Nhd; avslører dere umotiverte pasienter?

[Gjest Jente31]

"Avslører" dere pasienter som ikke er motivert for behandling, men som gjør det for å oppnå en fordel?

Blir pasienten da "kastet ut"?

Eks. pasienten blir bedt om å svare på skjema, og sende inn dette innen to uker. Noe h*n ikke gjør.. det sier vel litt?

Glad for evt svar

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Ja, det avsløres vanligvis lett.

Dette er en av mange grunner til at det skal være faste rammer i psykoterapi. Feks hver onsdag kl. 13.00- 13.45. Da er det ikke 13.05 eller 13.10, og timen slutter 13.45 - uansett.

Forsentkomming, gjentatte av/ombestillinger og manglende utført hjemmeoppgaver avslører manglende motivasjon.

[Gjest Jente31]

Ja, det avsløres vanligvis lett.

Dette er en av mange grunner til at det skal være faste rammer i psykoterapi. Feks hver onsdag kl. 13.00- 13.45. Da er det ikke 13.05 eller 13.10, og timen slutter 13.45 - uansett.

Forsentkomming, gjentatte av/ombestillinger og manglende utført hjemmeoppgaver avslører manglende motivasjon.

Ok, takk for svar

[Gjest Happiness]

Ja, det avsløres vanligvis lett.

Dette er en av mange grunner til at det skal være faste rammer i psykoterapi. Feks hver onsdag kl. 13.00- 13.45. Da er det ikke 13.05 eller 13.10, og timen slutter 13.45 - uansett.

Forsentkomming, gjentatte av/ombestillinger og manglende utført hjemmeoppgaver avslører manglende motivasjon.

Forsentkomming i en periode kan vel også i _noen_ tilfeller forklares under fenomenet motstand i terapi, kan det ikke?

Jeg håper bare en i psykiatrien går litt nærmere etter i sømmene på menneskere atferd før en konkluderer med noe.

[Gjest Androdine]

Forsentkomming i en periode kan vel også i _noen_ tilfeller forklares under fenomenet motstand i terapi, kan det ikke?

Jeg håper bare en i psykiatrien går litt nærmere etter i sømmene på menneskere atferd før en konkluderer med noe.

Så enig, så enig. Jeg vil tro at mange som går til terapi sliter med ambvivalens. Det gjør jeg også, om enn ikke så mye som før. Det er naturlig at man føler motstand mot å gå inn i ekstremt smertefulle følelser. Hvis feks skam er hovedproblemet, vil jo det være naturlig at pasienten føler stor motsand mot å gå "inn i skammen" - dette er egen erfaring. Det er rett og slett jævlig å sitte der og utlevere seg, når man skammer seg sånn. Da føler jeg meg skitten, og jeg føler at jeg er totalt verdiløs, en veldig skremmende følelse. Og at det sitter en person der og spør og lytter - en person som man blir totalt eksponert for.

Nei, det er ikke rart å føle motsand mot terapi. Men en annen ting er å følge opp og forplikte seg. Ikke stadig vekk komme for sent til timene eller slurve med hjemmeoppgaver som NHD sier. Å gå i terapi krever oxo at man tar tak i seg selv og jobber med det man skal.

[Cilien]

Ja, det avsløres vanligvis lett.

Dette er en av mange grunner til at det skal være faste rammer i psykoterapi. Feks hver onsdag kl. 13.00- 13.45. Da er det ikke 13.05 eller 13.10, og timen slutter 13.45 - uansett.

Forsentkomming, gjentatte av/ombestillinger og manglende utført hjemmeoppgaver avslører manglende motivasjon.

Hva med de som er så dypt deprimerte at de ikke klarer å motivere seg for noe som helst? Ligger ikke det litt i selve sykdommen. Har de da ikke rett på hjelp?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Hva med de som er så dypt deprimerte at de ikke klarer å motivere seg for noe som helst? Ligger ikke det litt i selve sykdommen. Har de da ikke rett på hjelp?

Jeg har aldri opplevd at deprimerte pasienter ikke har greid å komme til behandling.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Forsentkomming i en periode kan vel også i _noen_ tilfeller forklares under fenomenet motstand i terapi, kan det ikke?

Jeg håper bare en i psykiatrien går litt nærmere etter i sømmene på menneskere atferd før en konkluderer med noe.

Kjært barn har mange navn :-)

[Gjest wew]

Jeg har aldri opplevd at deprimerte pasienter ikke har greid å komme til behandling.

Jeg har noen ganger måtte avlyse timen fordi jeg har hatt slik angst at jeg ikke har turt å reise med offentlig transport. Når en er sikker på at en er i ferd med å dø av hjertestans, så holdt jeg senga.

[double]

Når det gjelder å svare på spørsmål på et skjema og sende det inn innen enn viss tidsfrist, så sier ikke det i seg selv så mye om motivasjon for behandling.

Jeg har selv store problemer med å få fylt ut og sendt inn sånne skjemaer, faktisk uansett hva det gjelder. Har til og med mistet penger jeg hadde krav på i den forbindelse.. og jeg vet det finnes flere enn meg som sliter med akkurat dette.

Manglende "påknapp" og hukommelsesproblemer er en dårlig kombinasjon.

Jeg kan både klokken og kalenderen, men mangler tidsforståelse. Dette er heller ingen god kombinasjon med deffekt hukommelse, og fører ofte til at avtaler går rett vest - helt uavhengig av motivasjon.

[Cilien]

Jeg har aldri opplevd at deprimerte pasienter ikke har greid å komme til behandling.

Logisk nok, at du ikke har møtt dem, siden de da ikke orker å komme! Neida, men du har et godt poeng der. Men å være så uhyre motivert for behandling er det ikke lett å være hele tiden, som deprimert tenker man jo at livet ikke har noen løsning! Blir litt som å tenke at jeg ikke vil lære elevene mine noe hvis de ikke er motiverte.....Vi lærere blir jo hele tiden kritisert for at vi ikke motiverer elevene nok, at det er vår feil. Så kanskje psykiatere burde tenke at de burde motivere pasienter litt også, og ikke bare avskrive de som ikke klarer å motivere seg selv?

[Gjest Androdine]

Jeg har noen ganger måtte avlyse timen fordi jeg har hatt slik angst at jeg ikke har turt å reise med offentlig transport. Når en er sikker på at en er i ferd med å dø av hjertestans, så holdt jeg senga.

Ja, og det er forståelig at du da ikke klarer å komme deg til timen. Tror at hvis du forklarer dette, så vil ikke behandleren din avise deg, men det blir noe dere vil jobbe med. Det er jo direkte uproffesjonelt å avise mennesker som både vil- og ikke vil. Det virker jo som det er selv kjerneproblematikken til en del som sliter psykisk. Og jeg mener at behandlingsapparatet må ta hensyn til at vi ikke er svart-hvitt, men hele mennesker med mange nyanser. Altså SE hele mennesket. Men jeg fastholder at det er viktig å være ærlig og forklare dette til terapeuten. Oxo nøye med å ringe og avbestille og forklare grunnen. Det er eneste måten hvis man ønsker hjelp. Dersom man bare uteblir uten å ta kontakt og forklare grunnen, gang på gang, så er jo det forståelig at de må "luke ut" de som ikke er "klar" for behandling. Man bør ha en viss motivasjon, selv om man sliter tungt- oxo selv om man sover dårlig om natten og har problemer med å møte. Det er noe med respekt, det å være ærlig og forklare problemstillingen. Hvis man bare uteblir uten noen forklaring, så forstår jeg man kan bli avist.

[Gjest Androdine]

Ja, det avsløres vanligvis lett.

Dette er en av mange grunner til at det skal være faste rammer i psykoterapi. Feks hver onsdag kl. 13.00- 13.45. Da er det ikke 13.05 eller 13.10, og timen slutter 13.45 - uansett.

Forsentkomming, gjentatte av/ombestillinger og manglende utført hjemmeoppgaver avslører manglende motivasjon.

Jeg har av og til kommet for sent, men terapeuten sier at jeg har vært ganske pliktoppfyllende og punktlig. Jeg var det selv da jeg var full av piller og fyllesjuk, i den perioden jeg hadde det helt for jævlig, noe jeg er kvitt nå. Men jeg møtte altid - og det lønner seg - da blir det lettere for terapeuten og ha TRO på en og blir velvillig og motivert. Dersom man stadig vekk kommer for sent og ikke gjør det man skal, vil oxo terapeuten bli demotivert. Jeg synes at å gå i terapi er noe som er forpliktende. Man må alltid ha i hodet sitt at man kan komme et skritt videre ved å møte til timen, uansett hvor "dårlig" man er. Dersom man har problemer med å møte tidlig på dagen, så kan man be om å få timer sent på dagen. Jeg tror at nøkkelordet er å være ærlig og heller fortelle om sin ambvivalens, enn å bare trekke seg unna. Hvis man bare trekker seg unna, så kan en heller ikke vente at folk stiller opp. Sånn er det I RL og sånn er det i terapi. Når man inngår noe forpliktende, så må man enten følge opp, eller utebli. Så jeg forstår jo at de som ikke er motiverte, må lukes ut. Mener jeg i alle fall.

[Gjest Androdine]

Hva med de som er så dypt deprimerte at de ikke klarer å motivere seg for noe som helst? Ligger ikke det litt i selve sykdommen. Har de da ikke rett på hjelp?

Jo, men når man er så dypt deprimert at man bare ligger, så er man kanskje ikke klar for inngående terapi. Da blir det mer en sak for kommunen - psykiatriteamet og støtteterapi. Til man er såpass at man klarer å forplikte seg til behandling.

[Gjest Androdine]

Logisk nok, at du ikke har møtt dem, siden de da ikke orker å komme! Neida, men du har et godt poeng der. Men å være så uhyre motivert for behandling er det ikke lett å være hele tiden, som deprimert tenker man jo at livet ikke har noen løsning! Blir litt som å tenke at jeg ikke vil lære elevene mine noe hvis de ikke er motiverte.....Vi lærere blir jo hele tiden kritisert for at vi ikke motiverer elevene nok, at det er vår feil. Så kanskje psykiatere burde tenke at de burde motivere pasienter litt også, og ikke bare avskrive de som ikke klarer å motivere seg selv?

Man kan leie hesten til et vannhull. Men drikke må den selv.

[Gjest Androdine]

Jeg har noen ganger måtte avlyse timen fordi jeg har hatt slik angst at jeg ikke har turt å reise med offentlig transport. Når en er sikker på at en er i ferd med å dø av hjertestans, så holdt jeg senga.

Da er du kanskje berettiget hjelp fra kommunen - psykiatriteamet som kan komme hjem til deg og du mottar støtteterapi. Hvis det er skikelig ille, kan du be en av dem følge deg til behandling - fordi du ikke klarer å ta buss etc.

Det handler om å gjøre noe med sin situasjon, selv om man er nesten handlingslammet.

Man kan ikke forvente at folk skal komme og hente en, eller at terapeuter har all verdens tålmodighet. Du kan evt be psykiatriteamet følge deg, som sagt.

Men som jeg sa i sted: Man kan leie hesten til vannhullet, men drikke må den selv.

Eller Bjørn Eidsvåg: "Jeg kan ikke leve livet for deg".

Det er smertefullt å ta innover seg. Men sånn funker det. At hvis man oppsøker hjelp, er klar på hva man trenger, så får man det. Dersom man ikke foretar seg noe, gir opp, så kan en heller ikke forventa at andre vil hjelpe - eller bruke ressurser på deg. sånn er det i RL (dessverre) og sånn er det i terapi oxo.

Det å innse at man er ensom, sånn ekstistensielt, er tøft. Men man er det, og hvis man da trenger noen, eller hjelp, så må man selv oppsøke det. Ingen kommer og redder deg, det er kanskje en drøm man gjerne tyr til. Det har jeg selv gjort. Men ingen kommer og redder deg. Det finnes ingen helt på en hvit hest. En terapeut kan "leie" deg - men innsatsen må du gjøre selv. På godt og vondt.

[Gjest Androdine]

Forsentkomming i en periode kan vel også i _noen_ tilfeller forklares under fenomenet motstand i terapi, kan det ikke?

Jeg håper bare en i psykiatrien går litt nærmere etter i sømmene på menneskere atferd før en konkluderer med noe.

Forsentkomming i perioder, når det er noe man forklarer og er ærlig med det - da synes jeg at behandler skal ha en viss tålmodighet. Hvis dette er noe som gjentar seg, så er man kanskje ikke klar for inngående terapi. Det er kanskje vanskelg å innse. Men ikke alle er motivert for det. Da kan man evt oppsøke psykiatrisk sykepleier i kommunen som man kan snakke med når ting er vanskelige - som en slags støtteterapi.

men dersom man skal gå i feks kognitiv behandling, så kan det være svært smertefullt. Det krever en viss utholdenhet og fasthet for å klare å gjennomføre det. Makan være ambvivalent, men i det store og hele motivert.

Dersom man ikke er det, så kan terapeuten intet gjøre. Man må selv oppsøke hjelp, man må selv være motivert for det. Om man har for mye motstand til terapi, så bør man kanskje finne på neo annet. Det finnes andre muligheter. Kommunen, som jeg har nevnt. Selvhjelpsgrupper (men fikk vite at man bør ikke gå i sånne grupper før man er "klar" for det).

Man kan feks ringe Mental helses hjelpetelefon. Det finnes en del som kan støtte en opp. Men hvis man skal gå i terapi for å jobbe intensitvt med seg selv, så kan ikke terapeuten "overta" ansvaret for deg. Det er KUN du som har ansvaret for deg selv. En terapuet vil ikke kreve mye av deg, men han vil kreve at du er noenlunde motivert.

Om man ikke er ærlig og stadig vekk uteblir fra timene, så er det også en faglig vurdering som ligger til grunn i det å "avise" de som ikke er motivert. Kanskje de ikke tåler terapien, kanskje de ikke er "klar" for det.

Så jeg tror ikke spesialisthelsetjenesten aviser for å være ekle, men i sånne tilfeller er det en profesjonell vurdering lagt til grunn.

[Gjest Jente31]

Når det gjelder å svare på spørsmål på et skjema og sende det inn innen enn viss tidsfrist, så sier ikke det i seg selv så mye om motivasjon for behandling.

Jeg har selv store problemer med å få fylt ut og sendt inn sånne skjemaer, faktisk uansett hva det gjelder. Har til og med mistet penger jeg hadde krav på i den forbindelse.. og jeg vet det finnes flere enn meg som sliter med akkurat dette.

Manglende "påknapp" og hukommelsesproblemer er en dårlig kombinasjon.

Jeg kan både klokken og kalenderen, men mangler tidsforståelse. Dette er heller ingen god kombinasjon med deffekt hukommelse, og fører ofte til at avtaler går rett vest - helt uavhengig av motivasjon.

Hei, jeg har full forståelse for det du forteller. Det var i en helt annen sammenheng jeg spurte :-)

[double]

Hei, jeg har full forståelse for det du forteller. Det var i en helt annen sammenheng jeg spurte :-)

Jeg skjønte det, men følte for å vise en annen side også

Skulle egentlig svar NHD, men så han egentlig på en måte har tatt høyde for sånne som meg også.. med samme tid på samme uke dag hver uke.. den luringen

[Gjest Jente31]

Jeg skjønte det, men følte for å vise en annen side også

Skulle egentlig svar NHD, men så han egentlig på en måte har tatt høyde for sånne som meg også.. med samme tid på samme uke dag hver uke.. den luringen

:-)