Hadde dere satt pris på informasjon om utroskap?

[Gjest vet ikke...78]

Vil det være grusomt av meg å sladre til en dame at mannen hennes har vært utro...? Jeg synes synd på henne... men samtidig. De har vært gift i 20 år, de har barn sammen. Han er en respektert og populær borger i et lite bygdesamfunn.

[Dorthe]

Jeg hadde ikke sagt noe. Enten så tror hun at du lyver og blir forbannet på deg ellers så vet hun om det og blir forbannet for at du også vet det.

[Mista nikket]

Jeg ville ha likt å få greie på det. For en får greie på det til slutt og da er det bittert å vite at mange hadde visst om det. Er du at på til en god venninne og ikke forteller det, hadde jeg syntes det var dårlig gjort. Men det er meg. Jeg kan ikke svare på hva andre vil ha av informasjon. For alt du vet er hun kanskje klar over det og velger å overse det.

[trissie]

Jeg synes ikke du skal fortelle henne det!

Hvis du er nær nok i relasjon til en av partene kan du foreta deg noe. Men det bør være direkte til han!

Hvis han fortsatt er glad i sin kone, så kan det være viktig å gi han sjans til å komme på banen. Hvis hans kone er glad i han er det minst like viktig å gi han mulighet til å rette opp i dette.

Noe av det viktigste i et utroskaps-forhold er å få den utro til å innse hvor svikefullt de opptrår, gjøre noe med seg selv i stedet for å skade den andre.

Og så er det noe som er viktigere enn alt annet, hvis han våkner opp, å kunne be om tilgivelse på en skikkelig måte. Så kan hun velge hva hun vil. Det kan også være ting hun kan se hoe seg selv?

Ikke noe av dette vil du oppnå ved å fortelle kona om saken.

[Gjest kvalmt]

Jeg hadde kuttet slike som deg ut for godt om du hadde fortalt om min partners utroskap. Det har du ikke noe med. Kombinasjonen av sladder og moralisme er kvalmende!

[Gjest klovnefisk1]

Blir det noe mindre synd på henne hvis du forteller det? Jeg ville ikke sagt noe, det er ikke din sak. Du kan ikke vite at hun ikke vet.

[jubalong70]

Føler du behov for å si noe, så si det til ham.

Si at du vet hva han gjør og at du ikke er den eneste som vet det.

[mrxx]

Det hadde jeg ikke blandet meg inn i. Man vet aldri hvordan dette er, for alt du vet så kan hun bli lyn forbannet på deg og han kan få lov til det også. Her ligger det svært mange feller du går i.

Uansett hva du gjør og ikke gjør så blir noen forbannet. Men jeg hadde ikke godtatt at noen ble forbannet på meg for andres utroskap. De hadde fort gått på hue ut gjennom døra.

[Gjest vet ikke....78]

Jeg synes ikke du skal fortelle henne det!

Hvis du er nær nok i relasjon til en av partene kan du foreta deg noe. Men det bør være direkte til han!

Hvis han fortsatt er glad i sin kone, så kan det være viktig å gi han sjans til å komme på banen. Hvis hans kone er glad i han er det minst like viktig å gi han mulighet til å rette opp i dette.

Noe av det viktigste i et utroskaps-forhold er å få den utro til å innse hvor svikefullt de opptrår, gjøre noe med seg selv i stedet for å skade den andre.

Og så er det noe som er viktigere enn alt annet, hvis han våkner opp, å kunne be om tilgivelse på en skikkelig måte. Så kan hun velge hva hun vil. Det kan også være ting hun kan se hoe seg selv?

Ikke noe av dette vil du oppnå ved å fortelle kona om saken.

Var bare en ide jeg lekte med, men dere har rett. Det fører ingeting godt ut av å fortelle henne dette. Jeg kjenner han, men ikke kona. Han har sagt til meg at hun er mistenksom og ikke stoler på han, men at hun også har god grunn til å ikke stole på han. Den dårlige samvtiggheten for han bære selv.

[Gjest EvyM]

Jeg ville visst det hvis det gjaldt meg selv og mitt forhold. Men jeg ville ikke vært den som skulle si fra.... Hadde i så fall sagt i fra til mannen først at jeg visste det og vurderte å si det.

[Icora Panter]

Jeg hadde blitt sur om andre viste og ingen fortalte meg det!! Dobbelt svik ville det blitt da..

[Sofline]

Jeg hadde blitt rasende på venner, naboer osv. om jeg fant ut at mannen min var utro, og at alle hadde visst det unntatt jeg.

[Gjest vet ikke....78]

Jeg hadde blitt sur om andre viste og ingen fortalte meg det!! Dobbelt svik ville det blitt da..

Nå har jeg aldri snakket med konen hans. Synes det bare er veldig drastisk å rote meg borti samlivet deres. Tror det bare er jeg som vet om at han har vært utro. Han innrømmet det ovenfor meg på en fest en gang. Pratet i timesvis om sin dårlige samvittighet og hvordan denne ungjenten hadde satt han i fyr og flamme, hvor grei og pen hun var.

[idefixa]

Hvis jeg visste at en nær venn ble bedratt, ville jeg sagt det. Jeg ville derimot ikke blandet meg inn om jeg ikke kjente de noe særlig....

[Icora Panter]

Jeg hadde kuttet slike som deg ut for godt om du hadde fortalt om min partners utroskap. Det har du ikke noe med. Kombinasjonen av sladder og moralisme er kvalmende!

Så selv om da evt fler i din omkrets viste at din partner var utro, så ville du ikke at de skulle sagt noe til deg?

Jeg mener det ikker sladder om en venninnen hadde fortalt meg at min samboer hadde en annen. Jeg ville helst vist det! Ikke blitt bedratt og lurt.

[Icora Panter]

Nå har jeg aldri snakket med konen hans. Synes det bare er veldig drastisk å rote meg borti samlivet deres. Tror det bare er jeg som vet om at han har vært utro. Han innrømmet det ovenfor meg på en fest en gang. Pratet i timesvis om sin dårlige samvittighet og hvordan denne ungjenten hadde satt han i fyr og flamme, hvor grei og pen hun var.

Trodde dette var snakk om en venninne av deg.. Kjenner du dem lite, i vertfall henne. Så burde du vel ikke si noe kanskje.

[ball1365380555]

Selvfølgelig skal du sladre om det! Men gjør det for all del kun når dere er alene. Jeg opplevde det samme som henne. Bodde i en liten by. Var gift nesten like lenge med en mann som "alle" likte i byen. Det viser seg i ettertid at "alle" visste hva han holdt på med - og min eksmann gjorde nesten ingenting for å skule det heller (når jeg ikke var tilstede). Kan du tenke deg noe mer ydmykende? Det beste for meg - var at jeg hadde mistanke - og visste det i mange år mot slutten - uten at noen sa det til meg. Det gjorde at jeg også skjønte at alle dem jeg trodde var mine venner og hadde vært det i alle år - selv mine bestevenninner - var falske som satan. Jeg følte det verst å bli "forrådt" av alle venner, kolleger, andre fam medlemmer etc. Føler nesten at jeg ble bedratt av en hel by. Jeg sparket han ut, flyttet, kutta ut alle mine venner - og startet på nytt. Han følte seg ydmyket og flyttet inn til en av sine elskerinnger som han fikk barn med - og som også har hevet han ut. ..For så å "gjenta" suksessen med neste kvinner også. Nå sitter han der bitter og irritert, betaler bidrag og har ikke så mye frihet igjen. Jaja....Den som ler sist ler best. Idag er jeg verdens lykkeligste jente - og har aldri hatt det bedre. Livet er deilig, og slolen skinner på meg hver dag! Har du snev av samvittighet (noe du er nødt til å ha siden du har tatt det opp her), tar du det opp med henne. Det kan være grusomt og det blir det - for henne - der og da, men sjansen for at hun allerede vet - og uansett vil du i ettertid være den som for henne var den eneste som var tøff nok - og hadde "baller" nok - til å si ting som det er. Lykke til!!!

[Gjest vet ikke....78]

Selvfølgelig skal du sladre om det! Men gjør det for all del kun når dere er alene. Jeg opplevde det samme som henne. Bodde i en liten by. Var gift nesten like lenge med en mann som "alle" likte i byen. Det viser seg i ettertid at "alle" visste hva han holdt på med - og min eksmann gjorde nesten ingenting for å skule det heller (når jeg ikke var tilstede). Kan du tenke deg noe mer ydmykende? Det beste for meg - var at jeg hadde mistanke - og visste det i mange år mot slutten - uten at noen sa det til meg. Det gjorde at jeg også skjønte at alle dem jeg trodde var mine venner og hadde vært det i alle år - selv mine bestevenninner - var falske som satan. Jeg følte det verst å bli "forrådt" av alle venner, kolleger, andre fam medlemmer etc. Føler nesten at jeg ble bedratt av en hel by. Jeg sparket han ut, flyttet, kutta ut alle mine venner - og startet på nytt. Han følte seg ydmyket og flyttet inn til en av sine elskerinnger som han fikk barn med - og som også har hevet han ut. ..For så å "gjenta" suksessen med neste kvinner også. Nå sitter han der bitter og irritert, betaler bidrag og har ikke så mye frihet igjen. Jaja....Den som ler sist ler best. Idag er jeg verdens lykkeligste jente - og har aldri hatt det bedre. Livet er deilig, og slolen skinner på meg hver dag! Har du snev av samvittighet (noe du er nødt til å ha siden du har tatt det opp her), tar du det opp med henne. Det kan være grusomt og det blir det - for henne - der og da, men sjansen for at hun allerede vet - og uansett vil du i ettertid være den som for henne var den eneste som var tøff nok - og hadde "baller" nok - til å si ting som det er. Lykke til!!!

Men hva om dette var et engangstilfelle og de kommer til å fortsette å leve lykkelig sammen til en av dem dør? Jeg tenker på barna deres også, den yngste går bare på barneskolen. Skal jeg være heksa som kommer å snur opp-ned på livet for hele familien? Jeg hadde aldri turt å ringe på hjemme med den ukjente konen og vært budbringeren. Men jeg er ganske sikker på at det er bare jeg (og elskerinnen) hans som vet om dette sidespranget.

[Gjest Valnøtt]

Mange velger å se gjennom fingrene med mye rart, og kan hende synes livet blir veldig vanskelig først nåe de konfronteres med at andre vet om det. Hvis du kjenner henne godt, slik at hun ikke vil oppleve detvanskelig at du bringer beskjeden, så snakk med henne. Hvis ikke kan du jo heller snakke til mannen og si at han får fortelle hva han driver med?

[Babette]

Grusomt er vel ikke rette ordet, men jeg synes ikke du har noe ansvar for å fortelle noe som helst. Det kommer sjelden noe godt ut av slikt, og mange blir rasende på budbringeren og beskylder henne for å lyve.

Jeg har selv vært i den situasjonen at alle andre visste om min manns utroskap uten å si noe til meg, og jeg har ingen problemer med at de valgte å tie. De var dessuten opptatt av å være lojal mot ham også, og det forstår jeg godt. Jeg ville aldri ha sagt noe selv.

Dee enktelte andre her sier om dobbelt svik ved å tie, er jeg helt uenig i. Det er å dra det vel langt.

Dobbelt svik blir det derimot hvis ens mann er utro med ens søster eller beste venninne. Eller mor (gud forby).