skilsmisse og deling av barn

[Gjest ja, hva gjør man]

Nå har det seg slik at min mann og jeg skal skilles. I utgangspunktet har vi tenkt å ha delt omsorg 50/50 for barnet vårt på 4,5 år. Til nå har vi bodd på hans hjemsted som er ca 4 mil fra mitt. Når vi skilles kunne jeg tenkt meg å flytte tilbake til mitt hjemsted der jeg har min familie og venner og da med mitt barn. Ser da at det kan bli vanskelig med delt omsorg ( til og fra barnehage, senere skole) Min mann sier han ikke vil at barnet skal flytte og vil gjøre alt for at dette ikke skal skje. Har han retten på si side, og får da hovedomsorgen? Vil nødig dra dette til retten/dommer, men er det ennå slik at kvinnen stiller sterkere enn mannen når det gjelder hovedomsorg?

[Atene]

Kvinnen stiller ikke sterkere enn mannen i kraft av sitt kjønn. Men hvis dere har hatt en tradisjonell rollefordeling i forhold til barnet, kan du komme til å stille sterkere.

Derimot taler det til fars fordel at hvis barnet bor hos ham, mister det ikke nærmiljøet, og kanskje ikke kontakten med deg heller, siden du da neppe vil flytte? Mens du altså planlegger å flytte barnet langt fra far.

[frosken]

Hva tror du vil være mest ok for barnet? Hvordan er oppvekstvilkårene hos far? Tenker du at far er en like god omsorgsperson som du selv?

4 mil er jo ikke langt, men delt bosted blir vel svært vanskelig med såpass store avstander, pga skole og barnehage som du selv påpeker.

[feanor]

Kvinnen stiller ikke sterkere enn mannen i kraft av sitt kjønn. Men hvis dere har hatt en tradisjonell rollefordeling i forhold til barnet, kan du komme til å stille sterkere.

Derimot taler det til fars fordel at hvis barnet bor hos ham, mister det ikke nærmiljøet, og kanskje ikke kontakten med deg heller, siden du da neppe vil flytte? Mens du altså planlegger å flytte barnet langt fra far.

"men er det ennå slik at kvinnen stiller sterkere enn mannen når det gjelder hovedomsorg?" Gudskjelov er det ikke slik lenger!

[Craven]

"men er det ennå slik at kvinnen stiller sterkere enn mannen når det gjelder hovedomsorg?" Gudskjelov er det ikke slik lenger!

Det er heldigvis ikke slik lenger at kvinnen stiller sterkere i kraft av sitt kjønn. At du i det hele tatt spør om noe slikt, synes jeg forteller mye om ditt syn på omsorgen av barnet.

Dersom du virkelig vil dra saken til retten, ser dommeren selvsagt totalt bort fra kjønnene på foreldrene. Det viktige er hvem som av foreldrene som gir barnet best oppvekstvilkår. Den som bli boende i barnets miljø slik det er vokst opp i samt har et nettverk rundt seg, stiller mye sterkere enn den av foreldrene som vil flytte med barnet vekk og på den måten vil gi barnet mindre tid med den andre foreldren.

Fire mil er ingenting, etter min mening. Dersom det er vilje, er det full mulig å ha delt omsorg. Men det er selvsagt krevende og betyr mye kjøring.

Men det er LANGT å foretrekke framfor rettssak og med fiendskap mellom foreldrene som uunngåelig resultat.

[Moder'n-2]

Det er heldigvis ikke slik lenger at kvinnen stiller sterkere i kraft av sitt kjønn. At du i det hele tatt spør om noe slikt, synes jeg forteller mye om ditt syn på omsorgen av barnet.

Dersom du virkelig vil dra saken til retten, ser dommeren selvsagt totalt bort fra kjønnene på foreldrene. Det viktige er hvem som av foreldrene som gir barnet best oppvekstvilkår. Den som bli boende i barnets miljø slik det er vokst opp i samt har et nettverk rundt seg, stiller mye sterkere enn den av foreldrene som vil flytte med barnet vekk og på den måten vil gi barnet mindre tid med den andre foreldren.

Fire mil er ingenting, etter min mening. Dersom det er vilje, er det full mulig å ha delt omsorg. Men det er selvsagt krevende og betyr mye kjøring.

Men det er LANGT å foretrekke framfor rettssak og med fiendskap mellom foreldrene som uunngåelig resultat.

Craven: Du skrev "Det er heldigvis ikke slik lenger at kvinnen stiller sterkere i kraft av sitt kjønn. At du i det hele tatt spør om noe slikt, synes jeg forteller mye om ditt syn på omsorgen av barnet."

Si meg. Er du ironisk? Jeg har til dags dato ikke opplevd en eneste mann som har fått hovedansvaret for barna etter en skilsmisse. (Ja, jeg vet om flere rettssaker!) Derimot har jeg flere saker hvor det er opplagt for alle at moren (i alle fall i forhold til faren) er uskikket til å ta seg av barne men LIKEVEL får hovedansvaret.

Flere advokater sier akkurat det samme: Som mann stiller du i utgangspunktet meget dårlig i barnefordelingssaker. Det samme kan menn som har vært hos familierådgiver fortelle. Nesten uten unntak er familierådgivere automatisk på damens side.

[Atene]

Det er heldigvis ikke slik lenger at kvinnen stiller sterkere i kraft av sitt kjønn. At du i det hele tatt spør om noe slikt, synes jeg forteller mye om ditt syn på omsorgen av barnet.

Dersom du virkelig vil dra saken til retten, ser dommeren selvsagt totalt bort fra kjønnene på foreldrene. Det viktige er hvem som av foreldrene som gir barnet best oppvekstvilkår. Den som bli boende i barnets miljø slik det er vokst opp i samt har et nettverk rundt seg, stiller mye sterkere enn den av foreldrene som vil flytte med barnet vekk og på den måten vil gi barnet mindre tid med den andre foreldren.

Fire mil er ingenting, etter min mening. Dersom det er vilje, er det full mulig å ha delt omsorg. Men det er selvsagt krevende og betyr mye kjøring.

Men det er LANGT å foretrekke framfor rettssak og med fiendskap mellom foreldrene som uunngåelig resultat.

Fire mil er ingenting? Mener du dette?

Ja, for foreldrene er det ingenting. Men hva med barnet, som må forholde seg til to nærmiljøer, og halvparten av tiden vil befinne seg fire mil unna venner fra barnehage og skole?

[Speak]

Jeg ville sett det som umulig å dele 50/50 om dere bor 4 mil fra hverandre. Bare tenkt om du skal kjøre 16 mil hver dag for å levere/hente i barnehage, og senere på skolen.

I tillegg klarer jo da ikke barnet å komme seg hjem på egenhånd fra skolen.

Barnet får da også to steder å bo med forskjellige venner. Det tror jeg ikke er enkelt.

Så her må dere nok sette dere selv til siden litt, og se på hva som er til det beste for barnet. Har barnet det best der dere bor i dag, eller vil barnet ha det best på ditt hjemsted. Hvilke muligheter finnes på de forskjellige stedene?

[Sofline]

"men er det ennå slik at kvinnen stiller sterkere enn mannen når det gjelder hovedomsorg?" Gudskjelov er det ikke slik lenger!

Jo, slik er det fortsatt. Ikke i teorien, men i praksis. Hvis begge stiller likt, har jeg aldri hørt om at far får omsorgen.

[Sofline]

Craven: Du skrev "Det er heldigvis ikke slik lenger at kvinnen stiller sterkere i kraft av sitt kjønn. At du i det hele tatt spør om noe slikt, synes jeg forteller mye om ditt syn på omsorgen av barnet."

Si meg. Er du ironisk? Jeg har til dags dato ikke opplevd en eneste mann som har fått hovedansvaret for barna etter en skilsmisse. (Ja, jeg vet om flere rettssaker!) Derimot har jeg flere saker hvor det er opplagt for alle at moren (i alle fall i forhold til faren) er uskikket til å ta seg av barne men LIKEVEL får hovedansvaret.

Flere advokater sier akkurat det samme: Som mann stiller du i utgangspunktet meget dårlig i barnefordelingssaker. Det samme kan menn som har vært hos familierådgiver fortelle. Nesten uten unntak er familierådgivere automatisk på damens side.

"Jeg har til dags dato ikke opplevd en eneste mann som har fått hovedansvaret for barna etter en skilsmisse. (Ja, jeg vet om flere rettssaker!) Derimot har jeg flere saker hvor det er opplagt for alle at moren (i alle fall i forhold til faren) er uskikket til å ta seg av barne men LIKEVEL får hovedansvaret."

Det samme har jeg opplevd.

[Gjest Barnevernsarb.]

"Jeg har til dags dato ikke opplevd en eneste mann som har fått hovedansvaret for barna etter en skilsmisse. (Ja, jeg vet om flere rettssaker!) Derimot har jeg flere saker hvor det er opplagt for alle at moren (i alle fall i forhold til faren) er uskikket til å ta seg av barne men LIKEVEL får hovedansvaret."

Det samme har jeg opplevd.

På den andre siden, så har jeg sett - vi jobben min - vanvittig mange fedre som synes det er helt greit med minimal omsorg for barna sine....

[Jorunn]

Craven: Du skrev "Det er heldigvis ikke slik lenger at kvinnen stiller sterkere i kraft av sitt kjønn. At du i det hele tatt spør om noe slikt, synes jeg forteller mye om ditt syn på omsorgen av barnet."

Si meg. Er du ironisk? Jeg har til dags dato ikke opplevd en eneste mann som har fått hovedansvaret for barna etter en skilsmisse. (Ja, jeg vet om flere rettssaker!) Derimot har jeg flere saker hvor det er opplagt for alle at moren (i alle fall i forhold til faren) er uskikket til å ta seg av barne men LIKEVEL får hovedansvaret.

Flere advokater sier akkurat det samme: Som mann stiller du i utgangspunktet meget dårlig i barnefordelingssaker. Det samme kan menn som har vært hos familierådgiver fortelle. Nesten uten unntak er familierådgivere automatisk på damens side.

I mitt nærmiljø finnes det eksempel på det motsatte. Far beholdt omsorgen i en rettsak siden han skulle forsette å bo i huset som ungene var vokst opp i. Det var argumentet som tippet det i hans favør.

Mor og far bodde i samme hus frem til rettsaken var over.

[Gjest sola mi]

Her må vel deres ønsker ikke komme frem i det hele tatt. ALT skal gjøres for barnets beste! Om det blir i samme nærmiljø som dere bor idag eller om det blir i neste by er vel ikke det viktigste. Barnet må få et miljø rundt seg hvor nærheten til venner og skole/barnehage er det viktigste. Og ikke minst at nettverket rundt er bra! Dere vil begge få bruk for nettverk i større grad som aleneforeldre enn tidligere.

Jeg ser det som horibelt å skulle dele på omsorgen. Det må være forferdelig å bo i ryggsekk resten av sin barndom! Bytte på vennekrets og skole. huff, det er ille.

Hadde du likt å bo en uke her og en uke der? I to forskjellige byer?Ærlig talt?

Det er noe helt annet å bo fast et sted og dra på besøk i ferier og helger til mor eller far.

Jeg kjenner tilfeller hvor barnet bor hos en av partene og begge bor i samme gate. Da kan barnet selv gå hvor det vil når det vil. Og det må jo være den beste situasjon for barnet selv! og i tillegg er foreldrene venner!

Tenk på barnets beste og ikke på dere selv i en skilsmisse situasjon.

[feanor]

På den andre siden, så har jeg sett - vi jobben min - vanvittig mange fedre som synes det er helt greit med minimal omsorg for barna sine....

"På den andre siden, så har jeg sett - vi jobben min - vanvittig mange fedre som synes det er helt greit med minimal omsorg for barna sine...."

Hva har det med denne saken å gjøre?

[petter smart]

Du valgte å få barn med denne mannen, dermed regner jeg med at du mener han ville være en god far/omsorgsperson.

Hvorfor ikke da la han få hovedomsorgen?

Å flytte hjem til ditt hjemsted vil ikke være til det beste for barnet. Det er heller av hensyn til barnet du ønsker å flytte.

I tillegg håper du at kjønnet ditt vil være avgjørende for å ta barnet vekk fra faren og nærmiljøet det kjenner.

Du burde skjemmes.

[Gjest Barnevernsarb.]

"På den andre siden, så har jeg sett - vi jobben min - vanvittig mange fedre som synes det er helt greit med minimal omsorg for barna sine...."

Hva har det med denne saken å gjøre?

Bare for å poengtere at kvinner generelt er mer ansvarsbevisste omsorgspersoner, og det som regel ikke er "for ingenting" de får hovedomsorgen.

[Gjest giad]

Bare for å poengtere at kvinner generelt er mer ansvarsbevisste omsorgspersoner, og det som regel ikke er "for ingenting" de får hovedomsorgen.

Enig!

[Gjest Happiness]

Jeg vil ikke fortelle deg hva du skal gjøre. Jeg vil bare fortelle hvordan jeg tenker.

Jeg ble separert i februar. Det var et vondt brudd.Løgn, utroskap.

Av ulike årsaker måtte jeg bo i nesten 4 mnd i huset sammen med min mann. Som ikke ville bryte med den nye kvinnen.

Jeg måtte holde fred for barnets skyld.

Alt kom som lyn fra klar himmel. Vi hadde vært sammen i 18 år og jeg elsket ham.

Mest av alt hadde jeg lyst å reise vekk. Jeg ble akkurat uføretrygdet og hadde ikke noe særlig nettverk her, for å si det mildt.

Ønsket å reise nærmere min familie.

Likevel kjente jeg at det er viktig å ikke miste seg selv. Jeg måtte gjøre det jeg kunne for å bevare min integritet oppe i alt dette. Å tenke grundig gjennom hvilket menneske en vil være. Man skal leve med sine valg også i fremtiden. Jeg valgte å bosette meg i nærheten. Uansett hva min mann har gjort mot meg valgte vi å sette et barn til verden sammen. Vi har begge elsket dette barnet så høyt. Og jeg kjente at jeg ikke kunne ta barnet vekk fra pappaen, og heller ikke pappaen vekk fra barnet vårt.

Hva ville jeg følt hvis han gjorde noe slikt mot meg? Ingen ting gjør oss mer sårbare enn foreldrerollen. Kanskje er dette den eneste sjansen vi har i dette livet til å være foreldre? Og det er definitivt den eneste sjansen en har til å være foreldre til vår fantastiske gutt.

Tre mnd er gått i ny leilighet. Jeg har ham nesten to tredjedeler av tiden.For gutten vår er det bra med en hovedbase.Uansett hva som skjer, om han skulle prøve å ta fra meg barnet i fremtiden ville jeg fortsatt gjort det samme. ja,

jeg føler naturlig nok ikke at jeg kjenner denne mannen så godt lenger. Likevel vil jeg ta dette valget. Det får bære og briste.

Jeg føler meg ikke skinnhellig, men det har kostet meg mye å ta dette valget. Men det er et stort ansvar å sette et barn til verden. Jeg vil kunne leve godt med mine valg. Så får han ta sine og leve med dem. De kan jeg ikke styre.

Bare meg selv.

[Gjest ja, hva gjør man]

Vil takke dere alle for meningsfulle innlegg. Masse nyttige informasjon.

Er enig med de fleste her om at så klart barnets behov kommer i første rekke,

så får en bare sette seg selv litt på sidelinjen.

Vil jo også så klart at pappaen skal ha barnet like mye som jeg, så da sier

det seg selv om hvor vi må bo egentlig....

[feanor]

Enig!

"Bare for å poengtere at kvinner generelt er mer ansvarsbevisste omsorgspersoner, og det som regel ikke er "for ingenting" de får hovedomsorgen"

He he for noe tull! Far er minst like bra på omsorg når de får en mulighet til det. Det er jo bare tradisjons og rødtrømpe vissvass at mor er best på omsorg.