Hvem skal bestemme når man drar fra en fest?

[Gjest urettferdig?]

Jeg og sambo er uenige om hvem som skal bestemme etter en fest. Er det den som vil hjem eller har den som vil på et nachspiel lov til å bestemme at man drar dit? En ballansegang på dette mener jeg er riktig mens sambo sier at man drar ikke på nachspiel i vår alder (34 og 40 år). Jeg er fristet til å dra alene på trass da jeg mener det ikke er rettferdig at han skal bestemme dette. Det er veldig sjelden vi drar på fest. Det har hendt at jeg har dratt alikevel og da bruker han barna mot meg, sier at jeg ikke tenker på dem osv. Jeg mener jeg er et voksent menneske som har behov for å tenke på noe annet enn barn, hjem og plikter iblandt. Hva mener du?

[sant å si]

Hver og en bestemmer for seg selv.

Det har hendt at jeg har dratt hjem og kjæesten blitt igjen, uten at det har ligget noen stor dramatikk i det.

[Gjest Persille]

Må dere dra hjem sammen da?

Om han er lei kan han vel bare dra? Men; det fordrer at du drar din del av lasset dagen derpå likevel - helt om natten, helt om dagen.

Om det alltid blir han som drar hjem tidlig, og må ordne alt dagen etter alene fordi du alltid er dårlig og sliten, så skjønner jeg at han blir lei.

[Gjest Timiti]

Dere kan vel dra hjem hver for dere?

Men selvsagt, om du fester til kl. 06 og sover til langt utpå dagen, mens han må ta seg av barna, skjønner jeg godt at han blir litt muggen.

[Sofline]

Jeg er enig med deg. Hvis du vil å nachspiel og samboeren ikke vil, så gå alene, så lenge det ikke blir hver gang eller hver helg. Eventuelt får man bytte på å bestemme.

Hvis du er en festløve som bare må feste hver helg kan jeg godt forstå samboeren din, men ikke hvis det er en gang i mellom.

[Sofline]

Jeg er forøvrig enig emd Timiti og Persille i at du må dra din del av lasset neste deg.

[Gjest ikke signatur her]

Jeg mener man ikke må gå på likt. Jeg går ofte først (pga at vi har barnevakt), men jeg skulle ønske han også kunne ta litt ansvar der. Ja, for da blir morgenen også min, siden han kommer sent hjem og ikke er til å vekke. Om vi må ta taxi hjem er det greit å gå hjem sammen, men ellers hender det ofte at jeg går først.

[Gjest urettferdig?]

Må dere dra hjem sammen da?

Om han er lei kan han vel bare dra? Men; det fordrer at du drar din del av lasset dagen derpå likevel - helt om natten, helt om dagen.

Om det alltid blir han som drar hjem tidlig, og må ordne alt dagen etter alene fordi du alltid er dårlig og sliten, så skjønner jeg at han blir lei.

Vi er på fest rundt 4-5 ganger i året, så det at han blir lei tviler jeg på. Jeg mener ikke det er urettferdig heller i og med at han oftere sover utpå i helgene enn meg (altså når vi ikke er på fest).

Jeg er en mer festglad type og liker meg blandt venner, mens han trives best hjemme foran tv. Jeg har funnet meg i å være med hjem hver gang med noen få unntak. De gangene har han brukt barna imot meg og sier jeg ikke bryr meg om dem.

Han er også sur for at jeg ikke snakker/sitter sammen med ham nok når vi er på fest. Jeg er mer interessert i andre og bryr meg ikke om ham når jeg drikker hevder han.

Jeg føler meg bundet til ham og kjenner på at det er mye som mangler i livet mitt. Jeg vil være bare meg inniblandt og jeg mener det ikke skal være for mye forlangt. Kanskje humøret mitt hadde blitt bedre også?

Jeg har blitt kjent med en del jenter gjennom en klubb og de vil gjerne ha meg med på festligheter men jeg tør nesten ikke spørre ham da jeg egentlig vet at det blir blankt avslag og preken om at jeg er for gammel til slikt.

[Gjest urettferdig?]

Dere kan vel dra hjem hver for dere?

Men selvsagt, om du fester til kl. 06 og sover til langt utpå dagen, mens han må ta seg av barna, skjønner jeg godt at han blir litt muggen.

Vi er på fest rundt 4-5 ganger i året, så det at han blir lei tviler jeg på. Jeg mener ikke det er urettferdig heller i og med at han oftere sover utpå i helgene enn meg (altså når vi ikke er på fest).

Jeg er en mer festglad type og liker meg blandt venner, mens han trives best hjemme foran tv. Jeg har funnet meg i å være med hjem hver gang med noen få unntak. De gangene har han brukt barna imot meg og sier jeg ikke bryr meg om dem.

Han er også sur for at jeg ikke snakker/sitter sammen med ham nok når vi er på fest. Jeg er mer interessert i andre og bryr meg ikke om ham når jeg drikker hevder han.

Jeg føler meg bundet til ham og kjenner på at det er mye som mangler i livet mitt. Jeg vil være bare meg inniblandt og jeg mener det ikke skal være for mye forlangt. Kanskje humøret mitt hadde blitt bedre også?

Jeg har blitt kjent med en del jenter gjennom en klubb og de vil gjerne ha meg med på festligheter men jeg tør nesten ikke spørre ham da jeg egentlig vet at det blir blankt avslag og preken om at jeg er for gammel til slikt.

[pekkaline]

Vi har barna hos andre de gangene vi riktig fester, bortsett fra nå fredag. Da festet vi i 11timer!! Gosj, vi begynte kl 17 og var hjemme 04:15. Barna var hjemme, og jeg stod opp. Jeg drikker aldri mye på slutten (etter to), så jeg var mer trøtt enn full da vi kom hjem (våre barn er fra ni år og oppover) Når min kjære stod opp noe senere,så la jeg meg nedpå. Det gikk jo greit. Ungene lekte med venner etterhvert.

[fremtidsrettet]

Det høres ut for meg at han er litt sjalu på at du så lett omgås andre. Da blir det dobbelt vanskelig med nachspiel og evt fester der han ikke er med. Jeg synes dere skal avtale før dere går ut hva dere skal gjøre.Om dere skal reise hjem sammen eller hver for dere. Fortell ham at hvis du får tilbud om nachspiel, så vil du dra på det etterpå. Hvis han er imot det, ta diskusjonen der FØR festen, og ikke mens dere er på fest.Prøv f- eks. å bli enige om å reise hjem først annenhver gang. Uansett kan jeg ikke se at han har rett til å bestemme over deg. Slå i bordet ! Be ham lære å kontrollere sjalusien sin. Han er egoistisk og bruke barna som alibi for sin egen sjalusi. Familierådkontoret kan formidle psykologhjelp.