Fødselsdepresjon

[Gjest abc]

Hvordan behandler man milde til moderat form for fødselsdepresjon? Vil det evt. gå over av seg selv?

[Trine Endsjø, jordmor]

Det første man bør gjøre hvis man har mistanke om at man lider under en fødselsdepresjon, er å ta det opp med sin lege. Forhåpentligvis vil legen avvente medikamentell behandling, og heller henvise deg til spesialist/psykiater e.l. Samtaler er helt klart det beste man kan tilby, ihvertfall innledningsvis. De fleste fødselsdepresjoner har en naturlig årsak, f.eks. dårlig selvtillit hva morsrolle angår, en generelt vanskelig livssituasjon, dårlig forhold til egne foreldre, dårlig samvittighet for ett eller annet eller andre faktorer som kanskje ikke er så innlysende, kanskje ting fra barndommen som man har fortrengt. Man bør ikke vente på at en slik tilstand går over av seg selv. Da kan man gå glipp av en svært viktig tid sammen med det lille, nye barnet. Er man deprimert, er det ganske begrenset hvor mye man orker å binde seg til barnet. Avvisning er svært vanlig, og mye kan stå på spill. Forholdet til partner kan også lide veldig under slike forhold hvis man ikke tar det på alvor. Er man generelt åpen og flink til å sette ord på sine følelser, kan det være en god start å prøve å snakke med noen man har tillit til, f.eks. en god venninne eller partneren. Det er ofte knyttet stor skam til slike depresjoner i.o.m. at "alle" forventer at man skal være så lykkelig og fornøyd. Kanskje klarer man ikke kjenne på den store hengivenheten til barnet, kanskje er man ikke spesielt glad i barnet, eller rett og slett føler at barnet er til hinder for din lykke. De fleste følelser er akseptable og forståelige, men det er ikke lett å tilstå at man faktisk føler seg utilstrekkelig. Nå vet ikke jeg hvordan du føler det, men du bør absolutt tenke alvorlig om det er noen du burde prate med om det du føler. Det finnes helt klart hjelp å få. Som nybakt mor blir man fort prioritert i køen for hjelpetrengende. Man har tross alt også ansvar for et barn, og jo fortere man griper inn, jo bedre er det for hele familiesituasjonen.