Han vil ikke ha sex med meg

[Gjest Utålmodig og frustrert]

jeg er en kvinne som sliter med at mannen jeg bor sammen med (samboere i ett år) og har vært kjæreste med i to år, ikke har lyst på meg. han sier selv han heller ikke har lyst på andre, men han ser på porno (dette var aldri problematisk for meg da vi hadde et godt sexliv, og jeg kan like å se på porno selv, men nå føler jeg meg sjalu av det). Vi hadde et glimrende sexliv inntil 3 mnd etter vi flyttet sammen, han begynte da å slite med ereksjonsproblemer. Langvarig overarbeid var forklaringen hans, jeg er enig i dette, men mener også at det handler om for mye alkohol i det daglige. Vi hadde en tid etter dette glede av sexleketøy o.l., men siden nyttår har det ikke vært noe av det heller. Nå har tiden gått, og jeg blir mer og mer frustrert over at han ikke tar noe initiativ til seksuell kontakt med meg, jeg har sagt flere ganger at dette ikke trenger handle om samleie, men han sier det føles nederlagsfylt å skulle gå inn i seksuelle "situasjoner" når han ikke får ordentlig ereksjon. Han vil heller ikke vil prate om disse vanskelighetene, og når vi endelig prater om dem er det fordi jeg typisk har ventet lenge på å snakke sammen, gitt uttrykk for at jeg trenger å snakke, men likevel ikke får samtale, og tilslutt blir utålmodig og "sprekker" om mine frustrasjoner. Han forklarer mye med høyt stress og press på jobb, som jeg ser og forstår, men jeg ser ikke 1) når dette skal bli bedre og 2) hvorfor det samme stresset og presset ikke ødela for sexlivet vårt de første 9 mnd vi var sammen. Jeg forstår heller ikke at når han ikke har lyst, samtidig ser porno flere ganger i uka, og blir redd for om han har andre. Jeg blir sår, mistroisk og lei meg og føler at jeg muligens venter forgjeves når han ikke engang vil prate med meg om dette. Jeg er mer enn gjennomsnittlig attraktiv (han også), og har aldri hatt problemer med å finne kjærester e.l. Han sier også at han fortsatt finner meg attraktiv, og sa før at han aldri hadde hatt en kjæreste som han tente så mye på som meg. Dette er gjensidig fra min side. Jeg har forsøkt være tålmodig og gi ham tid, men merker at jeg ikke kan leve slik så mye lenger. Jeg har alltid vært glad i sex og mener det er viktig for forholdet. Jeg vil veldig gjerne være sammen med ham, han har mange gode egenskaper, selvom vi også krangler en del når han har drukket for mye da han kan bli nokså kranglete og jeg ikke "gir meg" når han til tider kan være veldig kritiserende når han har drukket. Vi har ingen barn sammen, men jeg har en 7årig sønn fra tidligere samboerskap som bor med oss annenhver uke. Jeg er 31, han noen år eldre, vi har begge gode jobber og relativt hektiske liv. Jeg mener at det er verdt å prioritere bruke tid på forholdet og jobbe med dette, men han sier han vil slappe av når han endelig har fri og ikke fokusere på problemer. Han har også bedt meg være tålmodig og sier han er glad i meg, men ikke har nok å gi. Dette respekterte jeg i starten og maste ikke. Men det har ikke blitt noe bedre, og nå klarer jeg ikke "holde meg" lengre. Vi har hatt sex 4 ganger siden nyttår (det er nå juni) siste måneden ingenting. Han har nylig gått med på prøve parterapi, og nå lurer jeg på om det 1) er noe jeg kan gjøre for å bryte ut av "ond sirkel" , 2) hva slags terapi som kan være best for oss og hvordan vi finner det og 3) om det i det hele tatt er noe håp for at vi kan får det godt sammen igjen? Jeg er sår og lei av å vente, har vært mye lei meg men blir mer og mer sint for hva jeg føler jeg ikke får og på all porno som han tydeligvis har glede av uten at jeg skjønner hvorfor dette gleder når han liksom er så sliten. Håper dere kan hjelpe med noen svar, vet ikke hvordan jeg bør forholde meg og om det i det hele tatt er noe å satse på.

[Gjest Lagde luft i innlegget jeg ;)]

jeg er en kvinne som sliter med at mannen jeg bor sammen med (samboere i ett år) og har vært kjæreste med i to år, ikke har lyst på meg. han sier selv han heller ikke har lyst på andre, men han ser på porno (dette var aldri problematisk for meg da vi hadde et godt sexliv, og jeg kan like å se på porno selv, men nå føler jeg meg sjalu av det).

Vi hadde et glimrende sexliv inntil 3 mnd etter vi flyttet sammen, han begynte da å slite med ereksjonsproblemer. Langvarig overarbeid var forklaringen hans, jeg er enig i dette, men mener også at det handler om for mye alkohol i det daglige.

Vi hadde en tid etter dette glede av sexleketøy o.l., men siden nyttår har det ikke vært noe av det heller.

Nå har tiden gått, og jeg blir mer og mer frustrert over at han ikke tar noe initiativ til seksuell kontakt med meg, jeg har sagt flere ganger at dette ikke trenger handle om samleie, men han sier det føles nederlagsfylt å skulle gå inn i seksuelle "situasjoner" når han ikke får ordentlig ereksjon.

Han vil heller ikke vil prate om disse vanskelighetene, og når vi endelig prater om dem er det fordi jeg typisk har ventet lenge på å snakke sammen, gitt uttrykk for at jeg trenger å snakke, men likevel ikke får samtale, og tilslutt blir utålmodig og "sprekker" om mine frustrasjoner.

Han forklarer mye med høyt stress og press på jobb, som jeg ser og forstår, men jeg ser ikke 1) når dette skal bli bedre og 2) hvorfor det samme stresset og presset ikke ødela for sexlivet vårt de første 9 mnd vi var sammen.

Jeg forstår heller ikke at når han ikke har lyst, samtidig ser porno flere ganger i uka, og blir redd for om han har andre. Jeg blir sår, mistroisk og lei meg og føler at jeg muligens venter forgjeves når han ikke engang vil prate med meg om dette.

Jeg er mer enn gjennomsnittlig attraktiv (han også), og har aldri hatt problemer med å finne kjærester e.l. Han sier også at han fortsatt finner meg attraktiv, og sa før at han aldri hadde hatt en kjæreste som han tente så mye på som meg. Dette er gjensidig fra min side.

Jeg har forsøkt være tålmodig og gi ham tid, men merker at jeg ikke kan leve slik så mye lenger. Jeg har alltid vært glad i sex og mener det er viktig for forholdet. Jeg vil veldig gjerne være sammen med ham, han har mange gode egenskaper, selvom vi også krangler en del når han har drukket for mye da han kan bli nokså kranglete og jeg ikke "gir meg" når han til tider kan være veldig kritiserende når han har drukket.

Vi har ingen barn sammen, men jeg har en 7årig sønn fra tidligere samboerskap som bor med oss annenhver uke. Jeg er 31, han noen år eldre, vi har begge gode jobber og relativt hektiske liv. Jeg mener at det er verdt å prioritere bruke tid på forholdet og jobbe med dette, men han sier han vil slappe av når han endelig har fri og ikke fokusere på problemer. Han har også bedt meg være tålmodig og sier han er glad i meg, men ikke har nok å gi. Dette respekterte jeg i starten og maste ikke. Men det har ikke blitt noe bedre, og nå klarer jeg ikke "holde meg" lengre.

Vi har hatt sex 4 ganger siden nyttår (det er nå juni) siste måneden ingenting. Han har nylig gått med på prøve parterapi, og nå lurer jeg på om det 1) er noe jeg kan gjøre for å bryte ut av "ond sirkel" , 2) hva slags terapi som kan være best for oss og hvordan vi finner det og 3) om det i det hele tatt er noe håp for at vi kan får det godt sammen igjen?

Jeg er sår og lei av å vente, har vært mye lei meg men blir mer og mer sint for hva jeg føler jeg ikke får og på all porno som han tydeligvis har glede av uten at jeg skjønner hvorfor dette gleder når han liksom er så sliten.

Håper dere kan hjelpe med noen svar, vet ikke hvordan jeg bør forholde meg og om det i det hele tatt er noe å satse på.

– Utålmodig og frustrert

[Gjest skjønner deg godt]

jeg er en kvinne som sliter med at mannen jeg bor sammen med (samboere i ett år) og har vært kjæreste med i to år, ikke har lyst på meg. han sier selv han heller ikke har lyst på andre, men han ser på porno (dette var aldri problematisk for meg da vi hadde et godt sexliv, og jeg kan like å se på porno selv, men nå føler jeg meg sjalu av det).

Vi hadde et glimrende sexliv inntil 3 mnd etter vi flyttet sammen, han begynte da å slite med ereksjonsproblemer. Langvarig overarbeid var forklaringen hans, jeg er enig i dette, men mener også at det handler om for mye alkohol i det daglige.

Vi hadde en tid etter dette glede av sexleketøy o.l., men siden nyttår har det ikke vært noe av det heller.

Nå har tiden gått, og jeg blir mer og mer frustrert over at han ikke tar noe initiativ til seksuell kontakt med meg, jeg har sagt flere ganger at dette ikke trenger handle om samleie, men han sier det føles nederlagsfylt å skulle gå inn i seksuelle "situasjoner" når han ikke får ordentlig ereksjon.

Han vil heller ikke vil prate om disse vanskelighetene, og når vi endelig prater om dem er det fordi jeg typisk har ventet lenge på å snakke sammen, gitt uttrykk for at jeg trenger å snakke, men likevel ikke får samtale, og tilslutt blir utålmodig og "sprekker" om mine frustrasjoner.

Han forklarer mye med høyt stress og press på jobb, som jeg ser og forstår, men jeg ser ikke 1) når dette skal bli bedre og 2) hvorfor det samme stresset og presset ikke ødela for sexlivet vårt de første 9 mnd vi var sammen.

Jeg forstår heller ikke at når han ikke har lyst, samtidig ser porno flere ganger i uka, og blir redd for om han har andre. Jeg blir sår, mistroisk og lei meg og føler at jeg muligens venter forgjeves når han ikke engang vil prate med meg om dette.

Jeg er mer enn gjennomsnittlig attraktiv (han også), og har aldri hatt problemer med å finne kjærester e.l. Han sier også at han fortsatt finner meg attraktiv, og sa før at han aldri hadde hatt en kjæreste som han tente så mye på som meg. Dette er gjensidig fra min side.

Jeg har forsøkt være tålmodig og gi ham tid, men merker at jeg ikke kan leve slik så mye lenger. Jeg har alltid vært glad i sex og mener det er viktig for forholdet. Jeg vil veldig gjerne være sammen med ham, han har mange gode egenskaper, selvom vi også krangler en del når han har drukket for mye da han kan bli nokså kranglete og jeg ikke "gir meg" når han til tider kan være veldig kritiserende når han har drukket.

Vi har ingen barn sammen, men jeg har en 7årig sønn fra tidligere samboerskap som bor med oss annenhver uke. Jeg er 31, han noen år eldre, vi har begge gode jobber og relativt hektiske liv. Jeg mener at det er verdt å prioritere bruke tid på forholdet og jobbe med dette, men han sier han vil slappe av når han endelig har fri og ikke fokusere på problemer. Han har også bedt meg være tålmodig og sier han er glad i meg, men ikke har nok å gi. Dette respekterte jeg i starten og maste ikke. Men det har ikke blitt noe bedre, og nå klarer jeg ikke "holde meg" lengre.

Vi har hatt sex 4 ganger siden nyttår (det er nå juni) siste måneden ingenting. Han har nylig gått med på prøve parterapi, og nå lurer jeg på om det 1) er noe jeg kan gjøre for å bryte ut av "ond sirkel" , 2) hva slags terapi som kan være best for oss og hvordan vi finner det og 3) om det i det hele tatt er noe håp for at vi kan får det godt sammen igjen?

Jeg er sår og lei av å vente, har vært mye lei meg men blir mer og mer sint for hva jeg føler jeg ikke får og på all porno som han tydeligvis har glede av uten at jeg skjønner hvorfor dette gleder når han liksom er så sliten.

Håper dere kan hjelpe med noen svar, vet ikke hvordan jeg bør forholde meg og om det i det hele tatt er noe å satse på.

– Utålmodig og frustrert

Hei!

Har opplevd det samme som deg. Samboeren min sliter med pornoavhenighet. Det kan jo være en mulighet at samboeren din også gjør det. Da mister man gjerne tenningen på sex med partner, og tenner mer på å se på andre, altså på det visuelle.

Ville absolutt gått til terapaut ja, kanskje sexolog..

Lykke til!

[Gro Isachsen, Sexolog]

Slik du framstiller sexlivet kan det ha blitt noe han forbinder med et problem, og noe han kanskje ser på som en arena han må prestere, og det vet han ikke om han alltid får til. Dette fordi ereksjonen av en eller annen grunn kan svikte, noe som svært ofte skjer i forbindelse med hard arbeidsbelastning over tid. Mye stress gjør at stresshormonet kortisol kommer ut av balanse, noe som igjen påvirker testosteronnivået som er nødvendig for tenning.

Eller det kan være en fysisk årsak til ereksjonsproblemet hans, som han bør få utredet hos en lege.

Det er også mulig han får dekket mye av sitt sexbehov ved å se på porno og tilfredstille seg selv. Da kan det hende han føler at han har bedre kontroll og ser på det som en enklere måte å ha sex på enn sammen med en partner. Om ereksjonen da svikter når han har solo-sex, kjennes det ikke som det samme nederlaget som om du har dine forventninger han er usikker på om han klarer å innfri. Prestasjonsangsten kommer særlig om dere legger stor vekt på samleiet som den store finalen, hver gang dere har sex.

At han kritiserer deg og hans frustrasjoner kommer ut når han har drukket alkohol, er kanskje for å flytte fokus fra egne problemer.

Det kan hjelpe at dere over en periode blir enige om å ha sex, men at dere samtidig avtaler at dere ikke skal ha samleie, slik at prestasjonsangsten hans forsvinner etter hvert. Eller oppsøk en sexolog, som kan hjelpe dere å bryte det uheldige mønsteret dere har kommet inn i.

Dette er en svæt vanlig problemstilling for en sexolog. For min egen del har cirka 80 prosent av mine klienter lyst-problemer som er sekkebetegnelsen når sexlivet mer eller mindre går i stå fordi lysten sitter lenger inne hos den ene eller begge. For eksempel løser flere enn 70 prosent av mine klienter problemet de søker hjelp for.

[Hollowpoint1365381096]

Få ham til å bli kvitt pornoen! (evnt. kast den selv).

IKKE kritiser/ bebreid ham for situasjonen!

Be ham holde opp med sex "med andre"(porno, onani) noen dager/ uke'r.

Spør ham om det er noe som "mangler". (IKKE kritiser det som "mangler").

Bruk tid sammen (ferie, ta fri fra jobben 2 -5 dager eller bare gå på tur sammen, prat).

Prøv å legge dere tidligere på kvelden, slik at dere får tid sammen.

OG HUSK, at når man legger seg - ikke ha noe uoppgjort i mellom dere..

[cec5]

Fire ganger sex i løpet av 6 mnd. Ja, dere har et problem.

Vi har 3 unger som til høsten blir 2,3 og 7 år. Her er det full rulle hele tiden. Og visst er vi også slitne. Men vi har likevel overskudd til å sex, selv om det naturlig nok begrenser seg til kveldstid når ungene sover. Vi holder ikke på "som kaniner", men har vel sex ca to ganger i uka. Noen ganger oftere og noen ganger sjeldnere.

Håper det ordner seg for dere.

[en mann]

Du har fått gode svar her. Vil bare legge til litt.

Han er jammen heldig som har ei kone som vil, tross hans svikt. Hadde trodd de flest e gav opp etter kort til med noe sånt.Terapien vil hjelpe dere til å finne ut hvordan dere kommer ut av utføret.

"han sier det føles nederlagsfylt å skulle gå inn i seksuelle "situasjoner" når han ikke får ordentlig ereksjon"

Du gjør det mindre nederlagsfylt om du ikke er irritabel og utolmodig for at han skal prestere noe han ikke er i stand til. Få ting virker mot sin hensikt som akkurat det, tror jeg.

Det er bedre du er myk og vennlig og viser at du setter pris på det lille han er i stand til. Bruk kos og klem i massevis, uten at det nødvendigvis skal være forspill.

Hvordan tar du initiativ til sex? Forteller han om ditt behov, men er relativt passiv etterpå, (for)venter at han skal følge det opp?