opplever døende forhold - ubalanse i forventninger og behov

[trissie]

Kjære deg!

Jeg har lest brevet ditt flere ganger for riktig å få med meg alt. Det gjør også veldig inntrykk å få innblikk i hvilket dilemma du står i. På den ene siden se du ikke noe håp om bedring og en felles fremtid med mannen din. På den andre siden føles det absurd å utsette den samme mannen for smerter og sorg.

Men det er vel kjernen i problemstillingen din, og som jeg snakker om ofte til par med liknende utfordringer. Man vil ikke såre, men gjør det likevel.

Kjærligheten er en skjør skapning, men den kan også være sterk som fjell. Og for to som finner kjemien og utvikler hverandre positivt blir samholdet rene eventyret. Men der er altså ikke dere.

Det er jo bare du selv som kan ta beslutningen, enten være eller gå. Men min reaksjon på ditt brev er at parforholdet virker temmelig ferdig fra din side. Du er sugen på mye mer og dypere kontakt enn han kan gi deg.

Å skilles er vondt for nesten alle som har levd sammen over flere år. Likevel er min erfaring at det er galt å la være å gå når alt kjennes galt, bare for å ikke såre ham. Hvis du blir værende i forholdet, er jeg redd for at du vil kunne sette denne overskriften over livet ditt: å holde ut!

Jeg tror ikke mennesker skal dra strikken så langt at det går på helsa løs å leve under samme tak med en partner man ikke lenger har kjæresteinteresser for. Foreldre kan man være på hvert sitt sted. Dessuten tror jeg ikke det er ditt ansvar å sørge for hans helse. Det må han ta selv, selv om det gir deg dårlig samvittighet.

Det beste du nå kan gjøre, slik jeg forstår saken, er å informere mannen din om dine vurderinger. Vær like tydelig som du er her, og bruk nok tid til å forklare deg. Det hjelper på sikt å forstå hvorfor det går mot et brudd. For livet går alltid videre. De som ikke forstår, må slite med uvitenheten i tilegg. Det blir dobbelt slit.

Solveig

Jeg fatter ikke hvor du tolker at et forhold går på helsa løs her, eller at det er dødt?

For hvem?

Hva med å stille spørsmål eller motivere?

Det finnes flere av oss andre som har hatt det minst like galt, men som har møtt inspirasjon i stedet for medhold!

[Gjest Wita]

Kjære deg!

Jeg har lest brevet ditt flere ganger for riktig å få med meg alt. Det gjør også veldig inntrykk å få innblikk i hvilket dilemma du står i. På den ene siden se du ikke noe håp om bedring og en felles fremtid med mannen din. På den andre siden føles det absurd å utsette den samme mannen for smerter og sorg.

Men det er vel kjernen i problemstillingen din, og som jeg snakker om ofte til par med liknende utfordringer. Man vil ikke såre, men gjør det likevel.

Kjærligheten er en skjør skapning, men den kan også være sterk som fjell. Og for to som finner kjemien og utvikler hverandre positivt blir samholdet rene eventyret. Men der er altså ikke dere.

Det er jo bare du selv som kan ta beslutningen, enten være eller gå. Men min reaksjon på ditt brev er at parforholdet virker temmelig ferdig fra din side. Du er sugen på mye mer og dypere kontakt enn han kan gi deg.

Å skilles er vondt for nesten alle som har levd sammen over flere år. Likevel er min erfaring at det er galt å la være å gå når alt kjennes galt, bare for å ikke såre ham. Hvis du blir værende i forholdet, er jeg redd for at du vil kunne sette denne overskriften over livet ditt: å holde ut!

Jeg tror ikke mennesker skal dra strikken så langt at det går på helsa løs å leve under samme tak med en partner man ikke lenger har kjæresteinteresser for. Foreldre kan man være på hvert sitt sted. Dessuten tror jeg ikke det er ditt ansvar å sørge for hans helse. Det må han ta selv, selv om det gir deg dårlig samvittighet.

Det beste du nå kan gjøre, slik jeg forstår saken, er å informere mannen din om dine vurderinger. Vær like tydelig som du er her, og bruk nok tid til å forklare deg. Det hjelper på sikt å forstå hvorfor det går mot et brudd. For livet går alltid videre. De som ikke forstår, må slite med uvitenheten i tilegg. Det blir dobbelt slit.

Solveig

"Foreldre kan man være på hvert sitt sted"

Oj oj, for en enkel og overfladisk holdning av en familerådgiver.

Psykiateren her inne på dol, har flere ganger uttalt seg om hva en skilsmisse gjør for barn.

Man skal selvfølgelig ikke holde sammen for en hver pris. Det skal ikke gå ut over helse og livskvalitet. Men ditt svar til dette innlegget virker lite gjennomtenkt.Jeg synes forholdet til fresana virker verdt å jobbe med, hvis hun får hjelp til å se det.

Ihverfall er det verdt et forsøk.

Man skal tenke seg godt om her.Har sett flere triste tilfeller på at det lønner seg.