. Mine sår er langt ifra grodd, og av og til blir de rippet opp i av henne og han, det kan også bare være småting. Og da ønsker jeg at han skal stiller opp for meg og viser henne hvem som hører sammen. men han gjør det ikke, jeg må nesten be på mine knær. Slik som for en uke siden, skulle han reise hjem og det er en lang reise, så for at sønnen skulle være hjemme da han kom hjem så han slapp å kjøre en lang omtur etter timer i fly og 6 timer i bil, skulle min mamma hente han på fergen, en time unna vår hjemplass. Hun skulle få min mammas nr så alt skulle gå greit, og de kjenner hans sønn meget godt. Men hun satte seg imot med en gang. Hun sa da bare det det er best for vår sønn at DU henter han selv. Puktum. Dette ble vi da begge irritert over og han skrev til henne og spurte hvorfor, men hun sa bare at slik blir det. Og min samboer skrev at deres sønn tok ikke skade av å bli hentet av noen andre. Men hun gadd ikke svare. Så ba jeg han om å ringe henne før å si hvor skapet skulle stå. At hun ikke kunne gjøre slik hun gjorde hele tiden. Men da han ringte ble han som et lite barn, som omtrent satt i tlf og suttret og ikke viste han han skulle si. For hun er meget flik til å prate for seg, og der er ikke min samboer. Så peivet han med tlf og jeg overtok samtalen. Og spurte hvorfor hun skulle være så vannskelig hele tiden. Til nå har hun spolert for min samboer 3 ganger, da han skulle ha sin sønn. men hun sa bare at du har ingenting me dette å gjøre, jeg og min eks er enie og du bare blander deg. Best for min sønn er at og best for ditt og best for datt. Hun klarte også å presse inn at jeg ikke er bra nok for han og at hun kjenner mine svigere så mye bedre enn meg og det kommer hun alltid til å gjøre og at jeg aldri kommer til å bli noe. hun prater med dem hele tiden sa hun. Hun trykker på knapper som hun vet kommer til å såre, hun gjør det hele tiden. Hun sa mye nedverdigende til meg, om at jeg ikke hadde noe rett til å si noe fordi jeg var så ung og ikke hadde vett i huet mitt enda. Dette fortalte jeg til min samboer etterpå og han løftet ikke en finger for å ringe henne tilbake og si at en slik oppførsel ikke er greit. Jeg blir så såret. Fordi han ikke stiller opp for meg, og sørger for å si ifra når grensene blir trukket i og når vi blir trokket på. Det eneste som kan få han til å gjøre noe er henne! Hva kan jeg gjøre? Jeg nekter å bli såret igjen av personer jeg er glad i. Hva kan han gjøre? jeg har bedt han og andre har bedt han om å ta dette om med familievernskontoret, men han gjør det ikke fordi han er redd henne og hva hun kan gjøre. Han tror ikke at han har rettigheter i d hele tatt. De hadde en muntlig avtale at han skulle ha sin sønn hver 6. uke, men hun holder sønner igjen. Og lar han kun få se han når HUN selv vil. Sønnen får ikke komme på besøk til vårt hjem på Svalbard, min samboer MÅ dra ned til fatlandet og bo hos sin far. Min samboer har også gjort MEG til savrteper for å redde sitt eget skinn når det gjeller henne. Hun tror at det er jeg som sitter og trekker i snorene, da fordi min samboer har aldri vist henne noe annet og han tør ikke si noe imot henne, det er kun jeg som gjør det. Og som tør å gjøre det. Derfor er jeg blitt svarteper. Dette er så sårende, og jeg vet ikke hvor jeg skal henvende meg. Jeg gråter mye og har ingen å prate med bortsett fra min samboer som trekker seg unna når jeg tar dette opp. En gang var jeg så langt nede at jeg tok opp en kniv og gikk på badet, (dette er noe jeg ikke husker) da kom min samboer stormende og vred armene mine rundt jeg hadde store blåmerker på overarmene av hennene hans. Jeg var så redd som jeg aldri før har vært. jeg husket ingenting. dette skjedde etter en krangel vi hadde, der vi kranglet om henne, der han gir seg f i hva jeg føler. Jeg hadde rett og slett fått black out. Jeg er redd den dag i dag når jeg tenker på det hele. Dette er så vanskelig å forklare. Håper dette holder. Jeg er ganske langt nede, har dårlig selvfølelse og tror jeg aldri kommer til å bli bedre enn henne. (da vi ble sammen fortalte han meg at hun var den peneste og den beste i verden. Ingen kan bli en bedre mamma enn henne).. dette plager meg i dag, jeg er redd for å fø hans barn en dag, jeg er redd for veldig mye. Og er langt nede til tider. Håper du har noen ord å si. Det hadde vært fint om jeg kunne på en e-post av deg. Mvh

[Gjest ginallo]

Dette forholdet høres ikke bra ut for deg. Du sier du er den eneste som tør å si ifra til henne, men hvorfor sier du ikke ifra til ham? Jeg mener, om du sier du ikke tåler at han danser etter hennes pipe bør du pakke sammen og dra. Du har holdt ut med mye, men som du ser så forandrer han seg ikke. Og denne eksen hans vil du måtte forholde deg til så lenge du har et forhold til ham, pga sønnen.

En annen tanke jeg har er at kjæresten din ikke bryr seg om at han sårer deg. Det kan nesten virke som om han liker unnskyldningen "det er fordi eksen sier det", men at han egentlig syns det er helt ok.

Dette forholdet har ødelagt selvtillitten din og påvirker deg hver dag. Jeg tror du bør begynne å se deg om etter et eget sted å bo...

[4barns mor-77]

"Hva kan han gjøre?!

Beklager om jeg høres kynisk og fæl ut... Men her må _du_ gjøre noe. Du må innse at uansett hva du sier/griner deg til, så vil ikke dèt i seg selv hjelpe. (mer enn ei lita stund)

Du kan velge å godta ting som de er, eller gå fra mannen. Kanskje han DA ser hva han _kaster bort_! Jeg tør vedde på at uansett hvor mye du prater og griner, så kommer det ikke til å hjelpe. Du må la ham KJENNE at du mener det du sier... Kanskje muligheten er der da...

Som du sier, så har du sagt fra mange ganger om at dette går ikke, dette tolereres ikke... osv. Men skjer det noe noen gang, når alt dette skjer igjen og igjen? Han sitter nok der og _vet_ omtrent akkurat hvor langt han kan dra deg... Hva du tolererer, og hva du TILGIR...

Vis ham at du mener hva du sier.... Kanskje slipper du unna med den ene gangen, eller kanskje det blir slutt. Men _du_ vil uansett ikke få det noe bra om det fortsetter sånn!

Du sier du ikke har noen andre enn han... Du har oss her på DOL om ikke annet... Skulle det være noe, så ta kontakt med noen av oss... Vi er her jo!

Ingen skal måtte gå igjennom sånt! Jeg kjenner det knyter seg i meg, når jeg prøver å forestille meg hvordan dette må være... Og det er ikke godt!

[Lillemus]

Jeg sier bare som de andre - du må vise ham at du mener alvor, om det så innebærer å flytte ut! Så lenge du ikke gjør noe drstisk kommer ikke han til å klare å ta et oppgjør - du er jo der alikevel, samme hva du sier.

[Gjest Persille]

Jeg er enig med de andre her, men jeg må tilføye en liten ting.

Jeg hadde heller ikke likt om foreldrene til eksens nye dame skulle hente barnet mitt etter så kort tid som dere har vært sammen.

Jeg liker å vite hvem barnet mitt omgås, kjører med osv - og foreldre til ny dame etter så kort tid må jeg innrømme at jeg hadde reagert på.

Jeg synes egentlig det er litt rart at du forventer så mye av dette forholdet etter så kort tid også jeg? Om det bare har vært slutt mellom dem ett år, har han ikke hatt mye tid til å finne ut av hva han vil etterpå. Og ikke har dere hatt noe særlig tid til å finne ut om dette er et forhold som vil vare eller ikke heller, FØR du ble introdusert for sønnen hans...

Så, på tross av at jeg er enige med de andre her forholdsmessig, synes jeg kanskje du forventer litt mye litt for tidlig. Jeg sier IKKE at du skal finne deg i hans oppførsel,men kanskje du skal revudere dette og ta noen skritt tilbake.

[Gjest Fallen Rose]

Jeg er enig med de andre her, men jeg må tilføye en liten ting.

Jeg hadde heller ikke likt om foreldrene til eksens nye dame skulle hente barnet mitt etter så kort tid som dere har vært sammen.

Jeg liker å vite hvem barnet mitt omgås, kjører med osv - og foreldre til ny dame etter så kort tid må jeg innrømme at jeg hadde reagert på.

Jeg synes egentlig det er litt rart at du forventer så mye av dette forholdet etter så kort tid også jeg? Om det bare har vært slutt mellom dem ett år, har han ikke hatt mye tid til å finne ut av hva han vil etterpå. Og ikke har dere hatt noe særlig tid til å finne ut om dette er et forhold som vil vare eller ikke heller, FØR du ble introdusert for sønnen hans...

Så, på tross av at jeg er enige med de andre her forholdsmessig, synes jeg kanskje du forventer litt mye litt for tidlig. Jeg sier IKKE at du skal finne deg i hans oppførsel,men kanskje du skal revudere dette og ta noen skritt tilbake.

Da jeg ble sammen med han hadde det gådt halvannet år, nesten 2 år siden de hadde brutt. Og nå, når jeg og han har vært sammen i over ett år?. Da kan du kanskje regne selv.

Jeg må si meg uenig i det du sier, akkurat det når min mamma skulle hente hans sønn. Min mamma har meg og min søster. Og har vært gjennom ting hun også. Og før vi bestemte oss for at hun skulle hente var vi sikker på at dette ikke var ille. Pga mine foreldre har kjent deres sønn i ett år nå. Og har feiret jul sammen. Denne eksen hadde heller ingenting imot at min mor skulle hente han, det forklarte hun selv i tlf da hun sa alle de nedverdigende tingene til meg. Igså min mamma gikk med på gi henne tlf nr hennes så hun kunne ringe å prate litt om hun syns dette var ukonfortabelt. Men hun takket nei til alt! Argumentet hennes var da at hun ville dette for sønnen sitt beste (noe som hun heletiden bruker, som et våpen. akkurat somd e gangene hun sa; det er best for sønnen vår at du sier at du er glad i meg, sover over her, klemmer meg og trøster meg, osv osv), og fordi hun selv ville møte min sammboer. Punktum. Jeg vet at hun gjorde det for å være vanskelig.

[Gjest Fallen Rose]

Jeg er enig med de andre her, men jeg må tilføye en liten ting.

Jeg hadde heller ikke likt om foreldrene til eksens nye dame skulle hente barnet mitt etter så kort tid som dere har vært sammen.

Jeg liker å vite hvem barnet mitt omgås, kjører med osv - og foreldre til ny dame etter så kort tid må jeg innrømme at jeg hadde reagert på.

Jeg synes egentlig det er litt rart at du forventer så mye av dette forholdet etter så kort tid også jeg? Om det bare har vært slutt mellom dem ett år, har han ikke hatt mye tid til å finne ut av hva han vil etterpå. Og ikke har dere hatt noe særlig tid til å finne ut om dette er et forhold som vil vare eller ikke heller, FØR du ble introdusert for sønnen hans...

Så, på tross av at jeg er enige med de andre her forholdsmessig, synes jeg kanskje du forventer litt mye litt for tidlig. Jeg sier IKKE at du skal finne deg i hans oppførsel,men kanskje du skal revudere dette og ta noen skritt tilbake.

Jeg forventer ikke mye.

Kun at han er ærlig med meg, og sier tingene til henne som han sier til meg!

Han er kjempeirritert og forbannet på henne, men TØR ikke si noe.Når jeg ber han ta det opp med henne, kommer han med alle disse unskyldninigene.

Hun spolerer og spolerer for han. Og det har hun gjort siden den dagen hun fikk vite at han hadde fått en ny dame.

Så jeg forventer ikke mye her nei.

Alle må kunne forvente respekt og ærlighet fra en samboer og kjæreste.

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Dette høre veldig vanskelig ut. Min erfaring fra liknende saker er at det blir særlig vanskelig når mannen ikke ser saken slik som hans nye dame, altså deg. For det er han som må ta et tak og sette grenser mot sine eks. Det beste du kan gjøre å å ligge unna, men det er jo elttere sagt enn gjort.

Jeg foreslår at du kontakter familiekontoret eller en annen terapeut og at dere får hjelp til å løse opp i denne saken. Hvis ikke, er jeg redd den kan ødelegge forholdet mellom dere.

[Gjest Persille]

Da jeg ble sammen med han hadde det gådt halvannet år, nesten 2 år siden de hadde brutt. Og nå, når jeg og han har vært sammen i over ett år?. Da kan du kanskje regne selv.

Jeg må si meg uenig i det du sier, akkurat det når min mamma skulle hente hans sønn. Min mamma har meg og min søster. Og har vært gjennom ting hun også. Og før vi bestemte oss for at hun skulle hente var vi sikker på at dette ikke var ille. Pga mine foreldre har kjent deres sønn i ett år nå. Og har feiret jul sammen. Denne eksen hadde heller ingenting imot at min mor skulle hente han, det forklarte hun selv i tlf da hun sa alle de nedverdigende tingene til meg. Igså min mamma gikk med på gi henne tlf nr hennes så hun kunne ringe å prate litt om hun syns dette var ukonfortabelt. Men hun takket nei til alt! Argumentet hennes var da at hun ville dette for sønnen sitt beste (noe som hun heletiden bruker, som et våpen. akkurat somd e gangene hun sa; det er best for sønnen vår at du sier at du er glad i meg, sover over her, klemmer meg og trøster meg, osv osv), og fordi hun selv ville møte min sammboer. Punktum. Jeg vet at hun gjorde det for å være vanskelig.

Jeg sier bare at som mor til et barn jeg har med en eks - så ser jeg det ikke som den naturligste ting i verden at hans nye dames foreldre skal hente barnet vårt hos meg.

Du kan velge å like det eller ikke - men jeg må innrømme at jeg kan se og forstå argumentasjonen hennes på det punktet. For øvrig er jeg enige med de andre, at du må finne på noe annet om du ikke liker hans måte å takle dette på. Dersom han ikke vil endre seg, er det lite du kan gjøre.

[Moder'n-2]

Jeg sier bare at som mor til et barn jeg har med en eks - så ser jeg det ikke som den naturligste ting i verden at hans nye dames foreldre skal hente barnet vårt hos meg.

Du kan velge å like det eller ikke - men jeg må innrømme at jeg kan se og forstå argumentasjonen hennes på det punktet. For øvrig er jeg enige med de andre, at du må finne på noe annet om du ikke liker hans måte å takle dette på. Dersom han ikke vil endre seg, er det lite du kan gjøre.

Persille - Du skriver "jeg (ser) det ikke som den naturligste ting i verden at hans nye dames foreldre skal hente barnet vårt hos meg."

Hva er egentlig naturlig når et forhold går i stykker, og det sitter barn på sidelinjen? Svært lite, spør du meg! Hva du som _mor_ mener er naturlig trenger slett ikke være det som barnet ditt føler er naturlig.

Fallen Rose skriver at moren hennes kjenner gutten og at de blant annet har feiret jul sammen. Dette er ikke en tilfeldig fremmed. Det er en person som gutten kjenner, og jeg vil også anta at dette er en person gutten er komfortabel sammen med.

Jeg kan ikke se noen grunn til at gutten absolutt skulle bli hentet av faren. Etter min mening er dette enten en maktdemonstrasjon fra en kvinne som er sjalu fordi ex-en har fått ny dame, eller et fortvilt forsøk på å fortsette det psykiske grepet hun tydeligvis har på sin ex.

Generelt sett tror jeg man bør være skeptiske til kvinner som uttaler seg om hva som er best for barnet deres. De er ofte MEGET inhabile.

[Gjest Persille]

Persille - Du skriver "jeg (ser) det ikke som den naturligste ting i verden at hans nye dames foreldre skal hente barnet vårt hos meg."

Hva er egentlig naturlig når et forhold går i stykker, og det sitter barn på sidelinjen? Svært lite, spør du meg! Hva du som _mor_ mener er naturlig trenger slett ikke være det som barnet ditt føler er naturlig.

Fallen Rose skriver at moren hennes kjenner gutten og at de blant annet har feiret jul sammen. Dette er ikke en tilfeldig fremmed. Det er en person som gutten kjenner, og jeg vil også anta at dette er en person gutten er komfortabel sammen med.

Jeg kan ikke se noen grunn til at gutten absolutt skulle bli hentet av faren. Etter min mening er dette enten en maktdemonstrasjon fra en kvinne som er sjalu fordi ex-en har fått ny dame, eller et fortvilt forsøk på å fortsette det psykiske grepet hun tydeligvis har på sin ex.

Generelt sett tror jeg man bør være skeptiske til kvinner som uttaler seg om hva som er best for barnet deres. De er ofte MEGET inhabile.

Jeg har ikke sagt noenting om hva som er best for barnet - jeg har sagt noe om hva _jeg_ mener føles naturlig for meg.

Og jeg synes ikke umiddelbart den situasjonen er naturlig, så det er den delen jeg kan forstå. Resten har jeg ikke uttalt meg om...

[Moder'n-2]

Jeg har ikke sagt noenting om hva som er best for barnet - jeg har sagt noe om hva _jeg_ mener føles naturlig for meg.

Og jeg synes ikke umiddelbart den situasjonen er naturlig, så det er den delen jeg kan forstå. Resten har jeg ikke uttalt meg om...

For alle foreldre er det et varselssignal om man tenker mest på sine egne følelser, og ikke hva som er best for barnet, men antar det ikke var DET du mente.

Det er mulig du hadde litt lite informasjon før du uttalte deg (eventuelt litt _mye_ informasjon. Det _ble_ litt vanskelig å lese alt det Fallen rose skrev i første innlegg). Det har jo vist seg at moren til Fallen rose kjente gutten godt, og da burde det ikke være noen grunn til at Fallen rose' mor ikke kunne hente gutten. Ikke sant?

[Gjest Persille]

For alle foreldre er det et varselssignal om man tenker mest på sine egne følelser, og ikke hva som er best for barnet, men antar det ikke var DET du mente.

Det er mulig du hadde litt lite informasjon før du uttalte deg (eventuelt litt _mye_ informasjon. Det _ble_ litt vanskelig å lese alt det Fallen rose skrev i første innlegg). Det har jo vist seg at moren til Fallen rose kjente gutten godt, og da burde det ikke være noen grunn til at Fallen rose' mor ikke kunne hente gutten. Ikke sant?

Det handler ikke BARE om barna når foreldre går fra hverandre. Det handler om å få til en ordning som skal fungere for alle parter, ikke bare barna. Dersom moren til barna er ukomfortabel med at eksens nye dames foreldre kommer dit - så koster det lite å endre på det for at skal holde seg i trivselssonen.

Det er for meg ting det er idiotisk å bruke tid og energi på å krangle om, man må får ha en viss respekt for de voksnes følelser rundt det hele også.

[Gjest Synes ihverfall jeg.]

For alle foreldre er det et varselssignal om man tenker mest på sine egne følelser, og ikke hva som er best for barnet, men antar det ikke var DET du mente.

Det er mulig du hadde litt lite informasjon før du uttalte deg (eventuelt litt _mye_ informasjon. Det _ble_ litt vanskelig å lese alt det Fallen rose skrev i første innlegg). Det har jo vist seg at moren til Fallen rose kjente gutten godt, og da burde det ikke være noen grunn til at Fallen rose' mor ikke kunne hente gutten. Ikke sant?

Fallen Rose skriver at hennes far voldtok henne og at moren ikke ville tro henne på det.

Nok til å være skeptisk spør du meg.

[Moder'n-2]

Fallen Rose skriver at hennes far voldtok henne og at moren ikke ville tro henne på det.

Nok til å være skeptisk spør du meg.

Ærlig talt, "Synes ihverfall jeg." Det du vet om "Fallen Rose" og hennes familieforhold er noe du _kun_ har fra henne. Du vet ikke noe om omstendigheter og heller ikke noe om hvorfor moren ikke trodde datteren. Og jeg tviler sterkt på at ex-en det var snakk om i denne situasjonen hadde grunnleggende peiling på "Fallen Rose" sin familiehistorie.

Forøvrig er det ganske hårreisende å påstå at man ikke kan hente et barn fordi man i en gitt situasjon ikke trodde på sin datter!

Hva angår "Fallen Rose", så har hun og moren tydeligvis skværet nok opp til at de feirer jul sammen, og nok til at "Fallen Rose" ikke har problemer med å skulle la guttungen bli hentet av moren.