Graviditet en sykdom?

[Gjest Sevilla]

http://www.dagbladet.no/dinside/2007/06/11/503201.html

Jeg er faktisk litt enig i dette. Jeg har bodd i utlandet i flere år, og der finnes det selvsagt også gravide kvinner. Men de færreste der var sykemeldt under graviditeten.

Jeg har nå ca. fem bekjente som er gravide. Fire av disse er sykemeldte, tre pga. bekkenløsning. Disse tre kan dra å handle på IKEA, dra på café, vaske rundt o.l, men jobbe? Nei, DET kan de ikke.

Jeg tror at om man hadde begynt å ta fra svangerskapspengene, istedetfor å få sykepenger, hadde andelen av grabide sykemeldte sunket betraktelig.

[Lillemus]

Jeg skal love deg at da jeg var gravid og hadde bekkenløsning så hadde jeg ingenting på jobb å gjøre! Og om jeg skulle blitt økonomisk straffet for det så hadde det vært dypt urettferdig, men jeg hadde ikke hatt mulighet til å jobbe alikevel. Jeg kom meg jo knapt opp en trapp! Det eneste som hjalp for meg var hvile og ro.

[Gjest prust]

Jeg har vært heldig og har hatt tre ganske ukompliserte svangerskap. Har jobbet fullt frem til 3 uker før termin. Fikk høre av mange at dette var jo veldig spesielt.....

Var sykemeldt 1 uke i første svangerskap da jeg hadde en liten blødning. Da jeg fikk en stor blødning i tredje svangerskap, ville legen sykemelde meg en uke, men jeg sa at siden jeg hadde kontorjobb, kunne jeg like gjerne være på jobb som hjemme, og var syk bare den ene dagen.

Er klar over at mange gravide har store plager og trenger sykemelding. MEN jeg tror også at det kan være litt for enkelt i noen tilfeller å be om sykemelding.....

[Gjest Sevilla]

Jeg skal love deg at da jeg var gravid og hadde bekkenløsning så hadde jeg ingenting på jobb å gjøre! Og om jeg skulle blitt økonomisk straffet for det så hadde det vært dypt urettferdig, men jeg hadde ikke hatt mulighet til å jobbe alikevel. Jeg kom meg jo knapt opp en trapp! Det eneste som hjalp for meg var hvile og ro.

Selvsagt er det urettferdig for de som virkelig trenger det. Men slik er det jo. Uføretrygden er jo lav fordi så mange misbruker systemet. Forsikringer er dyrt pga. svindel osv. Slik er det bare, dessverre.

[dolores83]

Nå merker jeg at jeg ble litt provosert. Jada, jeg er gravid (uke 32) og har vært 40% sykemeldt siden uke 30. I jobben min kan jeg ikke bare ta en pause når det måtte passe meg. Vi er ikke akkurat overbemannet, og jobber man i en dagligvarebutikk er det vanskelig å unngå tunge løft, ugunstige arbeidsstillinger, mye ståing og gåing etc.

Jeg står på det jeg klarer, jeg, men noen ganger kan det faktisk være lurt å høre etter når kroppen gir signaler om å ta det litt med ro.

[laban]

Svangerskapspenger i artikkelen er ikke det samme som du antakelig mener når du sier at man "skulle tatt av svangerskapspengene". Det er vel fødselspengene, altså "permisjonslønnen" du mener? Skulle man valg den løsningen, ville de med dårligst råd ikke kunne gjennomgå et svangerskap med komplikasjoner, og slike ordninger hører fortiden til.

Jeg tror noen gravide, noen leger og noen arbeidsgivere sammen må dele "skylden" for at såpass mange blir sykmeldte under svangerskapet. Men jeg tror også mange av sykmeldingene er høyst berettigede. Alle ordninger blir misbrukt av noen få, men det betyr ikke at det store flertall som ikke gjør det, skal straffes.

I "utlandet" som du henviser til, er det uvanlig med så høy yrkesaktivitet blant kvinner, spesielt blant de som allerede har småbarn fra før. Her i landet er det mange gravide med både full jobb og mye ansvar hjemme. Dette vil være synlig i slike statistikker.

I yrker med høy kvinneandel (førskolelærere, sykepleiere osv.) er det stor etterspørsel etter arbeidskraft. Mange i slike yrker er helt eller delvis borte fra arbeidslivet i de årene de får barn. Dårligere forhold under svangerskapet og i permisjonstiden ville antakelig ført til at de ble borte for godt eller i hvert fall for enda lenger tid. Jeg tror ikke samfunnet ville tjent noe på det. Man må se på helheten, ikke bare stirre på sykmeldingstallene.

[Gjest togli]

Jeg ble 50% sykemeldt den siste tiden i 1.svangerskap. Grunnen var bekkenløsning. Jeg kunne allikevel finne på å dra på Ikea, men da visste jeg at jeg måtte ligge så mye som mulig dagen før og dagen etter. Jeg måtte altså "kvotere" når jeg skulle bevege meg. Var jeg på jobb en dag, måtte jeg mest sannsynlig tilbringe mye av dagen liggende neste dag.

I andre- og tredje svangerskap ble jeg sykemeldt fra ca uke 26. Da var det masse kynnere som stoppet meg. Kynnerne var såpass kraftige at livmormunnen åpnet seg for tidlig. Jeg var i fin form ellers og beveget meg rundt helt til kynnerne kom. Da måtte jeg helst legge meg ned til det gav seg. Jeg måtte altså lytte til kroppen og gjøre det kroppen ønsket. Kunne ikke følge en plan som var lagt opp for meg dag for dag (slik mange jobber er lagt opp), men gjøre det jeg følte for dag for dag, time for time. I motsatt fall hadde jeg antagelig født altfor tidlig.

Jeg tror man skal være forsiktig med å kritisere gravide som er sykemeldte. Det er helt umulig å vite akkurat hvordan den gravide har det. Jeg får tro de aller fleste legene sykemelder fordi de mener det er til mors og babyens beste, så får vi stole på at de vet hva de gjør!

[Gjest Elextra]

Svangerskapspenger i artikkelen er ikke det samme som du antakelig mener når du sier at man "skulle tatt av svangerskapspengene". Det er vel fødselspengene, altså "permisjonslønnen" du mener? Skulle man valg den løsningen, ville de med dårligst råd ikke kunne gjennomgå et svangerskap med komplikasjoner, og slike ordninger hører fortiden til.

Jeg tror noen gravide, noen leger og noen arbeidsgivere sammen må dele "skylden" for at såpass mange blir sykmeldte under svangerskapet. Men jeg tror også mange av sykmeldingene er høyst berettigede. Alle ordninger blir misbrukt av noen få, men det betyr ikke at det store flertall som ikke gjør det, skal straffes.

I "utlandet" som du henviser til, er det uvanlig med så høy yrkesaktivitet blant kvinner, spesielt blant de som allerede har småbarn fra før. Her i landet er det mange gravide med både full jobb og mye ansvar hjemme. Dette vil være synlig i slike statistikker.

I yrker med høy kvinneandel (førskolelærere, sykepleiere osv.) er det stor etterspørsel etter arbeidskraft. Mange i slike yrker er helt eller delvis borte fra arbeidslivet i de årene de får barn. Dårligere forhold under svangerskapet og i permisjonstiden ville antakelig ført til at de ble borte for godt eller i hvert fall for enda lenger tid. Jeg tror ikke samfunnet ville tjent noe på det. Man må se på helheten, ikke bare stirre på sykmeldingstallene.

Du får alltid sagt det, du, Laban.

[Gjest Elextra]

En kan vel anta at du enten ikke har barn, eller eventuelt har hatt et helt uproblemtatisk svangerskap?

Alle velferdsordninges misbrukes av enkelte, dessverre. Men ikke dermed sagt at at flertalle av gravide med sykmelding er misbrukere av systemet.

Selv angret jeg bittert på at jeg ikke tok i mot legens forslag til utvidet sykmelding i mitt første svangerskap - ble etterhvert veldig plaget med bekkenløsning og var nærmest utslitt når fødselen nærmet seg.

[Lillemus]

Svangerskapspenger i artikkelen er ikke det samme som du antakelig mener når du sier at man "skulle tatt av svangerskapspengene". Det er vel fødselspengene, altså "permisjonslønnen" du mener? Skulle man valg den løsningen, ville de med dårligst råd ikke kunne gjennomgå et svangerskap med komplikasjoner, og slike ordninger hører fortiden til.

Jeg tror noen gravide, noen leger og noen arbeidsgivere sammen må dele "skylden" for at såpass mange blir sykmeldte under svangerskapet. Men jeg tror også mange av sykmeldingene er høyst berettigede. Alle ordninger blir misbrukt av noen få, men det betyr ikke at det store flertall som ikke gjør det, skal straffes.

I "utlandet" som du henviser til, er det uvanlig med så høy yrkesaktivitet blant kvinner, spesielt blant de som allerede har småbarn fra før. Her i landet er det mange gravide med både full jobb og mye ansvar hjemme. Dette vil være synlig i slike statistikker.

I yrker med høy kvinneandel (førskolelærere, sykepleiere osv.) er det stor etterspørsel etter arbeidskraft. Mange i slike yrker er helt eller delvis borte fra arbeidslivet i de årene de får barn. Dårligere forhold under svangerskapet og i permisjonstiden ville antakelig ført til at de ble borte for godt eller i hvert fall for enda lenger tid. Jeg tror ikke samfunnet ville tjent noe på det. Man må se på helheten, ikke bare stirre på sykmeldingstallene.

I tillegg vil det kanskje føre til lavere fødselstall, noe myndighetene prøver å unngå allerede, det skrikes da vel stadig om at vi må få flere barn?

[Sofies mamma]

Jeg mener selv at jeg var syk med bekkenløsning da jeg var gravid og derfor ikke kunne jobbe. Var sykmeldt fra 3. mnd. Hadde veldig vanskeligheter med å gå, det vil jo da si at jeg heller ikke gikk på IKEA eller i butikker. Jeg måtte ligge/sitte hjemme i et halvt år, handlet to eller tre ganger på den tiden og gikk 3-4 min i borettslaget på en dag. Mannen min kjørte bilen til oppgangen og støttet meg ut i bil hvis vi skulle noe.

Det er ingen av mine bekjente med samme diagnose som har vært i nærheten av noe sånt. De har kjent det i korsryggen nå og da, men det gjør vel nesten alle som er gravide. Synes det er merkelig mange med den diagnosen. Jeg tror alle som bærer barn, pusser vinduer, vasker, handler, går på IKEA like gjerne kunne jobbet hvis de var interessert.

[GoodTimes]

Selvsagt er det urettferdig for de som virkelig trenger det. Men slik er det jo. Uføretrygden er jo lav fordi så mange misbruker systemet. Forsikringer er dyrt pga. svindel osv. Slik er det bare, dessverre.

Av grunner ingen ordentlig vet ennå, er bekkenløsning mer utbredt i Norge enn i andre land. Noen mener norske kvinner er for stive i hoftepartiet, og oppfordrer dem til å begynne å svinge mer på rumpa, ved for eksempel magedans.

Helt sant. En gammel, pålitelig mannlig lege sa det til meg, og jeg tror at han har rett. I magedansland forekommer bekkenløsning sjelden.

[kaffepiken]

Noen av oss som har vært gravide og sykmeldt, har faktisk hatt et sterkt ønske om å fortsette i jobb. Men når arbeidsgiver ikke går med på å tilrettelegge blir man nærmest tvunget ut i sykmelding, dessverre. Skulle gjerne jobbet da jeg var gravid, men jeg fikk ikke tilrettelagt noe som helst. Og da ble det sykmelding. Kjedelig som bare det! Det ble et laaangt svangerskap.

[morsan]

Svangerskapspenger i artikkelen er ikke det samme som du antakelig mener når du sier at man "skulle tatt av svangerskapspengene". Det er vel fødselspengene, altså "permisjonslønnen" du mener? Skulle man valg den løsningen, ville de med dårligst råd ikke kunne gjennomgå et svangerskap med komplikasjoner, og slike ordninger hører fortiden til.

Jeg tror noen gravide, noen leger og noen arbeidsgivere sammen må dele "skylden" for at såpass mange blir sykmeldte under svangerskapet. Men jeg tror også mange av sykmeldingene er høyst berettigede. Alle ordninger blir misbrukt av noen få, men det betyr ikke at det store flertall som ikke gjør det, skal straffes.

I "utlandet" som du henviser til, er det uvanlig med så høy yrkesaktivitet blant kvinner, spesielt blant de som allerede har småbarn fra før. Her i landet er det mange gravide med både full jobb og mye ansvar hjemme. Dette vil være synlig i slike statistikker.

I yrker med høy kvinneandel (førskolelærere, sykepleiere osv.) er det stor etterspørsel etter arbeidskraft. Mange i slike yrker er helt eller delvis borte fra arbeidslivet i de årene de får barn. Dårligere forhold under svangerskapet og i permisjonstiden ville antakelig ført til at de ble borte for godt eller i hvert fall for enda lenger tid. Jeg tror ikke samfunnet ville tjent noe på det. Man må se på helheten, ikke bare stirre på sykmeldingstallene.

Enig!