Hvorfor er det bare jeg som stiller opp?

[Gjest demring]

Hva er det med folk omkring meg?

Jeg stiller nesten alltid opp. Er barna med i idrett eller musikk, stiller jeg på dugnader, baker og oppmuntrer, jeg dem. Krangler eksen med ny samboer, avlaster jeg ham hvis han spør om å bytte helg slik at de to kan bli venner igjen. Trenger gutta klær på kort varsel, er det jeg som bruker tida mi på å vaske og ordne det, selv om jeg vasket alt det andre så seint som i går. Og når ungene kommer fra far, med bager fulle av skittentøy, stiller jeg også opp.

Men så - når jeg ber ungene eller ham om noe - er svaret jamnt nei. Nei, nei, nei.

Spør jeg dem om å bære ut avisreturen, tar det uker! Ber jeg dem ta seg av klærne i vaskemaskinen eller på tørkestativet, tar de seg av bare sitt eget, og lar resten ligge. Og spør jeg eksen om å kjøre noen tunge ting for meg fra a til å eller hjelpe meg hjem fra Ikea i stedet for å betale over 400, vil han aldri stille opp. Tvert imot blir han både sur og sinna hvis jeg spør ham! Det er da ikke hans problem!

Nå har jeg en kjekk kar som er begynt å tilby seg å stille opp både på det ene og det andre - men det kan jeg ikke ta imot, fordi er så tydelig at han er på tilbudssida fordi han har lyst til å bli bedre kjent med meg både på den ene og den andre og den tredje måten - mens jeg ikke har noen hast med nye forhold og vel egentlig ikke er interessert, heller.

Hva er det med menn? Og unger? (Ja, jeg har sønner) - Stiller menn bare opp hvis de har noe igjen for det selv, eller tror de får noe mer ut av det? Mens de ellers bare passer sine egne saker? Og ikke synes de skylder hjelpe andre enn seg selv?

Og jeg spør ikke ofte, altså! En gang i året at jeg spør eksen, som har bil, om han kan hjelpe meg, hans barns mor, om å hjelpe meg hjem med ting som kommer hans egne barn til gode. Men svaret er nei, nei, nei!

Hvorfor hjelper ikke så mange menn hvis de ikke synes de får noe igjen?

[Lillemus]

Tja... Nå synes ikke jeg det er eksen din sitt ansvar at du får ting hjem fra Ikea jeg da... Du får begynne å sette foten ned overfor eksen, si at "Nei, denne helgen har jeg planer som har vært lagt for lenge siden så jeg kan ikke ha ungene for deg nå", så får han ordne opp i det selv.

Og når det gjelder ungene dine så får du ta igjen med samme mynt. La deres tøy henge på snora og bare ta ditt eget til de skjønner poenget.

[Gjest Helt enig der]

"Og spør jeg eksen om å kjøre noen tunge ting for meg fra a til å eller hjelpe meg hjem fra Ikea i stedet for å betale over 400, vil han aldri stille opp. Tvert imot blir han både sur og sinna hvis jeg spør ham! Det er da ikke hans problem!"

Helt enig, det er ikke hans problem.

[fineline]

Tja... Nå synes ikke jeg det er eksen din sitt ansvar at du får ting hjem fra Ikea jeg da... Du får begynne å sette foten ned overfor eksen, si at "Nei, denne helgen har jeg planer som har vært lagt for lenge siden så jeg kan ikke ha ungene for deg nå", så får han ordne opp i det selv.

Og når det gjelder ungene dine så får du ta igjen med samme mynt. La deres tøy henge på snora og bare ta ditt eget til de skjønner poenget.

Så enkelt er det aldri for en mor.

[fineline]

Jeg vet at det ikke er trøst,men slik har kvinner det i alle kulturer. Menn er ikke alltid slik, men oftest. Vi vil gjerne at våre sønner ikke er slik, men............ Vi vil heller ikke at han vi er forelsket i er slik,men............ Jeg har kristne, jødiske, muslimske og hinduistiske venninner. Vi har samme problem alle sammen, og jeg tviler på at buddistiske kvinner har det bedre;)

Hvis menn ikke er slik er de ofte homefile. Sur fakta, ja:)

[Gjest togli]

Så enkelt er det aldri for en mor.

Godt mulig, men de lærer av det på sikt;)

[fineline]

Godt mulig, men de lærer av det på sikt;)

Godt mulig det også, men tror du mor lærer av det;)

[Gjest togli]

Godt mulig det også, men tror du mor lærer av det;)

Det gjelder å holde seg hard;)

*jobber selv med saken*

[fineline]

Det gjelder å holde seg hard;)

*jobber selv med saken*

Jeg svarer engang til: Det er ikke enkelt;) lykke til.

[avidi]

Tja... Nå synes ikke jeg det er eksen din sitt ansvar at du får ting hjem fra Ikea jeg da... Du får begynne å sette foten ned overfor eksen, si at "Nei, denne helgen har jeg planer som har vært lagt for lenge siden så jeg kan ikke ha ungene for deg nå", så får han ordne opp i det selv.

Og når det gjelder ungene dine så får du ta igjen med samme mynt. La deres tøy henge på snora og bare ta ditt eget til de skjønner poenget.

Å la ungenes tøy henge igjen på snora eller å la være å vaske det funker ikke. jeg har prøvd i 3 år med datteren min på 17. Eneste som skjer er at hun blir dødsfornærmet og kjefter fordi jeg ikke vasker og rydder hennes tøy når hun MÅ ha det.

[tonie]

Du har skjemt dem noe så grundig bort, så nå får du bare leve med det. For seint å oppdra noen av dem. Utakk er verdens lønn og sånn.

[Lillemus]

Så enkelt er det aldri for en mor.

Jeg er mor sjøl, mine er dog tydeligvis en del yngre enn trådstarters, men de er alt nå flinke til å hjelpe meg med å legge på plass rent tøy i egne skap f.eks.

[Gjest Kitty Cat 82]

Jeg har absolutt INGEN erfaring med slikt, men en tanke slo meg... Aner ikke om det er praktisk mulig, men send med barna hver sin pose med skittentøy når de skal til far, slik at far MÅ vaske det for at barna skal ha noe å ha på seg om de skal være der mer enn et par dager (altså, send med ett eller to rene skift også).

Men nå vet jeg ikke om de har mye klær liggende hos far heller da! :-)

Og du må lære deg å si nei! Og vise ungene hvordan de setter på maskinen, slik at du kan si "gjør det selv" når det er krise med treningsklærne. Jeg vet ikke hvordan en kan lære guttene dine å gjøre hele jobben når det gjelder å brette sammen klær osv., men du får fortsette å sende de tilbake til jobben, til alt er gjort. De sammenbrettede klærne kan for eksempel legges på sengen til den det tilhører, slik at den kan legge på plass selv. Det kan du også gjøre. (det er eneste måten det fungerer på for min samboer også! :-)

Lykke til!

[Bookworm]

Det er din skyld at du tar på deg ting for eksen din. At du tar deg av barna og følger opp dem skulle bare mangle, derimot. At eksen din ikke vil gjøre noe for deg, har han sin fulle rett til (han er EKSEN din) - og det er ditt ansvar å ikke gjøre noe for ham. Hvis man føler at man gjør for mye for andre, så er det ens egen feil - folk spør selvfølgelig de menneskene som bestandig svarer ja, og det er ens eget ansvar å sette grenser for dette.

Jeg var slik som deg tidligere, stilte opp og passet barn, hjalp gamle bestemødre, jobbet overtid, fulgte opp egne barn (gjør det fortsatt uansett da), møtte opp på møter, dugnader og alt annet, bakte kaker og kokte kaffe. Pga sykdom har jeg måttet innskrenke på diverse gjøremål, men det tok lang tid - men jeg lærte meg å si nei. Det pussige er at selv om jeg ikke har forklart gud og hvermann at dette er pga sykdom, så er det INGEN som har blitt sure på meg fordi jeg setter grenser for hva jeg skal stille opp på. Det er faktisk ingen som ser skjevt på meg selv om jeg sender faren til barna til skoletilstelninger og blir hjemme selv... Hmmm, verden er merkelig - den som setter høyest krav til oss er oss selv, og det er som regel våre forventninger (og ikke andres) vi desperat prøver å leve opp til)... En liten tankevekker...

[Speak]

Eksen er nok vanskelig å oppdra, men barna kan du ta tak i.

Gjør dem oppmerksom på ting du gjør for dem. Forlang at de da også må bidra til fellesen. Det er en selvfølge at barn også må gjøre ting. (Avhengig av alder)

Dersom de får ukespenger kan du jo knytte dette opp mot jobb.

Om du ikke gjør noe med dem vil de jo bli som faren, og det er vel ikke noe OK?

[double]

Å la ungenes tøy henge igjen på snora eller å la være å vaske det funker ikke. jeg har prøvd i 3 år med datteren min på 17. Eneste som skjer er at hun blir dødsfornærmet og kjefter fordi jeg ikke vasker og rydder hennes tøy når hun MÅ ha det.

"Å la ungenes tøy henge igjen på snora eller å la være å vaske det funker ikke. jeg har prøvd i 3 år med datteren min på 17."

Du har prøvd ja, men ikke gjennomført det.. eller har datteren din gått i skitne klær i disse tre årene?

[double]

Du har smarte barn.. de vet at hvis de ikke gjør, så gjør mor. Så hvorfor slite seg ut da liksom?

[fineline]

Jeg er mor sjøl, mine er dog tydeligvis en del yngre enn trådstarters, men de er alt nå flinke til å hjelpe meg med å legge på plass rent tøy i egne skap f.eks.

Det var mine også da de var små, men det endret seg da de kom i tenårene;(

Tenåringsdøtre er noe som mødre burde blitt advart mot.

[jubalong70]

Å la ungenes tøy henge igjen på snora eller å la være å vaske det funker ikke. jeg har prøvd i 3 år med datteren min på 17. Eneste som skjer er at hun blir dødsfornærmet og kjefter fordi jeg ikke vasker og rydder hennes tøy når hun MÅ ha det.

Ja, så blir hun sur og fornærmet - og så da?!?

Det er da ikke noe farlig at ungene er fornærmet på oss - det er jo liksom jobben vår det

[Lillemus]

Ja, så blir hun sur og fornærmet - og så da?!?

Det er da ikke noe farlig at ungene er fornærmet på oss - det er jo liksom jobben vår det

Det hører så absolutt til det å være forelder ja! )