Han gikk fra meg

[Gjest frustrine]

Så bare skjedde det. Etter år med utroskap og svik, fra hans side, så velger han å gå, men ikke uten et siste stikk når det gjelder løgner. I vnter, etter familierådgivning og lange samtaler mellom oss to, så sier han at nå har han bestemt seg for at det er familien og meg han vil satse på. Så er konfirmasjone til vår eldste datter overstått på søndag, og så sier han at han går. Når jeg spør hvorfor han da sa til meg i vinter at han ville satse på meg og familien, så sier han at det var bare noe han sa for at vi skulle få en fin konfirmasjonstid....og vi har vært sammen i 20 år! Helt utrolig, jeg må ha vært bevisstløs.

[Gjest lisboa1]

Du har min største sympati, må jo være helt grusomt for deg.

Det er meg helt utrolig hvor slemme og fæle folk kan være.

Har selv vært gift i 6 år, og da vi prøvde å få barn så var han utro med en romans stripper! Og da han ble oppdaget ville han at j skulle tilig, og sa at d var fordi han følte vi krangla sånn osv, akkurat som om d kan forsvares. Jeg ville ikke, men han kjempet ikke for meg , og 3 uker etterpå drar han ned til henne igjen. likevel griner han nå når han ser meg . j har separert meg og skal flytte bare jeg nå finner en leilighet. Man sitter med så mange spørsmål, og så føler man seg så utnyttet og latterligjort og lite verdt. Men det er DE som taper på det.

[goga]

Du har min største sympati, må jo være helt grusomt for deg.

Det er meg helt utrolig hvor slemme og fæle folk kan være.

Har selv vært gift i 6 år, og da vi prøvde å få barn så var han utro med en romans stripper! Og da han ble oppdaget ville han at j skulle tilig, og sa at d var fordi han følte vi krangla sånn osv, akkurat som om d kan forsvares. Jeg ville ikke, men han kjempet ikke for meg , og 3 uker etterpå drar han ned til henne igjen. likevel griner han nå når han ser meg . j har separert meg og skal flytte bare jeg nå finner en leilighet. Man sitter med så mange spørsmål, og så føler man seg så utnyttet og latterligjort og lite verdt. Men det er DE som taper på det.

Godt å høre fra noen som er i samme båt. Vi har 2 skjønne barn, som betyr alt for meg, og jeg ville så gjerne at vi skulle holde sammen som familie til barna var blitt store...hvor er ansvarligheten og innsikt og forstålese av egne og andres verdier?

Min erfaring er at en gang utro alltid utro og løgner..

Så tenk nøye gjennom hva du gjør.

Frustrine

[jubalong70]

Godt du kan bli ferdig med ham nå, da

Neida, skjønner at det gjør vondt og at sviket blir ekstra stort. Men jeg tror du får det bra når dere får satt sluttstrek.

[Gjest frustrine]

Godt du kan bli ferdig med ham nå, da

Neida, skjønner at det gjør vondt og at sviket blir ekstra stort. Men jeg tror du får det bra når dere får satt sluttstrek.

Takk for det, men jeg fikk nok en overraskelse nå til slutt. Vi har i høst og vinter gått til familieteraput, og han har bedyret ovenfor både meg og terapeuten at forholdet var avsluttet, og at familien var viktigst. Og senest for 1- 2 måneder så ham meg inn i øynene og sa at det var meg og familien som var viktigst. Så i går, foteller han meg, med forbauselse, som om jeg burde ha skjønt det, nei de har hatt forholdet gående hele tiden, han måtte bare holde maska til etter konfirmasjonen. Og dette skal være den velansette og respekterte faren til våre to skjønne barn!

Hvordan skal jeg klare å omtale ham i positive former overfor barna?

[jubalong70]

Takk for det, men jeg fikk nok en overraskelse nå til slutt. Vi har i høst og vinter gått til familieteraput, og han har bedyret ovenfor både meg og terapeuten at forholdet var avsluttet, og at familien var viktigst. Og senest for 1- 2 måneder så ham meg inn i øynene og sa at det var meg og familien som var viktigst. Så i går, foteller han meg, med forbauselse, som om jeg burde ha skjønt det, nei de har hatt forholdet gående hele tiden, han måtte bare holde maska til etter konfirmasjonen. Og dette skal være den velansette og respekterte faren til våre to skjønne barn!

Hvordan skal jeg klare å omtale ham i positive former overfor barna?

For en drittsekk!!!!!

Hvordan du skal klare å snakke fint om han til barna? Vel, det blir nok vanskelig. Men du bør holde deg nøytral.

Sier barna noe positivt, så bare jatt med. Ellers behøver du ikke å si så mye om ham - gjør du vel?

Får du behov for å fortelle noen hvor utrolig teit han er, så er vi på DOL her vet du Barna bør i alle fall slippe å høre deg si negative ting. Barna er jo glad i faren sin, selv om han har behandlet deg dårlig.

Faren min var en dritt mot moren min, men hun var flink til ikke å klage til oss barna. Snakket hun om ham var det bare om nøytrale ting. Når jeg fortalte hvor fantastisk han var (!) sa hun noe som: "Synes du det, ja. Men det er greit." Og så var hun ferdig med det.

I ettertid ser jeg jo hvor vanskelig det må ha vært for henne. Han var en skikkelig dritt (og er til tider det fremdeles). Men det var jo ikke hennes jobb å la oss forstå det

At du klarer å se at du ikke skal sverte faren overfor barna er kjempefint, og det gjør at jeg er sikker på at du klarer det.

[Lillemus]

Takk for det, men jeg fikk nok en overraskelse nå til slutt. Vi har i høst og vinter gått til familieteraput, og han har bedyret ovenfor både meg og terapeuten at forholdet var avsluttet, og at familien var viktigst. Og senest for 1- 2 måneder så ham meg inn i øynene og sa at det var meg og familien som var viktigst. Så i går, foteller han meg, med forbauselse, som om jeg burde ha skjønt det, nei de har hatt forholdet gående hele tiden, han måtte bare holde maska til etter konfirmasjonen. Og dette skal være den velansette og respekterte faren til våre to skjønne barn!

Hvordan skal jeg klare å omtale ham i positive former overfor barna?

Hvorfor skal du omtale ham positivt overfor barna? Du skal selvfølgelig ikke rakke ned på ham, men holde deg helt nøytral.

[Gjest frustrine]

Takk for det, men jeg fikk nok en overraskelse nå til slutt. Vi har i høst og vinter gått til familieteraput, og han har bedyret ovenfor både meg og terapeuten at forholdet var avsluttet, og at familien var viktigst. Og senest for 1- 2 måneder så ham meg inn i øynene og sa at det var meg og familien som var viktigst. Så i går, foteller han meg, med forbauselse, som om jeg burde ha skjønt det, nei de har hatt forholdet gående hele tiden, han måtte bare holde maska til etter konfirmasjonen. Og dette skal være den velansette og respekterte faren til våre to skjønne barn!

Hvordan skal jeg klare å omtale ham i positive former overfor barna?

Takk! Du har selvfølgelig rett. Men det er så komplisert. Vi bor i generasjonsbolig med hans far, og nå vil han bo hos ham inntil videre, og gå inn og ut her for å være sammen med ungene. Vet ikke hva jeg skal gjøre, for jeg ønsker ikke å se ham i det hele tatt!