vanskelig samarbeid

[Gjest Anonym bruker]

Hei! Min eksamann og jeg deler et barn på 5 1/2 år. Jeg har den daglige omsorgen og det har jeg hatt siden bruddet. Videre har jeg etablert meg på nytt; datter på 1 år og en samboer. For to år siden flyttet vi til Horten og faren bor fremdeles i Oslo. Stort sett går samarbeidet greit¨, men hver gang vi skal avtale nye ting( ferier, endring på samvær osv) oppstår det problemer. Jeg er veldig tilhenger av familiekontor, slik at konfliktene skal bli minst mulig, men det har han ikke vært særlig villig til. Når han ikke får det som han ønsker, tyr han ofte til trusler om omsorgsovertagelse og drar opp "gamle synder" fra mange år tilbake. Det beste triumfkortet han har, var at jeg slet med angst en periode etter bruddet og at han stilte opp en del i forbindelse med det. Jeg anser meg selv som fornuftig og lider jo ikke av angst( som jeg tror var stressrelatert) i dag. Hvor sannsynlig er det at han vil vinne frem med slike påstander i en evt rettsak om omsorg? Fram til nå har jeg nemlig latt meg styre litt av hans hersketeknikker og ikke " turt" annet- det får jo litt konsekvenser i forhold til min nye samboer som bare blir kjørt over i alle saker. Et langt innlegg, men vi føler oss i en presset situasjon, der trusler om rettsak og gammel angst brukes som ammunisjon i konflikter. Må legge til at det er vi som står for 75 % av kjøring/henting og hun er i Oslo fra torsdag til søndag annenhver uke. Takknemlig for svar

[Atene]

Jeg tror jeg ville spandert en time eller to hos en god advokat for å få klarhet i hva du risikerer ved å sette foten ned.

For jeg tror du bør sette foten ned. Man kan ikke leve sånn over tid.

[fremtidsrettet]

Det går også an å ta kontakt med et familiekontor og gå dit alene. De rådene du får der er jo gratis også. De er jo vant til slike ting.

[Gjest Silver Fairy]

Om han skal kunne bruke angsten din imot deg må du vel utredes for det? Som du sa var dette i en periode etter bruddet, og ikke noe som gjelder for i dag.

[cec5]

Det er tomme trusler. Han kommer ingen vei med det, så du har ikke noe å frykte. Neste gang han truer deg, så be han gjøre alvor av truslene;-)

Husk at ungen deres har fått søsken hos deg. Søsken skilles normalt sett ikke. Så lenge du ikke er alvorlig psykisk syk (det lille tilfellet ditt av angst regnes ikke med), rusmisbruker eller nekter samvær uten grunn, så har han ingen sak!

Jeg synes du er altfor snill som hjelper han med kjøringa. Slutt med det. Det er han som skal ha samvær, han får kjøre. Men utgiftene til bensin (evt bompenger) må dere dele på etter inntekt. Han oppfører seg som en dritt mot deg, slutt å vær så grei med han!

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Det høres ut til at du er en ansvarlig og reflektert mor som støtter så god du kan opp om samarbeidet med brnets far. Trusler om rettssak er ikke uvanlig å fremsette når man ellers ikke vet hvordan man skal få sitt syn gjennom. Så vidt jeg oppfatter din sak, for å bruke det uttrykket, vil han neppe kunne få gjennomslag for angst som du hadde for flere år siden, knyttet til stress. Å skremme med psykiske plager er en stygg hersketeknikk. Det synes jeg sier mer om barnets far enn deg.

Når det blir tvist om omsorgen for barnet, legges det til grunn hva som er barnets beste. Det legges vekt på hvor barnet er knyttet til, familie- og andre støttepersoner, barnehagetilhørighet osv.

At du har fått ny samboer vil ikke uten videre bli lagt til grunn for å flytte barnet, selv om faren truer med det.

Ikke la deg styre av hans knep mot deg. Vær åpen, tydelig og realistisk. Da står du mest støtt.

Lykke til!

[PieLill]

Det beste ville vel vært en skriftlig langsiktig samværsavtale som regulerer høytider og ferier til barnets beste. Så blir det ikke noe å diskutere.

I forhold til truslene tror jeg disse kommer til å fortsette så lenge du lar deg true. Det er en sjanse og ta, men før eller siden blir du vel nødt til å gjøre deg tøff i trynet og si "så gjør det da. Gå til sak, spa opp all dritten du kan finne, om du tror det er til beste for barnet."

Det kan være lurt å ha snakket med familievernkontor eller advokat førsti tilfellet han ikke bare bjeffer, men også kan finne på å bite.

mvh

[løvinne71]

Det er tomme trusler. Han kommer ingen vei med det, så du har ikke noe å frykte. Neste gang han truer deg, så be han gjøre alvor av truslene;-)

Husk at ungen deres har fått søsken hos deg. Søsken skilles normalt sett ikke. Så lenge du ikke er alvorlig psykisk syk (det lille tilfellet ditt av angst regnes ikke med), rusmisbruker eller nekter samvær uten grunn, så har han ingen sak!

Jeg synes du er altfor snill som hjelper han med kjøringa. Slutt med det. Det er han som skal ha samvær, han får kjøre. Men utgiftene til bensin (evt bompenger) må dere dele på etter inntekt. Han oppfører seg som en dritt mot deg, slutt å vær så grei med han!

Bare en liten kommentar til det du skriver om å "hjelpe ham" med kjøringen.

Nå er det jo slik at det er HUN som har flyttet vekk. og dermed forårsaket at kjøringen er nødvendig! Jeg synes derfor det er rett og rimelig at hun tar hovedansvaret for å frakte barnet.

Hadde det vært omvendt, burde han selvfølgelig sørge for kjøringen selv!

Vet ikke om dette stemmer. Men jeg mener det eksisterer, eller eksisterte, en slags regel om hvor langt den som har barna kan flytte, uten å ha samtykke fra den andre parten.

Dette for å hindre at det oppstår situasjoner der det blir urimelig vanskelig / dyrt å få til en vanlig samværsordning i praksis.