Hvor lenge burde jeg "holde ut"?

[Gjest G1981]

Jeg har vært sammen med samboeren min i 8 år. Vi har ei datter på 3 år. Stort sett har vi det bra, men det har i det siste (siste året) har det bare blitt mer og mer krangling. Og det er de samme tingene som går igjen hele tia...

Dette er "hovedproblemet":

Vi har fordelt vaskingen (gulv) 50/50 og begge er like flinke når det gjelder å rydde generelt i leiligheten. Her er det 100% likestilling også med vår datter og det har det vært siden den dagen hun ble født. Èn av de tingene vi krangler en del om er nettopp dette med å rydde / holde det ryddig.

Jeg jobber i nordsjøen og kom hjem etter 14 dagers jobbing i går kveld. Pakket ut den ene (av to) bag`er, og lot den andre stå. Spiste litt mat og brukte resten av kvelden sammen med samboeren min og dattera mi. Det så da helt "normalt" ut hjemme. Ikke rotete, men ikke helt strøkent heller. Noe som er helt greit for min del.

Samboeren min dro på nattskift noen timer etter at jeg hadde kommet hjem, noe som resulterte i at jeg måtte stå opp med dattera vår i dag. Jeg har jo selvfølgelig lyst til å sove ut etter 14 dager med tolvtimere, men siden hun skulle jobbe, måtte jeg jo stå opp, så det var jo greit nok. Vi står opp og spiser litt mat og gjør oss klare til å dra til byen for å ordne noen ærend. Jeg ser at oppvaskmaskinen er kjørt, men ikke tømt så jeg lar glasser og tallerkener fra forkosten og kvelden før være i vasken, og planlegger å tømme oppvaskmaskinen og sette inn i den når vi kommer hjem igjen. Denne var altså ferdig før jeg kom hjem fra jobb...

Samboeren min skulle bare sove 4-5 timer før hun skulle avgårde i et møte på jobb, som skulle vare i to-tre timer. Siden hun skulle det, tok min mamma med seg datteren vår til hennes oldemor etter byturen slik at jeg kunne dra på øvingslokalet å klimpre litt på gitaren min, samt sette opp en del nytt utstyr som kom like før jeg dro i nordsjøen slik at jeg ikke rakk å sette det sammen før jeg måtte ut. Mens jeg er der får jeg telefon fra samboeren min som lurer på om jeg ikke er ferdig snart, fordi hun er så sulten og vil ha middag. Jeg får bare gjort meg halvferdig og siden hun tydelig vil at jeg skal komme meg hjemover så gjør jeg det.

Når jeg da kommer hjem så får jeg høre at "nå har rotekoppen kommet hjem". Og det var ikke i en hyggelig tone akkurat. Da fikk jeg så øra flagra fordi det sto en bag i stua, oppvask i vasken og avisa og div annet på stuebordet som "fløt utover".

Jeg prøver å si at jeg skal ta det, men at vi har vært på farta og ikke rukket det før nå. Prøver også å si at jeg så vidt har "landet" fra jobb, men at jeg skal ta den bagen i løpet av dagen. Det resulterer i en krangel og en del sure miner. Og det er dette jeg er så utrolig lei av. Stort sett er det ryddig her, men innimellom har vi det rotete (som de fleste andre), og bestemmer oss da for å ta et tak sammen å rydde. Da er det ikke noe problemer. Men når det kun er mine ting som er "rotet", da blir det plutselig en krangel ut av det. Jeg gidder da aldri lage en krangel fordi hun har rotet litt. Kan kommentere det, men da spør jeg om hun ikke kan rydde det. Jeg kjefter ikke vei slik hun er flink til.

Jeg er et typisk JA-menneske. Jeg sier stort sett alltid ja hvis hun har lyst på noe, og jeg har flere ganger oppfordret henne til å ta mitt visa kort for å kjøpe seg noen nye klær. (for det har hun faktisk ikke så mye av.) Hvis hun vil ha mat på kvelden, vil hun aldri ut å kjøre, men da tilbyr jeg meg å gjøre det. Dere skjønner tegningen. Jeg er ikke så vanskelig å be.

Jeg har også stilt opp 110% med vår datter og som sagt så rydder og vasker jeg akkurat like mye som henne. Noe jeg vet at det er veeeldig mange gutter som ikke gjør.

Jeg prøver å gjøre mitt beste, men syntes hun er ganske streng med meg. Føler at hun fokuserer mye på de negaive tingene, og jeg kunne godt tenke meg å slippe å få drittkjeft fordi jeg ikke har ryddet bort absolutt alt etter at jeg kom hjem. Jeg hadde faktisk ikke vært hjemme i 24 timer før det ble kranling over hvor rotete det var hjemme. Og det sier jo litt syntes jeg. Har da vært vekk i 14 dager, og krangler før det det har gått et døgn.

På èn side har jeg bare lyst til å bryte. For jeg er så drittlei av å få kjeft, for jeg er selv ikke den som kjefter så veldig mye, selvom jeg ser meg selv nødt til å ta igjen noen ganger. Om det er rotete hjemme, så rydder jeg det opp og ferdig med det. Men hun MÅ kommentere ovenfor meg hvor rotete det er her, og får det til å virke som om det kun er meg som roter og aldri rydder. Hadde vært nydelig å slippet det, men på en annen side vil jeg gjerne holde sammen fordi jeg elsker henne jo og vil gjerne få dette til å funke. Har foreslått å dra til samtale for å kanskje få snakket ut og fått en tredjeperson til å høre på slik at vi kan prøve å forstå hverandre litt bedre, men hun er altfor stolt og sier selv at hun ikke gidder å legge ut om problemene sine til en fremmed. "De skal jeg løse selv". Noe vi altså ikke klarer...

Et laaang innlegg, men blir kjempeglad for gode svar!

[Gjest avslappet forhold til rydding]

Jeg bor sammen med en som har vasket mye mye mindre enn det jeg har.. Du ser tegninga, jeg er en kvinne. Dessverre har jeg også en tendens til å mase om litt av hvert, og da spesielt rydding og vasking.

Det har jo fungert ganske greit, men vi kvinner forventer til tider perfeksjonisme uten sidestykke. Under disse forventningene er vi sikkert preget av pms og hormoner av ymse slag...

Du har min forståelse selv om jeg er kvinne!!

Samtidig forstår jeg din partner, fordi jeg er kvinne!

Hvis du vil redde forholdet deres prøv å få kjøpt vasketjenester, så slipper dere dette maset og da har dere "bare" ryddinga å ta dere av.

[Lillemus]

Det må vel ligge noe mer bak her? Eller flyr voksne mennesker i taket over en bag på golvet, noen kopper på benken og en vaskemaskin som ikke er hengt opp? Det må vel bare være toppen på ett eller annet som får det til å renne over? Hvis det virkelig ikke er noe mer bak så har hun et usunt forhold til hvor ryddig det må være til enhver tid...

Hun kan gjerne komme på besøk ho smeg, da hadde hun vel besvimt...

[flowy]

Jeg tror at dette her er ganske vanlig når man har en partner, hvor den ene jobber offshore. Når man er alene hjemme og har et barn i tillegg, så føler man kanskje at man har det litt stritt i de to ukene hvor partneren er ute. Så går man der og gleder seg til partneren kommer hjem og kan avlaste litt.

Mens den som er ute gleder seg selvfølgelig til å komme hjem, slappe av og holde på med fritidssysler.

Jeg sier ikke at det du gjorde var noen big deal. Det var egentlig bare bagateller, men når forventningene er store, så kan småting fort bli litt større enn de egentlig er. Jeg tror at dere trenger å ta en prat om dette. Du må fortelle hvordan du ønsker å ha det når du kommer hjem fra jobb. Du må fortelle at jobben er krevende og at du ønsker å sove ut og slappe av litt for å hente deg inn igjen. Men du må også høre på hva hun har å si og hvilke forventninger hun har. Kanskje dere kan møtes på halvveien?

[G1983]

Det må vel ligge noe mer bak her? Eller flyr voksne mennesker i taket over en bag på golvet, noen kopper på benken og en vaskemaskin som ikke er hengt opp? Det må vel bare være toppen på ett eller annet som får det til å renne over? Hvis det virkelig ikke er noe mer bak så har hun et usunt forhold til hvor ryddig det må være til enhver tid...

Hun kan gjerne komme på besøk ho smeg, da hadde hun vel besvimt...

Som jeg skrev så er dette hovedproblemet. Men vi krangler jo også om andre ting. Så det som ligger bak er nok en liten tålmodighet fra begge parter pga en del kranlging og at vi begge er slitne. Hun etter to uker alene med dattera vår, og jeg etter to uker på jobb.

Jeg tror nok at flowy har rett ang forventninger. Jeg føler at hun tror jeg kommer hjem fra ferie og sklir rett inn i normalen igjen. Men jeg ville gjerne hatt en mulighet til å sove ut litt, og det går noen dager før man får "landet" når man har en sånn jobb. Hun jobber 50% så tror ikke hun vet hvordan det er å jobbe såpass mye.

Når man har vært vekk i to uker, så er man jo ganske klar for litt sengehygge når man kommer hjem. Jeg sa ikke et ord om dette da jeg kom hjem, (for sexlivet er en annen diskusjon) men vi satt å pratet en halvtimes tid før hun la seg litt før nattskiftet. Så kom en kamerat av meg på besøk for å levere en bukse hun hadde glemt hos han på en fest vi var på for en stund siden. Hun står opp mens han er her, og han blir sittende til det er ca 45 min til hun skal på jobb. Begge er klare for sex, og det bærer inn på soverommet. Når vi er ferdige må hun rett på jobb, og stresser litt rundt for å finne laptop og div andre ting som skal være med. Noe som gjør at det går litt fort og vi bare sier hade til hverandre i døra.

Dette er en annen ting jeg har fått kjeft for. Hun syntes at jeg bare kom hjem, og så var det rett inn for å ha sex uten å få snakke sammen. Jeg sa at det er ikke så lett å snakke sammen når kameraten min kom, men at hun kunne jo bedt han komme en dag senere f.eks? Siden hun visste jeg kom hjem denne dagen. På den måten hadde vi fått litt mer tid alene. Og siden hun vil sove en time før jobb, blir det ikke så mye tid igjen. Det var også galt at når hun dro så var det bare hade i døra og ikke noe kyssing eller klemming. Jeg sa at det blei sånn fordi hun stresset rundt for å finne ting å ha med på jobb, men jeg syntes hele tiden hun legger ting over på meg. Som om det KUN er jeg som "ødelegger". Hun kunne bare tatt seg ett minutt til å gi meg en hadeklem og et kyss, men det gjorde hun altså ikke. Også kommer hun da etterpå å klager over at det bare blei hade i full fart.

Det endte med en heavy diskusjon over msn i går kveld, og vi skal ha en prat når hun våkner...men nå skal jeg også prøve å hente inn litt søvn.

[minog]

Hun har jobbet nattskift, skulle sove 4-5 timer for å gå på møte.

Jeg er en fare for omgivelsene med så lite søvn. Fra å ha vært alene - og hatt full kontroll - kommer det inn et uromoment som ROTER.

Dere har helt ulike forventninger. Du er flink til å uttrykke deg. Ta opp saken i en rolig stund. Fortell hvor frustrende dette oppleves for deg. Så kan hun fortelle hvordan hun har det. Dere må gjøre noen avtaler. At du tåler at det må smelle litt når noen har sovet lite. Eller at du tar noen dager for deg selv etter din arbeidsøkt for å være uthvilt for å tåle hjemmelivet

[PieLill]

Det er ganske vanlig at man ryker i tottene på hverandre i løpet av 24 timer etter noen uker fra hverandre. For dere har det nærmest blitt en vane?

Den-som-har-vært-borte-biten har du gjort greit rede for: Trett etter mye jobbing. Ønsker fri og avslappet atmosfære, gjøre det som faller en inn, samt sex. Men kjærringa maser og krever. (Min forenklede versjon.)

Jeg gjør et forsøk på alene-hjemme-versonen. Alene i to uker med barn er ganske intenst, selv om man ikke jobber fullt. Kan aldri ta fri fra forelderansvaret. Gleder seg til han kommer. Rydder og ordner og gjør alt for at det skal bli triveligst mulig når han kommer. Har savnet ham og håper han har savnet meg. Vet at barnet har savnet ham.

Så kommer ham hjem og sex vil han ha. Men etterpå er jeg ikke så interessant. Tar seg litt tid med barnet, men sender det så til bestemor. Så er det utstyr og musikk og gutta som teller. Bryr seg katta om meg. Legger heller ikke merke til hvor ryddig og fint jeg har gjort det. Strør blad og aviser over alt og gidder ikke en gang å sette bagen på soverommet. Han avviser både meg og barnet.

Kan jeg være inne på noe?

Jeg tipper at en av de tingene hun lengter etter er å oppleve at du har savnet henne og barnet mest. Fra hennes ståsted er de tingene du _først_ gjør og viser interesse for det du bryr deg mest om. Så når du stikker fra et hus du har rotet litt i for å dyrke egne hobbier, føler hun seg, til dels med rette, avvist. Hun føler tilsidesatt og tatt som en selvfølge. Hun føler at du ikke bryr deg om _henne_ og de verdiene hun og hjemmet representerer. (Dette er fremdeles mine antagelser.) Jeg gjetter at hun tar seg mer nær av de tingene du ikke _ser_ enn de tingene du ikke _gjør_. Men hun smeller av for det du ikke gjør fordi det er enklest å uttrykke.

Om jeg skulle gi deg noen tips:

Sett bagen i en krok på soverommet og ikke strø fra deg med aviser og småting i stua. Det er ikke bare rot, det er en nedvurdering av hennes innsats. Tenk på når du har bona bilen! Legg merke til hvordan det ser ut når du kommer hjem og hold denne standarden i minst 2 døgn. Si noe positivt om hvor fint og hyggelig det ser ut. Bemerk nye blomster eller annet ekstra hun har gjort. Skryt av maten. Det er ikke så krevende.

Vent med hobbyting og bare-dine-ting i et par dager etter at du kommer hjem. Verdsett at hun gjør en mer enn 100% jobb med 50% stilling og aleneomsorg for barn. Selv om du nettopp ha kommet hjem har du ikke monopol på å være sliten å bli tatt hensyn til. Hun er sikkert mer enn klar til å lempe ungen over på deg. Om det bare blir tid til en kjapp en så vis henne at du har lagt merke til det. Si noe slikt som "Det var dumt vi ikke fikk mer tid til å snakke. Vi får ta det igjen i morgen når vi..." Kom så med en plan / et forslag til tid og sted. Da føler hun seg tryggere på at dette er noe du prioriterer. Da klarer hun nok fint å vente.

Om du trenger tid til å slappe av, trekke deg tilbake og være for deg selv; prøv å avtal med henne når det passer best. Da føler hun at du tar hensyn og ikke bare forsvinner inn i ditt eget. Kanskje vil du da bli forbauset over hvor hensynsfull hun da er villig til å være. Men belag deg på at du må yte noe til familien _før_ du går i hi.

Jeg tror/håper disse forslagene ikke virker for krevende. Grunnen til at mange menn overser slike små ting er at de ikke innser den enormt positive effekten de kan ha og at de kan få igjen langt mer enn de investerer.

Ut fra din gode beskrivelse virker det som dere begge har sett dere blinde på egne behov. Begge vil ha noe av den andre. Begge har fokus på sitt eget. Begge blir skuffet og såret. Og begge klandrer den andre. Gjenforeninger uten klinsj krever mye omtanke og selvkontroll fra begge parter. Pluss en del praktisk planlegging. Bytt vakt!

Skulle jeg gi noe tips til madammen måtte det være at hun setter seg ned å tenker over hva hun egentlig er sint og lei seg for før hun bllåser ut om det som egenlig mest bagatellmessige. Men det koster mye mer og si jeg føler meg ensom, tilsidesatt og lite verdsatt. Kan hende ville hun se at du yter mye om hun bare spør hyggelig. Men enkelte ting føler man seg som en tigger om man må be om.

Hun bør også tenke gjennom hva som er viktig å prioritere når du kommer hjem, en tømt oppvaskmaskin eller rolige dager. Hun trenger kanskje også å se litt på om hun ensidig har satt enkelte standarder uten å ta deg med på råd.

Mine tanker, for hva de måtte være verdt.

mvh

[rose23]

Egentlig er det bare bagateller dere krangler om!!!! Men akk så mange husarbeidsdiskusjoner som har endt med brudd. Tipper hun føler at hun må gjøre mye mer hjemme, siden du er borte 14 dager i strekk. Og at det er noe av det som tærer. Jeg for min del hadde ikke ødelagt dagen på grunn av litt rot... men det er lett å glemme at dette egentlig bare er filleting i det store og hele.

[Speak]

Jeg forstår at ho er sliten etter at du har vært borte og ikke bidratt i 14 dager. Det kan resultere i en slik krangel.

MEN jeg forstår og at du trenger litt pusterom da du kommer hjem.

Kanskje dere kan inngå en avtale om at du får 24-timers pause når du kommer hjem, og at du bidrar litt ekstra etter at de 24-timene har gått?

Tror vi kvinnfolk liker forutsigbarhet. På denne måten vet ho at du kommer på banen raskt.

[Trangmus]

Det må vel ligge noe mer bak her? Eller flyr voksne mennesker i taket over en bag på golvet, noen kopper på benken og en vaskemaskin som ikke er hengt opp? Det må vel bare være toppen på ett eller annet som får det til å renne over? Hvis det virkelig ikke er noe mer bak så har hun et usunt forhold til hvor ryddig det må være til enhver tid...

Hun kan gjerne komme på besøk ho smeg, da hadde hun vel besvimt...

Hva med å være bare LITT mer reflektert?

[songbirdy]

Det er ganske vanlig at man ryker i tottene på hverandre i løpet av 24 timer etter noen uker fra hverandre. For dere har det nærmest blitt en vane?

Den-som-har-vært-borte-biten har du gjort greit rede for: Trett etter mye jobbing. Ønsker fri og avslappet atmosfære, gjøre det som faller en inn, samt sex. Men kjærringa maser og krever. (Min forenklede versjon.)

Jeg gjør et forsøk på alene-hjemme-versonen. Alene i to uker med barn er ganske intenst, selv om man ikke jobber fullt. Kan aldri ta fri fra forelderansvaret. Gleder seg til han kommer. Rydder og ordner og gjør alt for at det skal bli triveligst mulig når han kommer. Har savnet ham og håper han har savnet meg. Vet at barnet har savnet ham.

Så kommer ham hjem og sex vil han ha. Men etterpå er jeg ikke så interessant. Tar seg litt tid med barnet, men sender det så til bestemor. Så er det utstyr og musikk og gutta som teller. Bryr seg katta om meg. Legger heller ikke merke til hvor ryddig og fint jeg har gjort det. Strør blad og aviser over alt og gidder ikke en gang å sette bagen på soverommet. Han avviser både meg og barnet.

Kan jeg være inne på noe?

Jeg tipper at en av de tingene hun lengter etter er å oppleve at du har savnet henne og barnet mest. Fra hennes ståsted er de tingene du _først_ gjør og viser interesse for det du bryr deg mest om. Så når du stikker fra et hus du har rotet litt i for å dyrke egne hobbier, føler hun seg, til dels med rette, avvist. Hun føler tilsidesatt og tatt som en selvfølge. Hun føler at du ikke bryr deg om _henne_ og de verdiene hun og hjemmet representerer. (Dette er fremdeles mine antagelser.) Jeg gjetter at hun tar seg mer nær av de tingene du ikke _ser_ enn de tingene du ikke _gjør_. Men hun smeller av for det du ikke gjør fordi det er enklest å uttrykke.

Om jeg skulle gi deg noen tips:

Sett bagen i en krok på soverommet og ikke strø fra deg med aviser og småting i stua. Det er ikke bare rot, det er en nedvurdering av hennes innsats. Tenk på når du har bona bilen! Legg merke til hvordan det ser ut når du kommer hjem og hold denne standarden i minst 2 døgn. Si noe positivt om hvor fint og hyggelig det ser ut. Bemerk nye blomster eller annet ekstra hun har gjort. Skryt av maten. Det er ikke så krevende.

Vent med hobbyting og bare-dine-ting i et par dager etter at du kommer hjem. Verdsett at hun gjør en mer enn 100% jobb med 50% stilling og aleneomsorg for barn. Selv om du nettopp ha kommet hjem har du ikke monopol på å være sliten å bli tatt hensyn til. Hun er sikkert mer enn klar til å lempe ungen over på deg. Om det bare blir tid til en kjapp en så vis henne at du har lagt merke til det. Si noe slikt som "Det var dumt vi ikke fikk mer tid til å snakke. Vi får ta det igjen i morgen når vi..." Kom så med en plan / et forslag til tid og sted. Da føler hun seg tryggere på at dette er noe du prioriterer. Da klarer hun nok fint å vente.

Om du trenger tid til å slappe av, trekke deg tilbake og være for deg selv; prøv å avtal med henne når det passer best. Da føler hun at du tar hensyn og ikke bare forsvinner inn i ditt eget. Kanskje vil du da bli forbauset over hvor hensynsfull hun da er villig til å være. Men belag deg på at du må yte noe til familien _før_ du går i hi.

Jeg tror/håper disse forslagene ikke virker for krevende. Grunnen til at mange menn overser slike små ting er at de ikke innser den enormt positive effekten de kan ha og at de kan få igjen langt mer enn de investerer.

Ut fra din gode beskrivelse virker det som dere begge har sett dere blinde på egne behov. Begge vil ha noe av den andre. Begge har fokus på sitt eget. Begge blir skuffet og såret. Og begge klandrer den andre. Gjenforeninger uten klinsj krever mye omtanke og selvkontroll fra begge parter. Pluss en del praktisk planlegging. Bytt vakt!

Skulle jeg gi noe tips til madammen måtte det være at hun setter seg ned å tenker over hva hun egentlig er sint og lei seg for før hun bllåser ut om det som egenlig mest bagatellmessige. Men det koster mye mer og si jeg føler meg ensom, tilsidesatt og lite verdsatt. Kan hende ville hun se at du yter mye om hun bare spør hyggelig. Men enkelte ting føler man seg som en tigger om man må be om.

Hun bør også tenke gjennom hva som er viktig å prioritere når du kommer hjem, en tømt oppvaskmaskin eller rolige dager. Hun trenger kanskje også å se litt på om hun ensidig har satt enkelte standarder uten å ta deg med på råd.

Mine tanker, for hva de måtte være verdt.

mvh

Jeg bøyer meg i støvet. Gjennomtenkt og velformulert som alltid. Signerer på denne!

[Gjest EvyM]

Ang det med å sove ut: Å jobbe 12 timers dager men ha fri resten betyr jo at du kan sove i 12 timer da (minus spisetid da). Det kan vel ikke hun som har både jobb og barn og hus hjemme når du er borte.

Jeg hadde faktisk også blitt litt sur om mannen min som deg hadde prioritert gitaren i stedet for å rydde ut av bagen og oppvaskmaskinen...