Trenger gode råd...

[Gjest sliten småbarnsmor]

Jeg vet ikke helt hva som er problemet her, men noe er det ihvertfall... Vi fikk verdens skjønneste jente for 3 mnd siden. Hun er et rolig og harmonisk barn som sover mye, og har sovet rundt siden hun var 2 uker. Så det er ikke utslitte foreldre som er problemet her...

Vi snakker ikke sammen lenger og vi gjør ingenting sammen lenger (bortsett fra med jenta vår da, som turer, stelling og leking). Vi er kun foreldre og ingenting annet. Ikke kjærester og ikke partnere.

Jeg føler at problemet egentlig er litt delt, men at det er mest sambo som er roten til problemet. Selv om jenta vår sover mye om natta er det jo slitsomt å ha en liten baby.

Sambo jobber veldig mye for tiden. Han er på jobb langt utover ettermiddagen og er kanskje hjemme i 5 tiden. Så skal han på trening og så skal han på fotballkamper og så skal han ditt og så skal han datt... Så jeg er hjemme med babyen hele dagen og føler at det er jeg som gjør det meste. Han skifter kanskje bleie en gang for dagen og jeg tror ikke han har stelt henne for natten på 2-3 uker. Han er med å bader henne, men med en gang hun er ferdig å bade og skal stelles går han ut av badet og setter seg ved dataen eller ved tven. Dataen får veeeldig mye mer oppmerksomhet enn meg i løpet av et døgn.

Han er sur og gretten det meste av dagen og svarer bare så vidt når jeg snakker til han. Når jeg spør han om hjelp grynter han et svar. Han gjør det jeg spør han om, men han må først klage over hvor meningsløst det er feks å støvsuge eller vakse kjøkkenet, og så må han drøye det så lenge før han begynner at jeg er på nippet til å bli irritert og ta det selv...

Jeg legger meg før han for frøkna vil ha morgen 06.00. Han sitter oppe alene hver kveld. Vil ikke legge seg tidlig sier han... Så vi holder aldri run dt hverandre lenger og vi sover hver for oss selv om vi ligger i samme seng. Vi hadde ikke sex i svangerskapet for han synes det ble så rart med en baby der inne og vi har ikke hatt sex etter fødsel. Han spør ikke etter sex en gang...

Som følge av alt dette er jeg en sur og gretten husmor. Jeg må vedgå at jeg er litt krass med han innimellom og jeg er ikke akkurat smørblid jeg heller. men jeg er sliten og litt ensom og synes det er ganske trist dette her. Så for meg litt mer idyll enn dette etter at vi ble foreldre...

Hva kan jeg gjøre? Hva skal je si til uten at han tar det som kritikk??

[løvinne71]

Kan det være at han er litt sjalu og føler seg litt "til overs" etter at babyen kom??

Siden du antagelig ammer og er mest sammen med babyen, så har du jo et forsprang på ham når det gjelder å få et forhold til datteren deres.

Og naturlig nok er det mye tid og fokus på henne som kanskje tidligere ble brukt på dere som et par?

Kanskje han ikke har funnet helt ut av sin rolle som far ennå, og har litt vanskelig for å takle at hele tilværelsen tross alt har blitt snudd på hodet da dere ble foreldre?

Det er jo en kjent sak at mødre kan få fødselsdepresjoner. Men det kan faktisk fedre også få, i større eller mindre grad.

Vet jo ikke om det jeg har skrevet er tilfelle for dere.

Men rent konkret synes jeg det er viktig at du tidligst mulig prøver å snu tendensen til at han fortsetter å gjøre "sine ting" med den største selvfølge( trening, fotballkamper) nå etter at han har blitt far.

Hvis han ikke må ta ansvar for barnet fra begynnelsen av, og forstår at han ikke er så "fri" lenger, kommer dere fort inn i et mønster hvor han fortsetter å gjøre det han vil, fordi du alltid er hjemme og er "barnevakt"

Dessverre har jeg sett flere eksempler på dette selv blant dagens "moderne" fedre.

I denne sammenheng kan det også hende at det er litt "tvang" som skal til for at han skal engasjere seg litt mere i datteren deres? Eller for å si det på en annen måte, la ham få sjansen til å slippe til uten at du er tilstede og "blander deg oppi" hvordan han takler babyen.

Mange nybakte mødre har nok en, ofte ubevisst, en tendens til å vite ting best, og kanskje presse far litt ut på sidelinja.

Jeg tror "alenetid" med barnet er gull verdt for en far, om du så bare er borte en time eller to i begynnelsen.

Håper det ordner seg, når ting har gått seg til litt mere.

[Gjest Et råd eller to]

Jeg tror nok du bør gå ut et par kvelder i uken og overlate ansvaret til han. Tilværelsen kan nok bli litt ensidig om man bare skal fokusere på barnet og glemme sitt gamle liv. Det er merklig at han avstår fra sex så lenge som du nevner, det er ikke normalt. Har du tatt opp dette med han direkte?

[Gjest sliten småbarnsmor]

Jeg tror nok du bør gå ut et par kvelder i uken og overlate ansvaret til han. Tilværelsen kan nok bli litt ensidig om man bare skal fokusere på barnet og glemme sitt gamle liv. Det er merklig at han avstår fra sex så lenge som du nevner, det er ikke normalt. Har du tatt opp dette med han direkte?

Ja har tatt det opp med han og han sier at han har lyst på sex, men det blir jo aldri til det. Jeg trodde gutter ville ha sex ofte jeg, emn de virker ikke som om han har behov for mer sex enn det vi har. Synes det er merkelig... Kanskje han bare er en sånn mann som ikke har behov for sex. Ikke vet jeg. Han maser ihvertfall ikke om det...

[Gjest Et råd eller to]

Ja har tatt det opp med han og han sier at han har lyst på sex, men det blir jo aldri til det. Jeg trodde gutter ville ha sex ofte jeg, emn de virker ikke som om han har behov for mer sex enn det vi har. Synes det er merkelig... Kanskje han bare er en sånn mann som ikke har behov for sex. Ikke vet jeg. Han maser ihvertfall ikke om det...

Sex er kanskje ikke det aller største problemet i forholdet akkurat nå. Han viser tydelig at han ikke er fornøyd med situasjonen og tar deg som en selvfølge. Uansett tror jeg du må prøve å forandre væremåte ovenfor partneren før du kan se noen forandringer.

[Lillemus]

Da poden var knøttliten var jeg veldig bevisst på at her skulle sannelig pappan få ta sin del av barnestellet så da poden var 5 uker begynte jeg på ridekurs en kveld i uka! ) Jeg ammet ikke så det var lett for meg å være hjemmefra noen timer da, han fikk jo flaske uansett.

Pappan syntes det var råskummelt med det lille nurket helt alene de første gangene, men han sa til seg selv at "Lillemus er jo alene med ham hele dagen så da må jo jeg klare noen timer en kveld!" ) Og det gjorde han jo selvfølgelig. Kveldsstellet var deres hver eneste dag og jeg badet ikke gutten før han var over ret, det var pappans oppgave.

Kanskje du rett og slett må delegere litt mer ansvar over på pappan? Inkludere ham mer i babyen?

[laban]

Dere må lage noen faste rutiner som inkluderer ham i den nye tilværelsen, ellers blir dere låst til at han lever som før, mens du har fått en baby i tillegg til (nesten) alt husarbeidet. Dere kommer til å slite _veldig_ på hverandre etter hvert hvis dette mønsteret får gro fast, så du må få til en forandring. Ikke spør, bare si at nå er du i form etter fødselen igjen og vil ut av passiviteten. Her er noen forslag, så får du bruke det som passer for dere:

Bestem noen faste dager da han tar hele kveldsstellet, og gå ut mens han gjør det. Si at du trenger litt frisk luft eller må i kiosken eller noe sånt, og kom tilbake først når hun skal mates. Drit i om han tar på pysjen feil vei.

Send ham ut på trilletur (minst) en fast ettermiddag i uka når han ikke har noen faste aktiviteter som trening el.l. Skyld på at du skal gjøre et eller annet i huset som er enklere uten babyen rundt deg.

Øv med henne slik at hun tar flaske, det får dere bruk for før eller siden allikevel. Skaff deg en fast aktivitet en kveld i uka - venninneklubb, kurs eller hva som helst. Pump deg og la ham være alene med babyen noen timer. Bare si at du blir gal hvis du ikke får ha noen timers liv i uka uten henne rundt deg. Gjør dette _fast_, ikke spør om det passer.

Avtal i god tid hva dere skal gjøre i (deler av) helgen, og forsøk å finne på noe som gir dere begge litt innhold i tilværelsen. Gjerne noe dere kan gjøre sammen, men ikke bare sitt hjemme og vent på at idyllen skal senke seg. Ikke la ham få det for seg at du ikke kan være med på noe som helst lenger pga. babyen, da får dere heller finne på noe som den kan være med på.

Vedr. sex synes jeg du kan spørre ham rett ut - uten å anklage, bare lure - en gang dere har det OK sammen (f.eks. en gang du kommer fornøyd hjem og han har fått babyen til å sove), ikke en gang dere er sure eller på nippet til å krangle.

[Gjest sliten småbarnsmor]

Dere må lage noen faste rutiner som inkluderer ham i den nye tilværelsen, ellers blir dere låst til at han lever som før, mens du har fått en baby i tillegg til (nesten) alt husarbeidet. Dere kommer til å slite _veldig_ på hverandre etter hvert hvis dette mønsteret får gro fast, så du må få til en forandring. Ikke spør, bare si at nå er du i form etter fødselen igjen og vil ut av passiviteten. Her er noen forslag, så får du bruke det som passer for dere:

Bestem noen faste dager da han tar hele kveldsstellet, og gå ut mens han gjør det. Si at du trenger litt frisk luft eller må i kiosken eller noe sånt, og kom tilbake først når hun skal mates. Drit i om han tar på pysjen feil vei.

Send ham ut på trilletur (minst) en fast ettermiddag i uka når han ikke har noen faste aktiviteter som trening el.l. Skyld på at du skal gjøre et eller annet i huset som er enklere uten babyen rundt deg.

Øv med henne slik at hun tar flaske, det får dere bruk for før eller siden allikevel. Skaff deg en fast aktivitet en kveld i uka - venninneklubb, kurs eller hva som helst. Pump deg og la ham være alene med babyen noen timer. Bare si at du blir gal hvis du ikke får ha noen timers liv i uka uten henne rundt deg. Gjør dette _fast_, ikke spør om det passer.

Avtal i god tid hva dere skal gjøre i (deler av) helgen, og forsøk å finne på noe som gir dere begge litt innhold i tilværelsen. Gjerne noe dere kan gjøre sammen, men ikke bare sitt hjemme og vent på at idyllen skal senke seg. Ikke la ham få det for seg at du ikke kan være med på noe som helst lenger pga. babyen, da får dere heller finne på noe som den kan være med på.

Vedr. sex synes jeg du kan spørre ham rett ut - uten å anklage, bare lure - en gang dere har det OK sammen (f.eks. en gang du kommer fornøyd hjem og han har fått babyen til å sove), ikke en gang dere er sure eller på nippet til å krangle.

Tusen takk for gode råd!! Dette skal jeg prøve! Blir ikke lett å skulle forlate veslejenta i noen timer, men hun har det jo like godt med pappaen sin så lenge hun er mett og god!!