Problemer i parforholdet

[Gjest parproblemer]

Hei. Vi er et samboerpar som sliter med et par ting. Han(M) har et problem med sterk sosial angst. Hun(F) sliter med tillitsproblemer. Det konkrete problemet vi gjerne vil ha hjelp til, er å vise forståelse for hverandres problem, og kanskje klare å kommunisere bedre. F må klare større sosiale sammenkomster alene, som feks. bryllup, konfirmasjoner, foreldremøter, 17.mai, dugnader, generelle møter og litt større familieselskaper. Det må da forklares hvorfor ikke M er der. F har forståelse for dette, iom at M har et sosialt problem med sterke fysiske reaksjoner. Han har tidligere søkt hjelp for dette, men det har ikke hjulpet. M har mange kamerater, som han gjerne vil holde kontakten med. Disse drar ofte på byen, og M har et ønske om å ha muligheten til å være med dem ut for å feste. Dette er et problem for F, som har problemer med tillit på grunn av ting som har skjedd tidligere i livet. F har foreslått å jobbe med dette, og sakte men sikkert øke tilliten i forholdet. M er ikke interessert i dette, og mener at det er et problem F får løse på egen hånd. M har selv vist tillit til F, og har ikke noe problem med å tillate eventuelle turer på byen eller jenteturer til Danmark. Dette blir ikke oppfattet positivt av F, heller tvert i mot. Problemstillingen har vært oppe til diskusjon flere ganger, men resulterer som regel med at M ikke vil snakke om det/trekker seg unna/går og legger seg fordi han mener at diskusjonen ikke fører noe sted. Dette fører til at ting ikke blir snakket om, men bare fortiet, gjerne etterfulgt av surmuling og taushet fra Ms side. F føler at hun ikke blir hørt eller forstått, derfor reagerer hun noen ganger med å bli verbalt aggresiv. Vi har ingen felles barn, men begge har barn fra tidligere forhold. Fs barn bor sammen med oss, Ms barn kommer annenhver helg. Vi håper at vi kan få noen synspunkter på dette.

[Clue1365380406]

Jeg vet ikke om jeg forstår dette helt.

F har serk sosial angst, som medfører at han ikke kan være med på foreldremøter, dugnader, og annet som har med dagliglivets samlinger å gjøre, men denne angsten er borte når det gjelder å dra ut på byen, hvor det gjerne er flere folk samlet?

[Gjest]

Jeg vet ikke om jeg forstår dette helt.

F har serk sosial angst, som medfører at han ikke kan være med på foreldremøter, dugnader, og annet som har med dagliglivets samlinger å gjøre, men denne angsten er borte når det gjelder å dra ut på byen, hvor det gjerne er flere folk samlet?

Hei, og takk for svar. Ja, det er slik det er. Han føler seg komfortabel med vennene sine, og har ikke noe problemer med å være ute på byen. Heller ikke noe problem å snakke med nye mennesker ute på byen, men da er det jo som regel alkohol inn i bildet. Kanskje det er alkoholen som tar bort angsten? Jeg vet ikke.

[fremtidsrettet]

Hei, og takk for svar. Ja, det er slik det er. Han føler seg komfortabel med vennene sine, og har ikke noe problemer med å være ute på byen. Heller ikke noe problem å snakke med nye mennesker ute på byen, men da er det jo som regel alkohol inn i bildet. Kanskje det er alkoholen som tar bort angsten? Jeg vet ikke.

Synes dette høres ut som et håpløst forhold. Hvis de ikke vil det samme og drar i hver sin retning vil det før eller siden skjære seg. Sosial angst er det mulig å gjøre noe med.Et voksent menneske som ikke vil gå på foreldremøter og bruker dette som grunn har funnet seg en kjekk unnskyldning til å slipp å følge opp barna sine ! Når han kan dra på byen blir jeg veldig i tvil om hvor sterk denne angsten eg. er. Men festing er jo uforpliktende moro. Foreldremøter er forpliktende og da blir man avslørt hvis mna ikke kan / vil . Klart det er tøft å bli avslørt ! Her trengs terapi hvis ønsket er å fortsette sammen.

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Slik du beskriver situasjonen dere er i, tenker jeg at dere har mye å slite med hver på deres kant. Og da skal det ofte ikke så mye til før samspillet blir dårlig. For når hun sliter med tilliten til han, og dere ikke klarer å snakke godt sammen om dette, da blir det selvsagt vanskelig. Og når han har sosial angst som hindrer han i delta sammen med deg ute, antar jeg at du ofte føler deg alene i forholdet.

Men jeg antar at det må være mye som også binder dere sammen. Gjør mer av det som holder dere sammen, er mitt råd. Ikke bare plikter og oppgaver hjemme, men heller det som dere liker godt og slapper av med. Hva gjør dere glade sammen?

Jeg vet ikke hvor mye hjelp dere har søkt for det dere slier med. Men jeg vil anbefale dere som par å¨kontakte en parterapeut. Det kan sette dere på sporet tilo å få et bedre samspill med hverandre. Da kan dere gå mer grundig til verks og ta for dere punkt for punkt som du skriver her, og snakke mer grundig om sakene.

Ellers er det hos dere som for alle andre par, mye kan man ikke endre på eller justere. Kunsten å leve sammen er også å godta hverandre slik dere er, og forsøke å se bort fra dere misliker hos den andre.

LYkke til!