sex , nærhet og graviditet

[baby-san]

Hei alle sammen,

Jeg begynte å tenke litt mer om det hva skjer med sexlivet til gravide, eller generelt nærheten som vi alle trenger spesielt i denne tiden. Har ingen gode erfaringer selv, dessverre, vår sexliv eksisterer rett og slett ikke nå lenger. Og dette gjør meg veldig trist.( skrev litt om det i svarene på inlegget til Vekten87). Jeg lurer på om det er vanlig problem, opplever mange slike ting , eller er de bare vi få ( forhåpentligvis ) som sliter med det? Det går jo an å leve uten sex , for vår skyld da, men hvordan er det med menn? Hvorfor forsvinner den nærheten som vi trenger så ? Er det rett og slett våre kropper som ikke er så fine eller sexy lengre, eller hva?

Jeg kan ikke skjønne det hele, ut i fra de svarene som man kunne lese ser det ut som det er flere som opplever sexlivet på samme måte, og det er folk som nytet det før graviditeten, var i lykkelige parforhold og babyene er ønsket og velkommen. Hva skjer med oss?

[Gjest Mener nå jeg]

Vi hadde samme sexliv under graviditet som før jeg ble gravid. Sex daglig. Men samboeren min syntes jeg var supersexy som gravid da. Men jeg vet at en kompis av ham sa at han ikke tente på dama da hun var gravid. Mest fordi hun la på seg 30 kg.

Jeg trente så å si hver dag (syklet, gikk lange turer o.l) og la bare på meg 7 kg., så jeg ser ingen grunn til at samboeren min ikke skulle tenne på meg mer. Og jeg fikk all den kosen og nærheten jeg trengte. Men selvfølgelig, om du har forandret deg til ei som bare tenker og snakker baby, synes jeg ikke det er så rart om sexlivet dabber av. Det er viktig å være kjærester også, ikke bare kommende foreldre.

[baby-san]

Vi hadde samme sexliv under graviditet som før jeg ble gravid. Sex daglig. Men samboeren min syntes jeg var supersexy som gravid da. Men jeg vet at en kompis av ham sa at han ikke tente på dama da hun var gravid. Mest fordi hun la på seg 30 kg.

Jeg trente så å si hver dag (syklet, gikk lange turer o.l) og la bare på meg 7 kg., så jeg ser ingen grunn til at samboeren min ikke skulle tenne på meg mer. Og jeg fikk all den kosen og nærheten jeg trengte. Men selvfølgelig, om du har forandret deg til ei som bare tenker og snakker baby, synes jeg ikke det er så rart om sexlivet dabber av. Det er viktig å være kjærester også, ikke bare kommende foreldre.

Hei, og takk for svar,

Graviditeten varer jo ca 40 uker, så det hadde vært ganske kjedelig å snakke kun om dette hele tiden. Vi har også en del andre ting å drive med, og samtaler handler om babyen i ganske liten grad akkurat nå. Er nå kommet halvveis, 20 uker, og lagt på meg 4 kg inntil nå, så det er nok ikke så mye som 30 kg hos dine bekjente. Vi hadde veldig god sexliv før jeg ble gravid, det skrev jeg også i svar til forrige innlegg her, så sjønner ikke at 4 kg ekstra skulle spille så stor rolle. Det er nok noe annet som jeg ikke klare å finne ut hva det er, dessverre.

[jubalong70]

For noen menn blir kvinnen litt mer "hellig" under svangerskapet. Hun ruger på barnet og er liksom ikke noen "hore" lenger - om du skjønner hva jeg mener.

Det at de trekker seg unna nærheten er vel at de er redd for å bli opphisset. Noen kan føle at opphisselse over en gravid kropp er litt "synd". Tror dette er litt ubevisst hos noen.

For kvinnen er det gjerne hormonene som spiller inn. I tillegg til at vi plutselig også ser oss som mødre. "Vitsen" med sex har jo blitt borte - sånn rent evolusjonsmessig. Vi er jo befruktet og trenger derfor ikke sæden lenger for å formere jorden.

At vi likevel trenger nærhet kan jo ikke mannen forstå De er jo som kjent lite flinke til å ta hint.

[baby-san]

For noen menn blir kvinnen litt mer "hellig" under svangerskapet. Hun ruger på barnet og er liksom ikke noen "hore" lenger - om du skjønner hva jeg mener.

Det at de trekker seg unna nærheten er vel at de er redd for å bli opphisset. Noen kan føle at opphisselse over en gravid kropp er litt "synd". Tror dette er litt ubevisst hos noen.

For kvinnen er det gjerne hormonene som spiller inn. I tillegg til at vi plutselig også ser oss som mødre. "Vitsen" med sex har jo blitt borte - sånn rent evolusjonsmessig. Vi er jo befruktet og trenger derfor ikke sæden lenger for å formere jorden.

At vi likevel trenger nærhet kan jo ikke mannen forstå De er jo som kjent lite flinke til å ta hint.

Tusen, tusen takk jubalong70

det er mye sant i det du skriver, selv om jeg har aldri tenkt på det.. det er nok mange kvinner som vil først og fremst prøve å finne årsaken i seg selv eller kroppen sin, uten at de er klar over at det kan noe ubevisst fra begge sider..

[jubalong70]

Tusen, tusen takk jubalong70

det er mye sant i det du skriver, selv om jeg har aldri tenkt på det.. det er nok mange kvinner som vil først og fremst prøve å finne årsaken i seg selv eller kroppen sin, uten at de er klar over at det kan noe ubevisst fra begge sider..

Ja, det er kjempelett å lete etter feil hos seg selv.

3 svangerskap har lært meg litt av hvert

[minelli67]

Hei på deg..;-))

Jeg må si du er uheldig med hvordan din partner behandler deg, når du er gravid med hans barn også..

Min kjære, kan ikke få gjort nok, for å hjelpe meg, han gnir meg på ryggen, masserer føttene mine hver kveld, og hjelper meg med det jeg trenger hjelp til.

Og er så øm og kjælen og vi har like god sex fortsatt;-))

Og han er støttende og oppmuntrende, når jeg føler meg stygg, feit og klumpete og ikke noe å se på..

Og han sier da; at han blir bare mere og mere glad i meg, fordi jeg bærer på vårt barn.. Og at jeg er verdens mest sexy og vakkreste gravide kvinne..;-)))

Og at jeg er det beste som har skjedd ham...

Og han har addoptert vesla mi, ifra ett annet forhoold, der faren stakk etter noen mnd, til USA.

Og han sier vi er en herlig og lykkelig familie, som venter på barn nr 2.;-))

Og jeg er verdens lykkeligste jente, selv om jeg gruer meg til fødselen og med mine tidligere erfaringer, (se litt lengre ned)

men jeg må si at han hjelper meg til å glemme en del av det..;-)))

Så jeg håper din kjære kan få seg ett tupp bak, og innse at det er hans barn, og du er moren som bærer på det, og trenger derfor støtte og oppmuntring....

[baby-san]

Hei på deg..;-))

Jeg må si du er uheldig med hvordan din partner behandler deg, når du er gravid med hans barn også..

Min kjære, kan ikke få gjort nok, for å hjelpe meg, han gnir meg på ryggen, masserer føttene mine hver kveld, og hjelper meg med det jeg trenger hjelp til.

Og er så øm og kjælen og vi har like god sex fortsatt;-))

Og han er støttende og oppmuntrende, når jeg føler meg stygg, feit og klumpete og ikke noe å se på..

Og han sier da; at han blir bare mere og mere glad i meg, fordi jeg bærer på vårt barn.. Og at jeg er verdens mest sexy og vakkreste gravide kvinne..;-)))

Og at jeg er det beste som har skjedd ham...

Og han har addoptert vesla mi, ifra ett annet forhoold, der faren stakk etter noen mnd, til USA.

Og han sier vi er en herlig og lykkelig familie, som venter på barn nr 2.;-))

Og jeg er verdens lykkeligste jente, selv om jeg gruer meg til fødselen og med mine tidligere erfaringer, (se litt lengre ned)

men jeg må si at han hjelper meg til å glemme en del av det..;-)))

Så jeg håper din kjære kan få seg ett tupp bak, og innse at det er hans barn, og du er moren som bærer på det, og trenger derfor støtte og oppmuntring....

Takk for svaret

Ja, heldig du da ser ut at det er bare meg som sliter sånn her..alle har flotte partnere, fantastisk sexliv og føler seg elsket og i vare tatt...