Spørsmål om tilgivelse og negative følelser

[Gjest Lois_lame]

Dette innlegget vil bli rimelig "svevende" fordi jeg for det første ikke helt vet hva det er jeg prøver å formidle eller hva jeg lurer på. Opplevd at det sjelden kommer noe godt av sinne og bitterhet endog å fokusere på vonde negative ting for det vokser på en måte.Uansett om årsakene til de negative følelsene er både forståelig og rettferdig og normale.

Jeg opplever også at jeg har det bedre i de periodene jeg klarer å ha fokus på de positive tingene.For meg har feks tidligere forsøk på terapi/ selvhjelpgrupper medført fokus på vonde ting og ledet meg over til den "mørke siden" .Da kommer følelser som smerte/frykt/sinne/bitterhet frem igjen og alt som medfører med det.

Har bestemt meg for å tilgi en person som har gjort noe forferdelig mot meg.Mests for min egen del og for å hele meg selv og samtidig på en måte frasi meg muligheten til å være bitter eller sint eller hate noen.Det ødelegger bare en selv og man blir dønn ulykkelig av det. Uansett om man har god grunn til å være sint og hate noen så hjelper det ikke.

har blitt litt oppgitt over noen nettvenner som tror på psykiatrien så utrolig sterkt og at deres måte å takle ting på er det riktige.Prøvd det og etter mye prøving og feiling føler jeg at jeg har funnet den riktige måte å takle mine demoner.Hvis psykiatrien hjelper så mange hvorfor forblir mange av de i hjelpeapparatet så lenge og blir kronikere.Ikke blir de noe lykkeligere heller.

Det å feks gå til kjernen av hvem er jeg og hvilke verdier har jeg og å så godt som mulig leve i takt med de og ikke på tvers av de.Det er viktig å kunne se seg i speilet og være fornøyd med det man ser,da snakker jeg ikke fysisk

Hehe,jeg høres ut som en sånn new age alternativ guru.Det er menneskelig med disse negative følelsene og ingen er perfekte som sagt.Men er det ikke riktig å ha som mål og ikke la de negative følelsene dominere.

[Gjest annonnymm]

Hei, kjenner meg igjen i innlegget ditt. Det er veldig viktig å tilgi, nettopp for sin egen del. Noen ganger må man bare akseptere at den personen som har forårsaket deg smerte ikke kommer til å forstå din side av saken. Hvis man klarer å akseptere det samt tilgi denne personen pga av det han/hun gjorde så har man kommet langt. Noen mener til og med at man skal takke personer som har gjort deg vondt fordi de har utfordret samt lært deg noe om mennesker og livet. Jeg mener dog at de erfaringer man gjør skal gjøre deg sterkere, ikke motsatt. Du har blitt en sterkere person av å ha gått gjennom noe som har vært vanskelig for deg. Og det er bra! Pass bare på at du ikke blir kynisk men tør å åpne deg igjen, nå med bedre erfaring og større kjennskap til menneskenaturen. For vi er jo alle mennesker, tross alt. Lykke til, jeg sliter selv med depresjoner og det er noe forferdelig hærk! Har lært meg hvem jeg er og hva jeg vil, og når man da får satt mål og ta små skritt av gangen så går det faktisk ganske bra. Med mye hjelp fra gode venner, selvsagt. Du trenger ikke folk som sårer deg og du trenger heller ikke omgås mennesker som gjør deg vondt!

God sommer!