Kalde føtter

[Høstkveld]

Jeg er en kvinne i 30-årene som venter barn sammen med en alle tiders mann. Forholdet vårt var veldig ferskt da vi helt overraskende ble gravide, og etter en del overveielser valgte vi å få dette barnet. For meg var det egentlig ikke noe alternativ, jeg orket ikke tanken på abort. Det kostet oss mange tunge avgjørelser ift. hvordan vi ville leve sammen videre, ting jeg ikke ønsker å gå inn på her av frykt for å bli gjenkjent. Og for ham var det uaktuelt å beholde barnet uten at vi flyttet sammen. Derfor blir vi nå samboere og en liten familie. Han har barn fra før, og dette barnet bor hos ham annenhver uke.

Jeg ser at han er en omsorgsfull og enestående pappa, og da jeg traff ham var det også noen av disse egenskapene jeg falt for. Vi hadde begge to et samlivsbrudd etter langvarige ekteskap bak oss, og vi snakket mye om at det vi så i hverandre var nettopp mange av de tingene vi hadde savnet så fryktelig i våre tidligere forhold. Vi har flere felles interesser, og det er mye som ligger tilrette for at forholdet vårt skal fungere bra.

MEN! Vi har jo nesten ikke rukket å være kjærester før barnet kommer! Nå begynner jeg å få kalde føtter. Tenk om jeg har tatt feil! Det er mye vi satser her nå. Hvordan skal vi få tid til å bli kjent med hverandre? Vi har ikke all verdens støtteapparat noen av oss, barnevakt kan vi nok ordne en sjelden gang men er det nok? Jeg føler at vi mangler en grunnmur her. Hvordan skal vi klare å bygge denne med så mange utfordringer og lite ro rundt oss i etableringsfasen?

Jeg har jo vært gravid mesteparten av den tiden vi har kjent hverandre, med alt dette innebærer av hormonelle svingninger, snørr og tårer. Det har vært mye praktisk som skulle tilrettelegges, og nå føler jeg hele forholdet drukner i alt dette. Kanskje disse kalde føttene er noe som normalt dukker opp hos en som nærmer seg nedkomst. Men det hjelper meg lite nå når jeg sitter kveld etter kveld og lurer på om jeg har valgt riktig.

[PieLill]

Om jeg forstår deg riktig er utgangspunktet for dette forholdet godt. Dere har begge mange egenskaper som matcher den andre og som den andre setter pris på.

Det er ikke merkelig om du føler deg snytt for flere dager med ukomplisert romantikk og et kjæresteforhold med færre hensyn og ta. Men slik ble det ikke.

Ikke merkelig om du får litt kalde føtter heller.

For meg høres det ut som dere har tatt et godt og fornuftig valg. Dere vil satse på hverandre og på å bygge et godt hjem for barnet. Dere burde ha gode forutsetninger for å takle de utfordringene dere står i og som måtte komme. Et noen lunde felles utgangspunkt tror jeg er viktigere enn hvor mye tid man har hatt til problemfri romanse før man må brette opp skjorteermene.

Alt i alt har du vel langt mer å tape på å bakke ut nå og bli alenemor, enn gi jernet og la det stå til.

Det kommer dager for romantikk og tosomhet. Det blir bare litt annerledes.

Lykke til med både den store og den lille.

;-)

mvh

[mercylove]

hvorfor tvile? du kan jo prøve å gjøre det beste ut av det du har bare ett liv, nyt det.