Hvorfor er det bare jeg som stiller opp?

[Gjest karyana]

Uff det er synd at du bare har truffet på late mannfolk..

[PieLill]

Det var mine også da de var små, men det endret seg da de kom i tenårene;(

Tenåringsdøtre er noe som mødre burde blitt advart mot.

Jeg vasket alle klærne mine selv når jeg var tenåring, og nåde den som blandet seg borti! Lå det noe i skittentøyskurven tok jeg det med i samme slengen. Og noen ganger vasket jeg også når det ikke hadde eget tøy som skulle i maskinen.

I en krise kunne jeg _spørre_ min mor om hjelp. Men den som hadde våget seg til å kjefte på henne fordi hun ikke hadde vasket deres tøy, ville ikke levd ut dagen. Det ville en unison familie sørget for. Så ingen forsøkte seg på det...

Min mor klarte å oppdra begge kjønn til å ikke ta henne som en selvfølge. Så det er tydeligvis mulig.

Så vil tiden vise om jeg lykkes like godt som min mor.

mvh

[PieLill]

Du stiller villig å ofte opp på både det ene og det andre og for både den ene og den andre. Du ønsker/forventer at andre skal gjøre det samme for deg. Men du gjør ikke dette til en forutsetning for at du skal stille opp. Du uttaler ikke at du forventer gjengjeld. Så blir du skuffet gang på gang.

Har jeg forstått deg riktig?

Noen ting stille man opp på uten å forvente gjengjeld og det er jo bare å sette på gavekontoen.

Der du derimot forventer gjengjeld, bør du også gjøre dette klart fra starten av og gjerne gjøre en avtale om byttehandel av tjenester. Så neste gang eksen din ber deg om noe, svarer du "Ja, hvis du kjører tre sekker med skrot på fyllinga for meg." Er ikke ditt skrot hans problem, vel så er ikke hans problem ditt heller. Og store voksne mannen må da klare å ordne opp med nye flammen selv om han har barn i nærheten. Ærlig talt.

Det er vel du som har oppdratt guttene dine...

Det blir ingen middag før de har båret ut søpla eller hva det nå var du ba dem om. Vil de ikke hjelpe til med klesvasken, vel så vasker ikke du deres tøy heller. Skal de på trening og ikke har rent tøy. Neimen så synd da. Men neste gang husker du det sikkert. Man står ikke å tar imot kjeft fra sine barn for at de ikke tar ansvar for sine egne ting.

Det skitne tøyet de har med hjem fra far får de vaske selv eller du sender det tilbake til pappa neste gang de skal dit.

Det er ikke pent av dem å ta deg som en selvfølge. Men de kommer ikke til å slutte med det før du får dem til å føle at du ikke er en selvfølge. Og etter som du får dem til å gjøre ting selv, vil de også i større grad verdsette det arbeidet det er for deg å gjøre ting for dem.

mvh

[fineline]

Jeg vasket alle klærne mine selv når jeg var tenåring, og nåde den som blandet seg borti! Lå det noe i skittentøyskurven tok jeg det med i samme slengen. Og noen ganger vasket jeg også når det ikke hadde eget tøy som skulle i maskinen.

I en krise kunne jeg _spørre_ min mor om hjelp. Men den som hadde våget seg til å kjefte på henne fordi hun ikke hadde vasket deres tøy, ville ikke levd ut dagen. Det ville en unison familie sørget for. Så ingen forsøkte seg på det...

Min mor klarte å oppdra begge kjønn til å ikke ta henne som en selvfølge. Så det er tydeligvis mulig.

Så vil tiden vise om jeg lykkes like godt som min mor.

mvh

Mine døtre har aldri kjeftet på meg pga. skittent tøy så direkte livsfare har de ikke vært i:)

Hvis din mor har smilt dagen lang av fryd over deg som tenåring er dere et meget sjeldent unntak. Jeg advarer ikke mot tenåringsmødre, men tenåringsdøtre.

[PieLill]

Mine døtre har aldri kjeftet på meg pga. skittent tøy så direkte livsfare har de ikke vært i:)

Hvis din mor har smilt dagen lang av fryd over deg som tenåring er dere et meget sjeldent unntak. Jeg advarer ikke mot tenåringsmødre, men tenåringsdøtre.

Svaret kom dessverre på feil plass, så det var ikke helt relevant til ditt innlegg.

Irriterende at man har så få muligheter til å rette på sine feil her...

;-)

mvh

[Gjest Valnøtt]

Eksen din kan du ikke gjøre annet med enn å sende det samme sktine tøyet til neste samvær - uvasket. Så lærer han nok etterhvert at han skal vaske tøy. Ber han deg om andre tjenester så sier du enten nei, for du hjelper ikke meg når jeg trenger det. Eller du sier ja, men da stiller du opp neste gang jeg ber deg.

Ungene derimot kan du rett og slett oppdra annerledes. Jeg har to sønner og de er ikke slik. De rydder og hjelper hverandre og går ut med søpla og gjør som de får beskjed om stort sett.