Egne barn og stebarn

[Gjest Ikke helt fortrolig..]

Er det noen som har erfaring med stebarn og det å få egne barn?

Jeg har brutt ut av et forhold der det var stebarn med i bildet (7 år gammelt). En av grunnene til bruddet må jeg innrømme var fordi jeg synes det er vanskelig å takle et stebarn (jeg har alltid vært snill mot barnet). Slet med dårlig samvittighet for at jeg ikke følte det samme for stebarnet som jeg gjorde for kjæresten min. I tillegg følte jeg meg ikke hjemme når barnet var hos oss, følte meg på sidelinjen. Dette siste var nok det værste...

Eksen min ber nå på sine knær om at vi prøver igjen, han påstår han ser ting på en helt annen måte nå bla bla bla.. Han sier det vil bli bedre når vi får barn sammen.. Da får vi samhørighet.. trygghet.. Den dagen jeg flyttet ut lovde jeg meg selv, ALDRI mer en kjæreste med barn..

Noen med erfaring?

[Lillemus]

Jeg synes faktisk ikke du skal utsette barnet for å prøve nok en gang, det virker ikke som du er motivert for det i det hele tatt og da er det jo et veldig dårlig utgangspunkt.

[Speak]

Jeg synes nesten det ble værre etter at vi fikk fellesbarn. Da hadde jeg lite energi til stebarnet.

[morsan]

Jeg synes faktisk ikke du skal utsette barnet for å prøve nok en gang, det virker ikke som du er motivert for det i det hele tatt og da er det jo et veldig dårlig utgangspunkt.

Enig!

[Gjest Elextra]

Det er veldig sjelden barn kan redde et litt skrantende forhold. Et forhold skal tvert i mot være sterkt for å tåle "påkjenningen" et barn utgjør.

[PieLill]

Jeg forstår det slik at dere ikke har noe felles barn på gang?

I så fall er det kanskje best for det involverte barnet at det ikke blir mer ekspirmentering og fram og tilbake.

Et felles barn kan like godt gjøre det vanskeligere som enklere.

mvh