Bidrag når mor jobber så lite hun kan.

[Gjest ikke enig]

Jeg synes slike situasjoner blir veldig urettferdig.

Men som far ville jeg nok spandert på barna litt i ny og ne alikevel. Men mor har ingen rett til å be barna gå til far å spørre!!!!

Har far derimot rett til å kreve at ekskona skal sorge for absolutt alt barn trenger? Han er jo faren deres. Og den nye kjæreste til faren har jo hvert fall ikke lov til å utale seg i denne saken. Så lenge fikk vi opplyst her, har de ikke dårlig råd på grunn av det. Og derfor har hun ingen rett til å måpne munn i denne saken.

[Atene]

Den var rørende naiv.

Mener du at hun skal finne seg i at han har konstant dårlig råd fordi han "velger" å bruke masse penger på barna?

Når man er sammen har man felles økonomi. Dermed må hun ha noe hun skulle ha sagt i saken.

"Når man er sammen har man felles økonomi."

Det er vel ingen regel? Du mener det tydeligvis, men ikke gjør det allmenngyldig.

Med særkullsbarn er separat økonomi ofte en god ídé.

[petter smart]

"Når man er sammen har man felles økonomi."

Det er vel ingen regel? Du mener det tydeligvis, men ikke gjør det allmenngyldig.

Med særkullsbarn er separat økonomi ofte en god ídé.

Pr definisjon har man felles økonomi. Jeg snakker ikke om å sette alle penger en tjener inn på en felles konto.

Men hvis han bruker mye penger på barna blir det mindre igjen på dem selv og deres evt framtidige barn.

Dermed blir det en felles økonomi.

[petter smart]

Jeg synes derimot at nicket ditt er litt feil her..

Saken er jo slik at trådstarteren er bekymret fordi hun mener de ikke kommer til å ha råd til å få barn.

1. de har ikke barn, og det er overhodet ikke sikker de kan få det. Planlegging er ofte eneste som man får til, dessverre

2. Trådstarteren skriver selv at kjæresten hennes har god lønn og det er ikke nevnt eneste sted at de har dårlig råd på grunn av hans barn..

Du mener det er greit at han bruker masse penger på barna fordi de muligens ikke kan få barn sammen? Snakk om å spekulere.

Det var jo snakk om at de kanskje ikke kunne få barn fordi han brukte så mye penger på barna han hadde. Evt at nye barn ikke ville kunne få like mye som de han hadde.

[petter smart]

Det er ikke noe merkelig i at man må vurdere om man har råd til å få flere barn. Det må mange som lever i etablerte parforhold uten særkullsbarn også - bl.a. fordi man må ta hensyn til de barn (og andre forpliktelser) man allerede har.

Men det var ikke fordi han hadde barn fra før at han muligens måtte la være å få nye barn, men at mor til disse barna ikke ville jobbe fullt og dumpet masse regninger på han. Da skal en prioritere at mor skal slippe å jobbe fullt framfor at han kan få flere barn? Det blir ikke riktig.

[Atene]

Pr definisjon har man felles økonomi. Jeg snakker ikke om å sette alle penger en tjener inn på en felles konto.

Men hvis han bruker mye penger på barna blir det mindre igjen på dem selv og deres evt framtidige barn.

Dermed blir det en felles økonomi.

Hvis du med felles økonomi mener at hans økonomi påvirker de valgene de kan gjøre sammen, er jeg enig.

Men det er ting ved hans økonomi hun ikke kan påvirke, fordi de er forårsaket av valg han allerede har gjort. Han har fått disse barna. På samme måte ville et stort studielån være noe hun måtte leve med, eller en håpløs økonomi med inkassogjeld.

Kan hun ikke leve med det, er alternativet å gå. Ikke å definere bort forpliktelsene. Dermed er jeg uenig med den som sier her at dette ikke er noe å diskutere før de har fått barn sammen. De må definitivt diskutere det nå, for å finne ut om de har råd til å få barn sammen. Så må hun finne ut av hvordan hun vil forholde seg til det de kommer frem til.

[Atene]

Men det var ikke fordi han hadde barn fra før at han muligens måtte la være å få nye barn, men at mor til disse barna ikke ville jobbe fullt og dumpet masse regninger på han. Da skal en prioritere at mor skal slippe å jobbe fullt framfor at han kan få flere barn? Det blir ikke riktig.

Riktig overfor ham er det kanskje ikke.

Men har man fått barn, er det ikke lenger spørsmål om hva som er riktig eller rettferdig for den voksne. Dropper moren ansvaret sitt, må han overta det.

[petter smart]

Er det ikke slim at begge foreldre setter barn til verden og begge her lik ansvar for at de får det som de trenger? Hvorfor skal bare moren har ansvar for absolutt alt, fra oppdragelse, skoleoppfølging, daglige livet og penger, og samtidig jobbe fullt, mens far skal bare slippe med bidrag og skrive seg ut fra resten ? Får man barn , har man ansvar for de resten av livet, spiller ingen rolle om det er mor eller far.

Mor har valgt å ha hovedomsorgen for barna. Far betaler allerede et stort bidrag (vistnok 8000), i tillegg har han samvær med barna som koster. Hun får en ekstra barnetrygd og redusert skatt (muligens også andre goder). Det vil si at det er hun som ikke tar sitt ansvar, han tar mye mer enn halvparten. Og han må muligens ofre nye barn fordi hun ikke bidrar med sitt, fordi hun ikke vil jobbe fullt.

Det virker som om mange av dere ikke har fått med essensen i hovedinnlegget her. Far bidrar gjerne og bidrar med mye penger. Mens mor ikke bidrar og bare forventer at far skal betale for det meste.

[petter smart]

Hvis du med felles økonomi mener at hans økonomi påvirker de valgene de kan gjøre sammen, er jeg enig.

Men det er ting ved hans økonomi hun ikke kan påvirke, fordi de er forårsaket av valg han allerede har gjort. Han har fått disse barna. På samme måte ville et stort studielån være noe hun måtte leve med, eller en håpløs økonomi med inkassogjeld.

Kan hun ikke leve med det, er alternativet å gå. Ikke å definere bort forpliktelsene. Dermed er jeg uenig med den som sier her at dette ikke er noe å diskutere før de har fått barn sammen. De må definitivt diskutere det nå, for å finne ut om de har råd til å få barn sammen. Så må hun finne ut av hvordan hun vil forholde seg til det de kommer frem til.

Det var det jeg mente ja.

Selvfølgelig har han forpliktelser, det fikk jeg inntrykk av at hun skjønte også. Men jeg mener det blir feil å prioritere barna han har når denne prioriteringen kun skyldes at mor ikke vil jobbe fullt, men likevel lover bort masse til barna og forventer at far betaler.

Og det hun egentlig spør om er om hun kan kreve noe i denne situasjonen eller om hun må gå til sitt og heller satse på en annen.

[laban]

Men det var ikke fordi han hadde barn fra før at han muligens måtte la være å få nye barn, men at mor til disse barna ikke ville jobbe fullt og dumpet masse regninger på han. Da skal en prioritere at mor skal slippe å jobbe fullt framfor at han kan få flere barn? Det blir ikke riktig.

Jeg påstår ikke at det er "riktig" ut fra hva som ville vært det gunstigste eller prinsipielt best. Men nå ER barna der, og det er moren hennes også. Det nytter ikke å omdefinere den selv om du og jeg og trådstarter hadde oppført oss annerledes hvis vi var barnas mor.

[petter smart]

Riktig overfor ham er det kanskje ikke.

Men har man fått barn, er det ikke lenger spørsmål om hva som er riktig eller rettferdig for den voksne. Dropper moren ansvaret sitt, må han overta det.

Evt kan han søke om å få hovedomsorgen.

Han må kanskje overta ansvaret, men hans nye kjæreste må ikke akseptere dette. Hun kan kreve at han prioriterer annerledes og evt forlate ham dersom han ikke er villig til dette.

Personlig kunne jeg aldri vært i et slikt forhold. Jeg hadde ikke ofret min egen lykke og egne barn fordi eksen til min kjæreste ikke ville jobbe fullt.

[Atene]

Det var det jeg mente ja.

Selvfølgelig har han forpliktelser, det fikk jeg inntrykk av at hun skjønte også. Men jeg mener det blir feil å prioritere barna han har når denne prioriteringen kun skyldes at mor ikke vil jobbe fullt, men likevel lover bort masse til barna og forventer at far betaler.

Og det hun egentlig spør om er om hun kan kreve noe i denne situasjonen eller om hun må gå til sitt og heller satse på en annen.

"Og det hun egentlig spør om er om hun kan kreve noe i denne situasjonen eller om hun må gå til sitt og heller satse på en annen."

Enig.

Jeg tror jeg hadde gått for den siste løsningen, slik du også sier at du ville. Forutsatt at jeg ønsket meg flere barn selv.

[Speak]

Har far derimot rett til å kreve at ekskona skal sorge for absolutt alt barn trenger? Han er jo faren deres. Og den nye kjæreste til faren har jo hvert fall ikke lov til å utale seg i denne saken. Så lenge fikk vi opplyst her, har de ikke dårlig råd på grunn av det. Og derfor har hun ingen rett til å måpne munn i denne saken.

Selvsagt har ho lov til å åpne munnen. De har sikkert felles økonomi, og da kan ikke far bestemme dette helt på egenhånd.

Det virker som at mor her kaster alt over på far ettersom han gidder å jobbe og har god økonomi. DET blir veldig feil. Mor kan selvsagt spørre far, men å sende barna blir også for dumt synes jeg.

[pekkaline]

Joda, bidrag er greit. Far betaler det han skal etter sin og mors inntekt. Det jeg mener er når far betaler bidrag som nærmer seg størrelsen på en overgangsstønad, mener jeg at de skulle være nok til å greie seg tålig bra. Det jeg reagerer på er mor som gjerne vil at far skal støtte og hjelpe utover det, i steden for at hun kunne ha jobbet litt mer. Hun behøver for all del ikke å jobbe for min del, men da får tæringen være etter næring, slik det er hos andre. Barna behøver ikke å gå i filler til skola, da er det mor som eventult skaper seg og bruker bidraget på annet enn barna. Slik er det ikke hos mor her, hun gjør så godt hun kan med barna.

Kanskje hun rett og slett ikke klarer å slippe taket på eksen? Gjør seg liten og hjelpetrengt? Han betaler det han skal utfra deling av unger og tid, da skal ikke hun forlange mere. Da er jeg heller for at hun går på sosialen om hun ikke vil jobbe mere. Hun må lære å ta ansvar høres det ut til.

[Gjest Hvor går grensa?]

Har far derimot rett til å kreve at ekskona skal sorge for absolutt alt barn trenger? Han er jo faren deres. Og den nye kjæreste til faren har jo hvert fall ikke lov til å utale seg i denne saken. Så lenge fikk vi opplyst her, har de ikke dårlig råd på grunn av det. Og derfor har hun ingen rett til å måpne munn i denne saken.

Han skal selvsagt betale bidrag, det skriver jeg om i innlegget også. De har også en raus far så de lider ingen nød og kommer heller ike til å gjøre det selv om jeg kommer inn i bildet.

[Gjest Hvor går grensa?]

Du har nok misforstått. Når de to får barn sammen er det annet sak, men foreløpig er det rent hypotetisk situasjon. Det er overhodet ikke sikker at slik situasjon fortsetter lenge, men så lenge de to ikke har barn sammen, ser jeg ingen argument mot at han får bestemme selv hva han gjør med sine penger.

Jeg skrev et meget fremtidsrettet innlegg. Hva far gjør i dag, bryr jeg meg ikke om, han gjør selvsagt som han vil. Jeg håper og vet at han kommer til å fordele sin kjærlighet på oss alle sammen. Barnas mor ringte til han for å høre om han ville hjelpe henne med å betale ridetimer og ballett for barna, jeg vet at han da sa nei. Han er også på vei å etablere seg på nytt og barna overlever sikkert uten dette. Barna var da så små at det er mor som finner aktiviteter til barna og drar de med seg på dette. Det er dyre aktiviteter, og det er fullt mulig å finne aktiviteter som barna liker som er litt mindre kostbare.

Om datteren hans senere kommer å sier at hun har lyst å begynne på ballett, skal ikke jeg legge meg opp i det så lenge vi har råd til at hun kan begynne på det. For det er et vi når man velger å flytte sammen med noen.

[Gjest Hvor går grensa?]

Jeg er selvfølgelig enig i at hun ikke kan forvente at han skal dekke alt.

Jeg er også enig i at et voksent menneske bør jobbe og forsørge seg selv, og ta sin del av ansvaret for eventuelle barn.

Det er fint med prinsipper, i en ideell verden. Spørsmålet her er hva man gjør når den andre part ikke følger de prinsippene. Lar man barna sine mangle nødvendige ting, med unnskyldningen "det er mammas jobb å betale for det"?

Jeg mener ikke at far ikke skal bidra med noe utover barnebidraget, det har han råd til. Når jeg spør om hvor grensa går, så mener jeg rundt unødvendige ting. Han lar jo ikke barna gå med vintersko som lekker vann som en sil fordi mor ikke har råd å kjøpe nye, det ville ha vært forferdelig dårlig gjort av han. Vi vil ha god økonomi til sammen og det blir mange barn å fordele seg på, men ingen kommer til å mangle noe. Fordi vi blir mange barn om noen år, vil det da og ikke nå være nødvendig å gjøre noe justeringer akkurat som hos alle andre familier, men som sagt ingen kommer til å mangle noe.

[Sofline]

Den var rørende naiv.

Mener du at hun skal finne seg i at han har konstant dårlig råd fordi han "velger" å bruke masse penger på barna?

Når man er sammen har man felles økonomi. Dermed må hun ha noe hun skulle ha sagt i saken.

Nå betyr det da ikke nødvendigvis at man har dårlig råd fordi man bruker penger på ungene sine utover bidraget. De utgiftene hadde han jo hatt om han hadde hatt ungene sine hele tiden. Bidragsreglene er dessuten sånn at man skal dele på "store" ting. Trådstarter skriver ikke (i det jeg har lest av tråden inntil nå) hva det er faren bruker penger på utover bidraget.

Dessuten er det for mange, som Atene også påpeker her, en god idé med separat økonomi når man har særkullsbarn.

[Sofline]

Det handler vel like mye om evt. felles økonomi i et samboerskap som barneoppdragelse. Selvfølgelig må slike ting både tenkes gjennom og kunne diskuteres hvis man f.eks. vurderer å bli samboer med en som har barn fra tidligere forhold.

Selvsagt må man kunne diskutere først og ha sine egne meninger, men det er de biologiske foreldrene som må ha det siste ordet. Er man konstant uenige og det skaper krangler om hva man skal bruke/ikke bruke på særkullsbarna, er det kanksje best å finne seg en uten barn fra før.

Oppdragelse og økonomi har mye med hverandre å gjøre (les: hvor "bortskjemte" skal barna være).

[Sofline]

Det blir feil hvis årsaken til at han ikke har råd til flere barn er at mor til hans første barn ikke gidder å jobbe og lar han betale for alt som har med barna å gjøre.

Dersom hun ikke gidder jobbe er det hun som har ansvaret for at barna ikke får det de trenger. Hun kan ikke kreve/forvente at han skal dekke alt.

Hvis det var dine barn, ville du latt dem gå for "lut og kaldt vann" fordi "det er jo mor som har ansvaret"?

Det er ikke rettferdig at faren skal betale "alt" når det gjelder barna når de har en mor, men når mor ikke betaler, da har han faktisk det ansvaret. Vil han ikke ta det ansvaret, er han forhåpentligvis ikke en trådstarter vil få barn med.