Fått meg ny katt ;-) Tips til navn?

[Gjest kanskje katteeier]

Ikke noe å bekymre seg for!?

Som jeg skrev kan det selvsagt gå bra med en katt som er tatt for tidlig fra mora, men risikoen for problemer er store..

Hva man har erfart gir liten statisk informasjon. Jf. "Han har røkt i 60 år, men har friske lunger" Ergo det er ikke skadelig å røyke??

Jeg har snart 8 uker gamle kattunger i fosterhjem for øyeblikket. Når jeg ser deres atferd, mener jeg det må være helt klart for alle som _vil_ se at de ikke er klare for den store verden ennå.

Mange kattunger blir født fordi eierne har gitt blaffen i å sterilisere/kastrere. Etter 8 uker er de lei den ekstra jobben med å ha ansvar for kattunger, og da er det fristende å argumenterer for at det er helt ok å gi dem bort.

Hei,

Det høres ut som om du har god greie på katter. Kan kattungene være "for lenge" hos moren sin? Det er kanskje snakk om å overta en kattunge, men pga utenlandsreise passer det ikke med eventuell overtagelse før kattungen er ca 19 uker gammel.

Har du noen kommentarer til det?

Noe annet er at denne kattungen bor langt unna oss, og følgelig må fraktes 35 mil. Vi har lyst på katt, og hadde egentlig tenkt å adoptere en voksen katt fra fod-gården. Men de familiemedlemmene som eier kattungene er veldig opptatt av at vi skal avhjelpe dem og overta en kattunge derfra istedet.

Jeg er imidlertid usikker på om det er så lurt å frakte en kattunge så langt. Kanskje vi bør ordne oss på lokalt plan, begge parter?

Tusen takk for eventuelt innspill.

[lex]

Hei,

Det høres ut som om du har god greie på katter. Kan kattungene være "for lenge" hos moren sin? Det er kanskje snakk om å overta en kattunge, men pga utenlandsreise passer det ikke med eventuell overtagelse før kattungen er ca 19 uker gammel.

Har du noen kommentarer til det?

Noe annet er at denne kattungen bor langt unna oss, og følgelig må fraktes 35 mil. Vi har lyst på katt, og hadde egentlig tenkt å adoptere en voksen katt fra fod-gården. Men de familiemedlemmene som eier kattungene er veldig opptatt av at vi skal avhjelpe dem og overta en kattunge derfra istedet.

Jeg er imidlertid usikker på om det er så lurt å frakte en kattunge så langt. Kanskje vi bør ordne oss på lokalt plan, begge parter?

Tusen takk for eventuelt innspill.

Hei!

Det ideelle er at en kattunge er sammen med kattemor så lenge som mulig. Det vil si til kattemor er lei avkommet og avviser ungene. Hvor lang tid det tar er sikkert veldig individuelt - kattemors gemytt, hvor mange og hvor masete unger, om kattemora er utekatt og kan få fri fra ungene ved å gå ut.

Det finnes jo mor og avkom i katteverdenen som fortsetter å leve sammen i fred og fordragelighet hele livet, men som regel vil kattemor bli lei når ungene nærmer seg voksenalder.

Om mor og avkom trives sammen er det altså ikke negativt å vente lengre enn 12 uker med å ta over en kattunge. - Det er ikke som med mennesker at bor man for lenge hjemme kan man bli mindre selvstandig og i stand til å ta vare på seg selv

En lang transport til det nye hjemmet er selvsagt slitsomt - både for katt og mennekser. Men mye kan gjøres for å gjøre det mindre traumatisk.Om en katt for første gang blir satt i bur når den skal transporteres så langt vil den selvsagt bli både redd og fortvilet - og kanskje bilsyk.

Tilvenning er viktig. Katten bør være godt kjent med buret - bruk det gjerne som sove-/lekested under oppveksten, og gjerne et sted hvor det plutselig er godbiter å finne! Da lukter det kjent og er ikke skummelt å oppholde seg i. (Man _må_ bruke bur ved transport av katt i bil. Det er trafikksikkert og minst stressende for katten.) Videre kan man gradvis venne katten til at buret lukkes, bæres rundt inne - og ev. ute - sammen med masse ros og godbiter. Venn katten til at det ikke er farlig i bil, ta korte kjøreturer som ikke stresser katten.

Det sammen gjelder bruk av sele - tilvenning fra kattungen er liten vil gjøre at den aksepterer sele og bånd. Noe som gjør det lett å om nødvendig lufte katten underveis på den lange kjøreturen. Om katten har bur med mat, vann og do er det ikke noe must å lufte underveis - men det er uansett veldig praktisk at en katt ikke får panikk om den blir satt på sele og bånd. Dessuten greit å bruk halsbånd til daglig- da er ingen i tvil om at en utekatt tilhører noen. Navn og adresse skaffer deg katten raskt tilbake - ev. gjør at du får beskjed dersom katten blir funnet død ute - i slike tilfeller vil sjelden katten bli brakt til veterinær for skanning etter datachip

Konklusjon: Kattemor og unge bør heller være "for lenge" sammen enn for kort.

Husk ormekur og årlig vaksine + kastrer katten din. P-piller til hunnkatter skal bare brukes i korte perioder. I motsetning til p-piller til mennesker er det store bivirkninger med katte-p-piller. Flertallet av hunnkattene som går på p-piller i mange år får kreft - mangedobbelt risiko.

En ukastrert hannkatt lever i gjennomsnitt bare noen få år.

Det avlives flere titusen kattunger i Norge hvert år - noe som er helt unødvendig når det er så lett å kastrere kattene.

[Lurveline]

Ikke noe å bekymre seg for!?

Som jeg skrev kan det selvsagt gå bra med en katt som er tatt for tidlig fra mora, men risikoen for problemer er store..

Hva man har erfart gir liten statisk informasjon. Jf. "Han har røkt i 60 år, men har friske lunger" Ergo det er ikke skadelig å røyke??

Jeg har snart 8 uker gamle kattunger i fosterhjem for øyeblikket. Når jeg ser deres atferd, mener jeg det må være helt klart for alle som _vil_ se at de ikke er klare for den store verden ennå.

Mange kattunger blir født fordi eierne har gitt blaffen i å sterilisere/kastrere. Etter 8 uker er de lei den ekstra jobben med å ha ansvar for kattunger, og da er det fristende å argumenterer for at det er helt ok å gi dem bort.

Her bør det ikke kun legges ansvar på di som eier kattungene men også på di som skal ha en. Det er dessverre slik, at jo eldre kattungene er jo vanskeligere er det å få gitt dem bort.

[lex]

Her bør det ikke kun legges ansvar på di som eier kattungene men også på di som skal ha en. Det er dessverre slik, at jo eldre kattungene er jo vanskeligere er det å få gitt dem bort.

Du har nok rett i at det er lettest å gi bort søte, små kattunger. Men bør man gi bort kattunger til potensielle eiere som mener det er viktig at kattungen er liten?

Dessuten, ansvaret for at kattungene har blitt født påhviler eier av kattemor. Hvorfor steriliseres man ikke katten sin?

Avliving av kattunger er helt unødvendig, og skyldes ene og alene uansvarlige katteiere!

[Lurveline]

Du har nok rett i at det er lettest å gi bort søte, små kattunger. Men bør man gi bort kattunger til potensielle eiere som mener det er viktig at kattungen er liten?

Dessuten, ansvaret for at kattungene har blitt født påhviler eier av kattemor. Hvorfor steriliseres man ikke katten sin?

Avliving av kattunger er helt unødvendig, og skyldes ene og alene uansvarlige katteiere!

"Dessuten, ansvaret for at kattungene har blitt født påhviler eier av kattemor." Enig med du!

"Hvorfor steriliseres man ikke katten sin?"

Jeg har i allefall gjort mitt og sterilisert mine to branner.

[Gjest kanskje katteeier]

Hei!

Det ideelle er at en kattunge er sammen med kattemor så lenge som mulig. Det vil si til kattemor er lei avkommet og avviser ungene. Hvor lang tid det tar er sikkert veldig individuelt - kattemors gemytt, hvor mange og hvor masete unger, om kattemora er utekatt og kan få fri fra ungene ved å gå ut.

Det finnes jo mor og avkom i katteverdenen som fortsetter å leve sammen i fred og fordragelighet hele livet, men som regel vil kattemor bli lei når ungene nærmer seg voksenalder.

Om mor og avkom trives sammen er det altså ikke negativt å vente lengre enn 12 uker med å ta over en kattunge. - Det er ikke som med mennesker at bor man for lenge hjemme kan man bli mindre selvstandig og i stand til å ta vare på seg selv

En lang transport til det nye hjemmet er selvsagt slitsomt - både for katt og mennekser. Men mye kan gjøres for å gjøre det mindre traumatisk.Om en katt for første gang blir satt i bur når den skal transporteres så langt vil den selvsagt bli både redd og fortvilet - og kanskje bilsyk.

Tilvenning er viktig. Katten bør være godt kjent med buret - bruk det gjerne som sove-/lekested under oppveksten, og gjerne et sted hvor det plutselig er godbiter å finne! Da lukter det kjent og er ikke skummelt å oppholde seg i. (Man _må_ bruke bur ved transport av katt i bil. Det er trafikksikkert og minst stressende for katten.) Videre kan man gradvis venne katten til at buret lukkes, bæres rundt inne - og ev. ute - sammen med masse ros og godbiter. Venn katten til at det ikke er farlig i bil, ta korte kjøreturer som ikke stresser katten.

Det sammen gjelder bruk av sele - tilvenning fra kattungen er liten vil gjøre at den aksepterer sele og bånd. Noe som gjør det lett å om nødvendig lufte katten underveis på den lange kjøreturen. Om katten har bur med mat, vann og do er det ikke noe must å lufte underveis - men det er uansett veldig praktisk at en katt ikke får panikk om den blir satt på sele og bånd. Dessuten greit å bruk halsbånd til daglig- da er ingen i tvil om at en utekatt tilhører noen. Navn og adresse skaffer deg katten raskt tilbake - ev. gjør at du får beskjed dersom katten blir funnet død ute - i slike tilfeller vil sjelden katten bli brakt til veterinær for skanning etter datachip

Konklusjon: Kattemor og unge bør heller være "for lenge" sammen enn for kort.

Husk ormekur og årlig vaksine + kastrer katten din. P-piller til hunnkatter skal bare brukes i korte perioder. I motsetning til p-piller til mennesker er det store bivirkninger med katte-p-piller. Flertallet av hunnkattene som går på p-piller i mange år får kreft - mangedobbelt risiko.

En ukastrert hannkatt lever i gjennomsnitt bare noen få år.

Det avlives flere titusen kattunger i Norge hvert år - noe som er helt unødvendig når det er så lett å kastrere kattene.

Hei, jeg må komme med et oppfølgingsspørsmål i denne gamle tråden.

Det ble ikke noe av å overta en kattunge 35 mil unna oss - den ble gitt til noen i nabolaget. Men vi lurer nå på å skaffe oss en katt likevel, og jeg lurer da på dette med å velge en hittekatt som ble frarøvet sin mor i ung alder.

Katten er ca 1/2 år gammel, og ble funnet i en pappkasse ca 4 uker gammel sammen med søsken. Har siden da vært i fosterhjem og deretter hos dyrebeskyttelsen.

Alternativt kan vi velge en omtrent jevnaldrende katt som har vært hos dyrebeskyttelsen sammen med sin mor.

Tror du førstnevnte katt kan utvikle asosiale trekk pga mangel på oppfølging fra moren i ung alder? Det er vanskelig å få noe skikkelig godt inntrykk av kattene etter bare et kort besøk.

På forhånd takk for svar.

[hidi, the scorpion]

Hei, jeg må komme med et oppfølgingsspørsmål i denne gamle tråden.

Det ble ikke noe av å overta en kattunge 35 mil unna oss - den ble gitt til noen i nabolaget. Men vi lurer nå på å skaffe oss en katt likevel, og jeg lurer da på dette med å velge en hittekatt som ble frarøvet sin mor i ung alder.

Katten er ca 1/2 år gammel, og ble funnet i en pappkasse ca 4 uker gammel sammen med søsken. Har siden da vært i fosterhjem og deretter hos dyrebeskyttelsen.

Alternativt kan vi velge en omtrent jevnaldrende katt som har vært hos dyrebeskyttelsen sammen med sin mor.

Tror du førstnevnte katt kan utvikle asosiale trekk pga mangel på oppfølging fra moren i ung alder? Det er vanskelig å få noe skikkelig godt inntrykk av kattene etter bare et kort besøk.

På forhånd takk for svar.

Det er nesten helt umulig å si... men noe kan sies, den ble tatt imot ca 4 uker gammel og ble oppfostret sammen med sine søsken, det er positivt. Problemet er at katter trenger pusemor som veileder til hvordan en liten pusunge skal oppføre seg som katt.

Mye ligger i genene, lek med andre kattunger kan erstatte det mor ville lært dem, og oppvekst med eget kull er et pluss.

Jeg ville ikke nølt med å gi denne katten et hjem. Pusemor her fikk fire unger, vi beholdt alle selv, etter 10 uker fikk ikke ungene nærme seg moren, hun freste høylydt.

Det ga seg aldri, selv i dag etter 7 år freser hun mot den gjenlevende dattera si... Og pusemor ble ikke tatt for tidlig, men det er litt mye villkatt i henne, fant vi ut senere.

Hun ligger ved siden av meg nå, og maler og krøller seg når jeg snakker til henne, men hun vil ikke ligge på fanget. Det respekterer jeg, så vi har et godt forhold.

Ble du klokere av det?

[Gjest kanskje katteeier]

Det er nesten helt umulig å si... men noe kan sies, den ble tatt imot ca 4 uker gammel og ble oppfostret sammen med sine søsken, det er positivt. Problemet er at katter trenger pusemor som veileder til hvordan en liten pusunge skal oppføre seg som katt.

Mye ligger i genene, lek med andre kattunger kan erstatte det mor ville lært dem, og oppvekst med eget kull er et pluss.

Jeg ville ikke nølt med å gi denne katten et hjem. Pusemor her fikk fire unger, vi beholdt alle selv, etter 10 uker fikk ikke ungene nærme seg moren, hun freste høylydt.

Det ga seg aldri, selv i dag etter 7 år freser hun mot den gjenlevende dattera si... Og pusemor ble ikke tatt for tidlig, men det er litt mye villkatt i henne, fant vi ut senere.

Hun ligger ved siden av meg nå, og maler og krøller seg når jeg snakker til henne, men hun vil ikke ligge på fanget. Det respekterer jeg, så vi har et godt forhold.

Ble du klokere av det?

jeg ble klokere, men spørsmålet er ikke at jeg ikke vil ha den katten som ble frarøvet moren sin, men om jeg heller burde ta den andre katten som har vokst opp hos sin mor. Begge er hjemløse katter, så det er ikke snakk om å velge den morløse eller ingen, hvis du skjønner:o)

[hidi, the scorpion]

jeg ble klokere, men spørsmålet er ikke at jeg ikke vil ha den katten som ble frarøvet moren sin, men om jeg heller burde ta den andre katten som har vokst opp hos sin mor. Begge er hjemløse katter, så det er ikke snakk om å velge den morløse eller ingen, hvis du skjønner:o)

Begge kattene kan ha villkattblod i seg, men jeg ville tatt den som ble funnet uten mor., fordi den har vokst opp med søsken, men eventuelt uten det lille av en "villkattemor" som mor ville overført , bare ved å være der.

Alle katter, som ikke har stamtavle, bærer det villkattgenet i seg, det visste ikke vi.

Så gå for ungen som ikke er merket for lenge av mammaen sin.

OG DET ANBEFALES KUN NÅR MAMMA IKKE ER KJENT, må sies for å unngå at unge kattunger blir tatt for tidlig fra mor!

[Gjest kanskje katteeier]

Begge kattene kan ha villkattblod i seg, men jeg ville tatt den som ble funnet uten mor., fordi den har vokst opp med søsken, men eventuelt uten det lille av en "villkattemor" som mor ville overført , bare ved å være der.

Alle katter, som ikke har stamtavle, bærer det villkattgenet i seg, det visste ikke vi.

Så gå for ungen som ikke er merket for lenge av mammaen sin.

OG DET ANBEFALES KUN NÅR MAMMA IKKE ER KJENT, må sies for å unngå at unge kattunger blir tatt for tidlig fra mor!

OK, veldig mye klokere. Takk for svar.

[hidi, the scorpion]

OK, veldig mye klokere. Takk for svar.

Håper dere får et langt liv sammen...