Vonde knær

[Gjest kilkentei]

I flere år var jeg flink til å gå turer i skog og mark. Men hele tiden slet jeg med vonde knær. Dette ble bare værre og værre, til slutt var knærne så stive og vonde at jeg ikke kunne bøye dem. Jeg måtte rett og slett slutte å gå disse turene og la knærne få ro.

Og etter en stund ble jeg mye bedre. Men når jeg prøver å gå noen turer igjen kommer smertene.

Jeg har røntget og vært hos lege, som sier det er en slittasje der, og at jeg sliter med betennelser i slimposene rundt knærne.

Men det som gjør meg oppgitt er holdningen menneskene rundt meg har til dette.

De mener at det bare er å trene opp knærne, ved å gå turer igjen.

Det fungerer jo stikk motsatt. Overbelaster jeg knærne har jeg store smerter som ike gir seg før knærne igjen får ro.

Hvorfor er det så vanskelig for mange å tro på at hvile av og til er den eneste løsningen, og at det ikke alltid er mulig å trene seg frisk.

[frosken]

Man kan ikke alltid trene seg frisk, men som regel kan man heller ikke hvile seg frisk fra en kronisk plage.

Men dersom du selv er fornøyd med å være mye i ro, så har vel ikke omgivelsene så mye med å blande seg inn i forhold til dine valg.