To år siden brudd-sliter fortsatt

[tutti2]

For to år siden brøt jeg med eks. Forholdet vårt var mer søskenforh. enn kjærsteforh.Det var lite nærhet og sex for og si det sånn. Vi har to barn sammen. Jeg brøt ut og flyttet for meg selv da jeg møtte en på jobben som hadde

et likt forhold som meg, han savnet også nærhet og følte at mye manglet.

Eks og jeg er gode venner idag og bor nær hverandre.

Har ungene like mye hver og det går veldig bra med de.

Jeg har nå for 3 gang brutt med min nye kjærste grunnet dårlig samvittighet overfor eks og ungene. Alt går jo bra med eks og vi samarbeider utrolig fint, men alikevel sliter veldig med dårlig samvittighet. Når jeg nå er alene savner jeg min kjærste jeg brøt med. Flere ganger tror jeg kanskje jeg burde gi eks og barna en ny sjangs,

men når vi er sammen, på turer og slikt, er det jo ingenting annet der enn vennskap.

Er redd for at dersom vi prøver på nytt og det ikke går blir det værre for ungene.

Hvorfor er dette så vanskelig ? Hvorfor kommer jeg aldri videre?

Hvorfor så dårlig samvittighet. Mange ekteskap skjer jo som dette og livet går bra alikevel ? Kjærsten jeg brøt med hadde ingen barn og har ønsket det lenge. Fikk litt hetta da med tanke på mine og våre barn. Men det er jo vanlig det også idag og ting går seg til. Men alikevel, klarer jeg ikke bli ferdig. Det var så nedtur og ikke klare A4 familien og barn med to fedre er så feil for meg. Hvorfor tenker jeg slik?

Føler meg så annerledes. Andre takler slike skilmisser bra, men jeg, etter 2 år er ennå ikke ferdig. Noen råd? Noen som har vært i samme situasjon ?

Han jeg brøt med nå sitter fortsatt på gjerde og venter på meg. Venter på at jeg får tenkt ferdig. Utrolig at han orker vente og ikke har gitt opp for lengst.

Savner han veldig, men må nå ha en periode for meg selv og tenke gjennom tingene.

Jeg må jo en gang få tatt en avgjørelse! Hjelp!!

[Gjest ferdig med slitet.]

Hei.

Er ikke lett å finne noe svar,når man sitter med dårlig samvittighet.

Tror nok at du heller må ligge din dårlige samvittighet tilside,å tenke at å bryte

med din x var helt rett.

Du skriver jo at dere levde i bror/søs forhold.Og det er jo ikke akkurat

et drømme forhold.

Ellers har jeg vært igjennom samlivsbrudd selv å det er helt

normalt å ha tanker om at man ikke fikset a4 livet.

Forhold med min x har vært over i lang tid,like lenge som ditt

å litt til.Og jeg har ikke funnet noen ny samlivspartner,så om

du har dårlig samvittighet for at din x sitter på gjerde å venter.

Kan du heller prøve å tenke at han faktisk vil bruke noe tid på å

komme over bruddet,starte på nytt, også finne en en ny.

Har erfart selv at det verste faktisk er å innse at man må begynne

livet på nytt.

Og da må du som jeg skrev tidligere ligge vekk den dårlig samvittighet

å fokusere på det du har,å glede deg over det.

Tror nok det vil bedre mye.

Men tenk nå heller at det gjør ikke 50% av landets befolkning heller.