tredeprimertesjeler

[Gjest littitvil]

Hei. Jeg er en jente på 17 år. jeg har en venninde som er et par år yngre enn meg. Faren hennes er alvorlig deprimert etter som jeg har skjønt. selv plages jeg også en del og har ofte vært inne på selvmordstanker og slikt. det går bedre for meg nå. det er bare det at hver gang jeg er sammen med venninden min og hun begynner å snakke om faren sin vet jeg ikke hva jeg skal si. Hun vet ingenting om mine problemer. Og når hun snakker stygt om faren sin og sier at han bare synes synd på seg selv og at han bare kan dra til helvete, vet jeg ikke helt hva jeg skal si. Jeg skjønner jo hvordan han antakeligvis har det.

Jeg vet det høres litt rart ut, men jeg vet ikke hvordan jeg skal hjelpe henne og faren eller for den saks skyld meg selv. Hvem skal jeg tenke på først og fremst? Venninden min, faren hennes(som jeg synes synd på), eller meg selv???

[Gjest Tahiti]

Jeg har ikke så mye klokt å si, men først og fremst bør du tenke på deg selv! Ved å tenke på andre fremfor deg selv kan slite deg ut, og i ditt tilfelle kan det gjøre situasjonen din verre for deg selv.

Du må forsikre deg at du har 'føtter' å stå på før du begynner å hjelpe andre.

lykke til videre

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Du skal først tenke så mye på deg selv at du ikke bukker under. Først når du selv har en del krefter og overskudd kan du hjelpe andre også.

Det beste (og kanskje eneste) du kan gjøre for venninnen din og hennes far, er å oppfordre dem til å søke profesjonell hjelp hos fastlegen. Depresjon er en sykdom som krever behandling. Den kan sjelden hjelpes av hjelpsomme og velmenende medmennesker.