Symptomer før fødselen

[Niffi]

Hei, hei.

Jeg hadde bare et spørsmål til dere som har født; hadde dere noen symptomer / kjennetegn i tiden rett før dere fødte?? Jeg er i uke 34 nå, og er VELDIG spent på fødselen (se: GRUER meg nå)!!!!

Har dere kanskje noen gode tips til å ta med seg nå de siste ukene, og inn i fødselen??????

Veldig, veldig takknemlig for svar!!

Ha en fortsatt god kveld!

Niffi

[Linnea78]

Hvis det er din førstefødte, kan det være lurt å tenke at du helt sikkert kommer til å gå over tida. Ganske vanlig det. Selv var jeg overbevist om at frøken skulle komme ei uke etter termin, og fødselen startet på dag 8.

Ikke planlegg for mye ang fødselen. Ta det som det kommer. Prøv å slapp av masse i dagene før termin, for det kan være ganske anstrengende på sykehuset.

Pakk med saker du trenger i godt tid, ta med litt til pappaen også. Vi gjorde den tabba nemlig at vi ikke pakket ned noe til barnefaren, har nesten en time kjøring til sykehuset, så det var litt kjipt...

Tenker det kommer til å gå kjempefint for deg jeg! Lykke til i ukene som kommer, og husk å kose deg med magen, plutselig er den vekk. :-) (Da har du jo noe helt annet å kose med).

[jubalong70]

Mine fødsler har startet veldig forskjellig.

Med nr 1 så fikk jeg kjempevondt i magen mens jeg var ute og handlet på lørdag ettermiddag. Kom meg hjem og tok det med ro.

På natt til mandag gikk vannet plutselig.

Jeg vet ikke om det magevondtet hadde noe med saken å gjøre, men jeg aner virkelig ikke hvorfor jeg fikk slik vondt. Har aldri hatt det før og aldri siden.

Med nr. 2 fikk jeg ikke noen andre forvarsler enn at riene startet. Jeg var ikke i tvil om at det var rier. De kjentes helt anderledes enn de kynnerene jeg hadde hatt.

Med nr. 3 skjønte jeg ikke helt hva som skjedde. Jeg hadde hatt mye kynnere med ham også, men sånn gradvis så gikk kynnerene over til å bli rier. Men jeg skjønte det ikke før det hadde gått ganske lang tid.

Var mye på DOL den kvelden

Selve fødselen er veldig spennende! Det er utrolig hva kroppene våre klarer å få til. Spennende å følge med på hvordan riene endrer seg, og hvordan det faktisk kjennes ut å presse ut dette mirakelet av et barn. Jeg skal ikke lyve - det kjennes ikke godt ut Men samtidig så kjennes det ikke så vondt som jeg hadde trodd før jeg hadde født.

Før jeg hadde født syntes jeg det virket fullstendig naturstridig at et barn med et hode som var ca. 35 cm i diameter skulle presses ut av meg!!! Men det går! Og det er helt utrolig!

Du har en spennende reise foran deg. Og vi gleder oss til å høre hvordan det går

[Gjest kvinne 46]

Har ikkje hatt noko tegn på at fødsel nærma seg. Det starta med lette rier ved dei fleste av fødslane mine, og det gjekk lang tid før dei vart kraftige. Ein gong gjekk vatnet. Då blei eg satt på drypp. Då hadde eg berre 43min. med rier før jenta blei fødd. Ein anna gong tok det 4t. Så det varierer frå gong til gong. Også opplevelsen av fødslane har vore forskjellig.

Ønsker deg lykke til. Stort å halde den lille i armane :-)

[simane]

Det eneste tegnet jeg hadde var at slimproppen gikk. Jordmoren jeg gikk hos sa at de fleste føder innen ca 2 uker etter at den går og det stemte med meg. Nøyaktig 2 uker senere gikk vannet helt uten forvarsel. Jeg ble satt i gang et par dager senere fordi jeg ikke fikk rier og fødte dagen etter igangsetting.

I tiden fremover bør du slappe av og nyte den siste tiden i "frihet". Prøv å få masse søvn og samle krefter til den store dagen. Det kommer til å gå kjempefint!!! Lykke til med fødselen!!!

[Niffi]

Kjære dere.

Tusen takk for fine svar :-)

Det er utrolig godt å ha muligheter til å henvende meg hit til dere på Dol.

Ha en fortsatt kjempefin kveld!!

Klem fra Niffi

[Gjest togli]

Første fødsel starta med at slimproppen og vannet gikk når jeg satt på do på natta. Jeg skjønte ikke hvorfor jeg ikke stoppa å tisse (trøtt;-)). Gjett om det var ei som våkna når ho skjønte hva som skjedde;)

Vi dro rett til sykehuset og seks timer etterpå begynte riene. Tre timer etter lå babyen i armene mine. Fantastisk! Du kan glede deg:)

[Niffi]

Første fødsel starta med at slimproppen og vannet gikk når jeg satt på do på natta. Jeg skjønte ikke hvorfor jeg ikke stoppa å tisse (trøtt;-)). Gjett om det var ei som våkna når ho skjønte hva som skjedde;)

Vi dro rett til sykehuset og seks timer etterpå begynte riene. Tre timer etter lå babyen i armene mine. Fantastisk! Du kan glede deg:)

Tusen takk for svar, togli.

Spesielt det siste du skrev; at jeg kunne glede meg :-) (må innrømme at jeg er litt engstelig for fødselen, ja...)

Ha en fortsatt kjempefin kveld.

Niffi

[Gjest togli]

Tusen takk for svar, togli.

Spesielt det siste du skrev; at jeg kunne glede meg :-) (må innrømme at jeg er litt engstelig for fødselen, ja...)

Ha en fortsatt kjempefin kveld.

Niffi

Det er naturlig å engste seg for fødselen. Hadde nesten vært rart om man ikke gjorde det... På slutten var jeg likevel så "klar" for å føde at jeg bare ville ha ungen ut uansett;)

Ha en fin kveld:)