Han var utro...hjelp meg.det gjor saa vondt

[Gjest Odelagt]

Han venta i to dager med aa fortelle det slik at jeg kunne bli ferdig med eksamen.

Klining med eksdama i noen minutter. Joda, jeg er ikke uskyldig jeg heller, men klining eller ikke (hadde det vaert noe mer, hadde han vaert ute for lenge siden), alt jeg ser for meg er han og ei anna ei. Det ma sies da at han ikke har folelser for ex'n (vet naa faen hva jeg skal tro naa da). Da de var sammen for 2 aar siden, ble han behandla som dritt og hun var rett og slett ekkel med han. Han satt i tre timer og grein...fortalte hvor mye han elska meg, hvor glad han er i meg og dette var det jaevligste han noen gang hadde gjort. Det siste han ville var jo aa saare jenta si...blablabla....Jeg var bare helt rolig. Skreket hadde jeg gjort fra for, men jeg kjefta ikke...var bare spyid og jeavlig. Hva gjor jeg?

Selvfolglig maa han si han er glad i meg. Og greit, han var pa trynet full, men det blir for lettvindt aa si at fylla har skylda. Man maa likevel vaere to om aa rote. Det meste patetiske er at jeg hadde bare lyst aa skrike til han "Jeg elsker deg!!!", men ta det rolig...var ikke saa dum. Fortsetter jeg aa vaere sammen med han, vet han jo hvor han har meg hen, og er ikke "en gang utro, alltid utro". Etter 10 herlig, fantastiske maander, uten saa mye som en uoverstemmelse, matte han. Forbanna drittsekk. Hvordan kunne han naar han visste hvor glad jeg er ihan....

Gaar det faktisk an at han har det saa javlig naa at det ALDRI, ALDRI kommer til a skje igjen?

Hjelp meg,

det gjor saa vondt.

[Gjest følerslettesikkebra]

Hei, har opplevd omtrent akkurat det samme som deg, bare at det var dama mi som gjorde det mot meg. Hun "rota" littegranne med en fyr, og jeg fant det desverre ut bare ved en tilfeldighet. Dum som jeg var tilga jeg og nå sitter jeg igjen med svarteper etter at hun gjorde de slutt forrige uke, samt at jeg fant ut at hun fortsatt har hatt kontakt med han fyren hun rotet med. (selv om hun lovte meg at det skulle hun ikke fordi hun elsket meg, og den episoden var bare et utslag av forvirring). Og da lurer jeg selvfølgelig på om det er andre ting hun har løyet om også. Også vi hadde et flott forhold helt frem til det skjedde. Deretter ble det ikke det samme. Ble veldig usikker, og hadde vanskeligheter med å stole på henne.

Så akkurat nå så er det ikke så helt enkelt ettersom jeg sitter med den følelsen av å ha blitt bedratt og løyet til av den jeg elsket. MEN, hun holdt det som sagt skjult for meg, og derfor stoler jeg ikke på henne lenger, men typen din sa jo faktisk ifra. Og det er jo litt positivt. Han løy ikke. Det er det jeg har prøvd å fått min kjæreste (eks) til å gjøre hele tiden også, være ærlig. Uansett hva sannheten innebærer er den mye bedre enn masse løgner. Mye vondere der og da kansje, men ikke langt på nær så slitsomt å elske noen man er redd lyver til deg om ting. (Som jeg gjør nå..)Så det faktum at han fortalte deg det er jo positivt, for da er han forhåpentligvis ærlig neste gang også. Men det er jo opp til deg å vurdere. Etter min erfaring med min kjære, så vet jeg at man ikke skal stole blindt på det som blir sagt, for hun også lovet at noe slikt ikke skulle skje igjen, (og hun har heller ikke vært typen til det heller) men så har det da skjedd... Ikke til mye hjelp kansje, men jeg vet hvordan du føler det for jeg befinner meg i omtrent samme situasjon akkurat nå. Så jeg skal ikke gi deg tips i hverken den ene eller den andre retningen, men husk gjør det fryktelig vondt nå, så gjør det dobbelt så vondt den gangen det skjer om igjen. Og hva gjør du da...?

[SpeedyG]

Kjære deg,

Synes du overdriver litt.

Han var snill og ventet med å fortelle deg det til eksamen var overstått.

Bare det at han fortalte deg det og tydeligvis angret sine synder er jo et meget godt tegn.

Mange hadde nok ikke fortalt partneren om litt klining som skjedde i fylla.

Så til spørsmålet om dette er utroskap. Nei ikke etter min mening, men selvfølgelig er det dårlig gjort og noe man ikke skal akseptere.

Likevel, du sier at dette er første gangen noe slikt har hendt i forholdet deres.

Hva med å bare si til han at dette er noe du ikke aksepterer for fremtiden, men at du elsker ham og ikke vil at slike ting skal ødelegge forholdet deres.

Se ting an og skjer det igjen og igjen, så må du vurdere å sette kroken på døra.

Mvh

[Gjest himmelfareren]

10 minutter klining i fylla er ikke utroskap, det er vurderingssvikt. Vær helt sikker på at du ikke kunne gjort det samme før du eventuellt tupper han ut. Man må være såpass romslig i et forhold at det kan være lov å "drite seg ut" en gang i blant. Blir slikt en vane derimot...

[Gjest mislykket]

Jeg registrerer at du har valgt deg en kjæreste som ... om ikke direkte utro har beveget seg farlig nær... for ikke å si på... grensen.

Da spør jeg: hvorfor er du sammen med ham... gjør denne egenskapen ved ham at du er glad i ham. Jeg antar at du er glad i ham fordi han er en kjekk gutt/mann.

Ok...

Men: hva om du ser på personligheten... jeg ser jo av ditt innlegg at du er blitt svært såret. Hvordan kan du være så glad i en som sårer deg slik?

Jeg vil råde deg til 1) kutte ham ut, og finne deg en som har en viss personlighet denne gangen... eller 2) tilgi ham. For er du virkelig glad i ham... enten det nå er på grunn av hans personlighet eller bare utseendet... så må du ta HELE ham... også evt. negative sider.

Min egen erfaring er (...ikke i forhold, da - er dessverre så stygg at jeg aldri kan få meg en kjæreste...) at dersom man tilgir vinner man mye på det.

Kjærligheten overvinner alt: den blir ikke sjalu... den er ikke egoistisk.

...den seirer.

Uansett: LYKKE TIL!!!

[Bård]

Hei, har opplevd omtrent akkurat det samme som deg, bare at det var dama mi som gjorde det mot meg. Hun "rota" littegranne med en fyr, og jeg fant det desverre ut bare ved en tilfeldighet. Dum som jeg var tilga jeg og nå sitter jeg igjen med svarteper etter at hun gjorde de slutt forrige uke, samt at jeg fant ut at hun fortsatt har hatt kontakt med han fyren hun rotet med. (selv om hun lovte meg at det skulle hun ikke fordi hun elsket meg, og den episoden var bare et utslag av forvirring). Og da lurer jeg selvfølgelig på om det er andre ting hun har løyet om også. Også vi hadde et flott forhold helt frem til det skjedde. Deretter ble det ikke det samme. Ble veldig usikker, og hadde vanskeligheter med å stole på henne.

Så akkurat nå så er det ikke så helt enkelt ettersom jeg sitter med den følelsen av å ha blitt bedratt og løyet til av den jeg elsket. MEN, hun holdt det som sagt skjult for meg, og derfor stoler jeg ikke på henne lenger, men typen din sa jo faktisk ifra. Og det er jo litt positivt. Han løy ikke. Det er det jeg har prøvd å fått min kjæreste (eks) til å gjøre hele tiden også, være ærlig. Uansett hva sannheten innebærer er den mye bedre enn masse løgner. Mye vondere der og da kansje, men ikke langt på nær så slitsomt å elske noen man er redd lyver til deg om ting. (Som jeg gjør nå..)Så det faktum at han fortalte deg det er jo positivt, for da er han forhåpentligvis ærlig neste gang også. Men det er jo opp til deg å vurdere. Etter min erfaring med min kjære, så vet jeg at man ikke skal stole blindt på det som blir sagt, for hun også lovet at noe slikt ikke skulle skje igjen, (og hun har heller ikke vært typen til det heller) men så har det da skjedd... Ikke til mye hjelp kansje, men jeg vet hvordan du føler det for jeg befinner meg i omtrent samme situasjon akkurat nå. Så jeg skal ikke gi deg tips i hverken den ene eller den andre retningen, men husk gjør det fryktelig vondt nå, så gjør det dobbelt så vondt den gangen det skjer om igjen. Og hva gjør du da...?

Husk i hvert fall en ting: Det er ingen grunn til å være lei seg over at et forhold med en person som går bak ryggen på deg er over. Drittsekker dukker dessuten opp av og til - det er det ingen som kan beskytte seg mot. Selvtilliten din skal ikke få en knekk av den grunn. Uansett hvor smart/kjekk (eller hva som helst) du hadde vært: Hvis noen VIL være drittsekk, er det lite vi andre kan stille opp med.

[Bård]

Hvorfor ikke ta en lang samtale om det å forelske seg i eller bli kåt på andre mennesker, i ulike situasjoner? Gå i dere selv, og vær skikkelig ærlige på dette. Ikke vær redd for å snakke om hva det evt. er som er så farlig med utroskap. Si det rett ut hvis det handler om at dere er redd for å miste den andre. Og si hva DU hadde følt hvis DU hadde vært utro mot HAM (begge to gjør dette). Er det virkelig sånn at utroskap fra din side bare hadde vært aktuelt hvis du hadde truffet en fyr du ville satset på? Kunne det aldri vært mulig at du hadde latt deg friste til "hodeløs" sex?

Man må jo være temmelig naiv hvis man tror at tanker og følelser rundt dette ikke er en del av det livet man skal leve. Lukker man øynene for dette (evt. "Ser på det som en selvfølgelighet at den andre skal.... (fyll inn med dine egen fordommer og selvfølgeligheter her)" - ja da tror jeg man er på ville veier. I hvert fall hvis man antar at den man er sammen med har hodet sitt fyllt opp med de samme "selvfølgeligheter" og fordommer som man selv har.

Greit nok at dere kan komme til den konklusjonen at det ER en selvfølgelighet at ingen av dere heretter skal være i nærheten av å tråkke feil, og kanskje blir dere også enige om at det minste lille overtramp "selvfølgelig" medfører at forholdet er over. Men hvis dere vil at dette skal være selvfølgeligheter: Snakk om det først, og bli enige om at slik er det. Dette er "våre" selvfølgeligheter.

Det er nemlig ingen selvfølgelighet hva som er selvfølgeligheter for mennesker.

Min egen magefølelse sier at hvis et forhold ikke tåler et tilfelle av utroskap av den typen vi snakker om her (tilfeldig sex, impulsivt), da er det uansett ikke liv laga. Da har man rett og slett for lite "bakkekontakt" i forhold til hva man føler for hverandre.

[kristinek]

Jeg registrerer at du har valgt deg en kjæreste som ... om ikke direkte utro har beveget seg farlig nær... for ikke å si på... grensen.

Da spør jeg: hvorfor er du sammen med ham... gjør denne egenskapen ved ham at du er glad i ham. Jeg antar at du er glad i ham fordi han er en kjekk gutt/mann.

Ok...

Men: hva om du ser på personligheten... jeg ser jo av ditt innlegg at du er blitt svært såret. Hvordan kan du være så glad i en som sårer deg slik?

Jeg vil råde deg til 1) kutte ham ut, og finne deg en som har en viss personlighet denne gangen... eller 2) tilgi ham. For er du virkelig glad i ham... enten det nå er på grunn av hans personlighet eller bare utseendet... så må du ta HELE ham... også evt. negative sider.

Min egen erfaring er (...ikke i forhold, da - er dessverre så stygg at jeg aldri kan få meg en kjæreste...) at dersom man tilgir vinner man mye på det.

Kjærligheten overvinner alt: den blir ikke sjalu... den er ikke egoistisk.

...den seirer.

Uansett: LYKKE TIL!!!

Kjære deg!

Det var da fryktelig så selvmedlidende du var? Ingen er da så stygge at de ikke kan få seg en kjæreste....? Håper for din del at det var ment som en spøk, hvis ikke tror jeg nesten at jeg må tilby deg et selvtillitskurs

Mvh

[Gjest mislykket]

Kjære deg!

Det var da fryktelig så selvmedlidende du var? Ingen er da så stygge at de ikke kan få seg en kjæreste....? Håper for din del at det var ment som en spøk, hvis ikke tror jeg nesten at jeg må tilby deg et selvtillitskurs

Mvh

Om du har erfaring med hvordan det er igjennom 28 år å ha blitt spottet og hånt av samtlige jenter / kvinner jeg har møtt pga. mitt angivelig ekle utseende, kan du kanskje hjelpe meg?

*s*

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Det er forståelig at du har det har det vondt etter en sånn avsløring.

Du er god til å beskrive hva som har hendt og hvordan det virker på deg. Og nå lurer du altså på om det kommer til å skje igjen?

Den viktigste personen å stille det spørsmålet til er kjæresten din.

Ta intiativ til en skikkelig prat om saken. Begynn med deg selv, (for å ikke få han i forsvar med en gang) og fortell hva du er engstelig for.

Det viktige er ikke å forhøre han i detaljer om hva han har gjort, men å sjekke etter, ved å lytte til hva han ønsker og vil med dere to. Om han er til å stole på for deg.

Det er det viktigste i alt samliv, å ha tillit til hverandre.

[Gjest vinniegirl]

Jeg rota med en gutt,men s jeg var sammen med en annen.

Det gjorde så utrolig vondt for meg etterpå.Jeg angret som en hund og lovet han og meg selv at dette skulle aldri skje igjen. Det trodde jeg på selv også.

Et par måneder senere så møtte jeg samme gutten igjen,vi hadde sex med klærne på (hvis du skjønner hva jeg mener?)

Så som svar på spørsmålet ditt.....Om det går an å ha det så vondt at det aldri skjer igjen: Det tror jeg bare tiden vil vise.

[Gjest Huffåhuff]

Jeg rota med en gutt,men s jeg var sammen med en annen.

Det gjorde så utrolig vondt for meg etterpå.Jeg angret som en hund og lovet han og meg selv at dette skulle aldri skje igjen. Det trodde jeg på selv også.

Et par måneder senere så møtte jeg samme gutten igjen,vi hadde sex med klærne på (hvis du skjønner hva jeg mener?)

Så som svar på spørsmålet ditt.....Om det går an å ha det så vondt at det aldri skjer igjen: Det tror jeg bare tiden vil vise.

Interessant å lese det du skreiv, ettersom jeg befinner meg i akkurat samme situasjon, og vet ikke riktig helt hva jeg skal gjøre...

Har du fortalt det til ham? Er du fortsatt sammen med ham? Eller tror du dette bare var underbevissthetens måte å si til deg at du egentlig ville ut av forholdet?

Er meget forvirret og vil gjerne ha råd fra noen som har vært i samme situasjon.

-SD-

[Gjest Vinniegirl]

Interessant å lese det du skreiv, ettersom jeg befinner meg i akkurat samme situasjon, og vet ikke riktig helt hva jeg skal gjøre...

Har du fortalt det til ham? Er du fortsatt sammen med ham? Eller tror du dette bare var underbevissthetens måte å si til deg at du egentlig ville ut av forholdet?

Er meget forvirret og vil gjerne ha råd fra noen som har vært i samme situasjon.

-SD-

Jeg er fremdeles sammen med samboeren min.Og ja,han vet alt sammen. Det har lenge knirket i forholdet vårt.

Vi har vært samen i 7 år,så jeg tror det er spenningen og smigeren over å vite at en fremdeles har draget som ledet meg dit.