Føler meg som en ½ kvinne nesten

[Ute av drift?]

Vi prøver å få et barn til. Har barn fra før, men nå ser det ikke ut til at jeg fungerer lenger. Gyn.spes. sier så, men det skjer ikke noe og mensen er ikke hva den en gang var.

Hadde en prat med mamma i går. Hun hadde regelmessig mens til hun var over 50 år og fikk meg når hun var eldre enn hva jeg er nå.

Hvordan fungerer deres mens - ja dere som har regelmessig? Hvis dere f.eks. begynner mensen 22 i en måned, får dere da mensen 20 neste? Slik fungerte det for min mor. Fast to dager tidligere enn forrige måned.

Jeg derimot får en surremens f.eks 12 (bare for å si en dag i måneden) og neste måned så kommer den alltid 4-5 dager senere. Dette skjer hver måned, men slik har det vært i alle år, ihvertfall de 10 siste. Før det husker jeg ikke, tenkte ikke noe over det. Fikk unger og da var det jo greit.

Nå er jeg 40 og vi har ikke prøvd så lenge, men jeg føler at jeg er for gammel og ikke blir det noe nytt barn heller ser det ut til.

Hadde eggløsning 10-12 denne måneden etter måling, men nå kjennes det ut som om mensen gjør seg klar til å ankomme, selv om det er 5 til 9 dager etter min syklus eller hva jeg skal kalle det.

Hvordan er det med dere? Kan dere fortelle meg hvordan det fungerer for dere fra måned til måned?

Tror jeg er i overgangsalderen - har de fleste symtomene, men det går ikke å vises på en blodprøve sier gyn.spes.

Det føles så nedrig og lite kvinnelig og ikke få til å bli gravid. Jeg føler meg som en ½ kvinne. Ikke brukbar lenger, en stor del av meg føles tatt vekk for alltid.

Irritert er jeg også, fordi gubben mente vi hadde all verdens tid så vi kunne vente. Jeg sa vi ikke hadde det, og jeg tror nå at jeg har rett ja. Hadde en spontanabort i 2004, men da ville han ikke prøve enda. Vi kunne se det an.

Hvor lenge er det fra egget er befruktet til det gir utslag på gravidtest? Husker ikke dette, men det må vel kanskje være det samme om jeg er forsinket hver måned eller hadde hatt syklus som min mor? Hva mener dere, dere som sliter selv? Hvor mange dager går det fra egget er befruktet til det produseres hcg hormon?

Mange spørsmål og langt innlegg, men jeg håper noen vil svare.

Neier pent.

[laban]

Jeg fikk mitt siste barn (nr. 2) noen dager før jeg selv fylte 40.

Jeg har aldri hatt mensen så regelmessig at jeg visste nøyaktig hvilken dato den ville komme. Jeg har heller aldri overvåket syklusen min spesielt - som regel har vel mensen kommet 26 - 32 dager etter den forrige, bortsett fra at den var rotete en periode etter at jeg fikk den tilbake 10 mnd etter siste fødsel. Jeg har hatt enkelte bitte små mellomblødninger, men da var jeg flere år eldre enn du er. Men jeg husker noen herfra som har hatt faste mellomblødninger - én som strevde en stund med å bli gravid, kalte den "lille-mensen".

Jeg har ingen overgangsaldersymptomer. Det kan ta tid å bli gravid i din alder uten at noe er galt. Det kan også godt hende at sædkvaliteten hos mannen din har gått ned, den er ingen konstant størrelse. Det kan være lurt å sjekke den, han kan f.eks. ha en infeksjon uten særlige symptomer.

Vi slet i årevis med å få barn nr. 2 (den eldste var lett å lage), og årsaken var sterkt nedsatt sædkvalitet. Vi forsøkte til og med prøverør privat, også det endte uten befruktning. Men til slutt var det en stabeis av en fulltreffer som ordnet saken.

Vet ikke om dette var mye til hjelp - ønsker deg lykke til i hvert fall!

[Ute av drift?]

Jeg fikk mitt siste barn (nr. 2) noen dager før jeg selv fylte 40.

Jeg har aldri hatt mensen så regelmessig at jeg visste nøyaktig hvilken dato den ville komme. Jeg har heller aldri overvåket syklusen min spesielt - som regel har vel mensen kommet 26 - 32 dager etter den forrige, bortsett fra at den var rotete en periode etter at jeg fikk den tilbake 10 mnd etter siste fødsel. Jeg har hatt enkelte bitte små mellomblødninger, men da var jeg flere år eldre enn du er. Men jeg husker noen herfra som har hatt faste mellomblødninger - én som strevde en stund med å bli gravid, kalte den "lille-mensen".

Jeg har ingen overgangsaldersymptomer. Det kan ta tid å bli gravid i din alder uten at noe er galt. Det kan også godt hende at sædkvaliteten hos mannen din har gått ned, den er ingen konstant størrelse. Det kan være lurt å sjekke den, han kan f.eks. ha en infeksjon uten særlige symptomer.

Vi slet i årevis med å få barn nr. 2 (den eldste var lett å lage), og årsaken var sterkt nedsatt sædkvalitet. Vi forsøkte til og med prøverør privat, også det endte uten befruktning. Men til slutt var det en stabeis av en fulltreffer som ordnet saken.

Vet ikke om dette var mye til hjelp - ønsker deg lykke til i hvert fall!

Jo det var mye til hjelp :-) Takker så mye for et oppløftende svar.

Tror ikke det er lett å få mannen til å undersøke sæden sin, men jeg får høre med han. Har så vidt ymtet frempå om akkurat det, men "det er da ikke noe galt med han" Ja du vet kanskje hvordan menn kan være.

Vanskelig dette her. For selv om man sier til seg selv at "ikke stress med dette" så går det bare ikke. Hodet surrer av seg selv og jeg har jo ikke all verdens tid på meg heller.

Hadde jeg vært yngre så hadde jeg tenkt som så. "det som skjer det skjer, når det skjer, men ikke nå og grunnen til mitt hastverk er jo alderen min. Det er ikke så lett å si til seg selv at man skal slappe av og ta tiden til hjelp da akkurat.

Gyn.spes sier at jeg ikke kan ha tette eggledere siden jeg ble gravid i 2004,(mistet jo det barnet) så det var det ikke noen vits i å undersøke engang. Det var jeg som lurte på akkurat det sist jeg var hos han. Man - eller ihvertfall jeg har en tendens til å tro at slike ting er min feil.

Syntes ting som dette er bedre å spørre andre mennesker i samme situasjon om, fordi de jo har massevis av erfaring med dette.

Takk til deg.

Håper på mange svar. Alltid greit med forskjellige erfaringer.

[jubalong70]

For det første så er det normalt å ha syklus som varierer fra 27 til 35 dager. Din mor hadde tydeligvis ca. 28 dagers syklus, din er tydeligvis nærmere 35.

Eggløsningen er ca 14 dager _før_ du får mensen - samme når du får den.

Det er lurt at det da allerede ligger sæd i deg når egget løsner.

De fleste graviditetstester kan gi pålitelig svar dagen etter at ventet mens ikke har kommet.

Så hvis du hadde mens den 12. juni så venter du neste mens ca. 16-17. juli. Da kan du teste den 17. eller den 18.

Vær klar over at fruktbarheten synker granske fort etter fylte 35 år. Vær også klar over at mannens sæd kan forandre seg - og at det kan være hans sædceller som ikke er befruktningsdyktige. En sædprøve kan være på sin plass.

[Gjest klem til deg]

Det er for det første mange ting som skal klaffe for å lage barn, bl.a må begge være fruktbare, så det er like viktig at mannen din undersøkr seg som at du gjør det. Merkelig at legen ikke ber om en sædprøve? Be ham om det. Det er helt galt at du skal gå rundt å føle at det er noe galt med _deg_, det er _dere_ som ikke får barn! Så får man undersøke hva som kan gjøres med det, hos begge.

At moren din hadde en relativt kort syklus, gjør jo ikke at din syklus er rar selv om den er lengere. Du har nokså reglemessig mens med ca 33 dagers mellomrom, det er like regelmessig og bra som en 28 dagers syklus som moren din hadde. Din mens er ikke forsinket, den er veldig regelmessig!

Snakk med dem som oppmuntrer deg, og ikke be om råd fra de som trykker deg ned!! Moren din høres ut som om hun fremhever seg og sin erfaring som "fasiten", ihvertfall oppfatter du det slik, og det er helt feil!

Mannen din styrker deg i troen på at det er ditt problem, det er hans like mye, og egentlig bare deres sammen!! Det tilhører en helt annen generasjon menn og fedre å legge alt slikt ansvar på kvinnen, i dag vet vi at det er begges fruktbarhet som er like viktig! Og uansett er det deres felles sak, selv om dere finer ut at det er hans sæd eller din alder som er grunnen til problemene.

og legen din høres heller ikke ut som en som klarer å gi deg den informasjonen og støtten du trenger. Dere burde som par vært utredet for lenge siden. At du ikke har fått forklart at din mens er helt normal, og at du går rundt og mener at du ikke fungerer og er en halv kvinne, synes jeg er svakt av legen.

Mye av problemet er sikkert din oppfatning og tolkning av hva disse personene sier, men allikevel er deres oppgave å hjelpe deg til å tenke positivt og konstruktivt.

Be om henvisning til en ny gynekolog eller utredning på sykehuset. La fastlegen din være koordinator for dette, bytt til en god fastlege (hør med en venninne som er fornøyd med legen sin) hvis din lege ikke hjelper deg på en måte som er konstruktiv for deg.

Du har fått et barn, blitt gravid to ganger, så du har jo vist for deg selv at du har fått til dette.

Har du regelmessig mens, er det vel ikke så stor sjanse for at du er i overgangsalderen. Hvor gammel er du?

Nyt livet, barnet du har, og at du er frisk med en kropp som er normal! Og velg å omgås mennesker som backer deg opp. De som trykker deg ned, snakker du ihvertfall ikke om disse tingene med!!

[Mirabell]

Jeg ser at du har fått mange gode svar her, og jeg vil bare slutte meg til det de andre sier: Det er ikke noe unormalt med deg selv om du har lengre syklus enn din mor! Så lenge du har eggløsning, kan du bli gravid. Og så lenge du har mensen ganske regelmessig, er du ikke i overgangsalderen.

Vanligvis bør man (både mannen og kvinnen) blir utredet hvis man ikke blir gravid etter et år uten prevensjon. Men det er ofte mye vanskeligere å bli gravid når man er over 40, og i tillegg øker risikoen for spontanabort, dessverre. Derfor har dere ikke så god tid, så jeg vil anbefale at mannen din får sæden sin undersøkt allerede nå. Det er den første, letteste og viktigste prøven man tar!

Og det at din mor fikk barn da hun var over 40, og ikke kom i overgangsalderen før hun var 50, det gir også deg gode odds!

Du kan ta en grav.test omtrent når du forventer mensen (etter din vanlige syklus). Ca 14 dager etter EL.

''Lykke til!''

[Ute av drift?]

For det første så er det normalt å ha syklus som varierer fra 27 til 35 dager. Din mor hadde tydeligvis ca. 28 dagers syklus, din er tydeligvis nærmere 35.

Eggløsningen er ca 14 dager _før_ du får mensen - samme når du får den.

Det er lurt at det da allerede ligger sæd i deg når egget løsner.

De fleste graviditetstester kan gi pålitelig svar dagen etter at ventet mens ikke har kommet.

Så hvis du hadde mens den 12. juni så venter du neste mens ca. 16-17. juli. Da kan du teste den 17. eller den 18.

Vær klar over at fruktbarheten synker granske fort etter fylte 35 år. Vær også klar over at mannens sæd kan forandre seg - og at det kan være hans sædceller som ikke er befruktningsdyktige. En sædprøve kan være på sin plass.

Takk for svar.

Det du skrev om syklusen min burde jeg jo strengt tatt vite, men visste faktisk ikke at syklusen min var innenfor normalen. Har jo ikke tenkt noe på det før i det siste heller.

"Vær klar over at fruktbarheten synker granske fort etter fylte 35 år. Vær også klar over at mannens sæd kan forandre seg - og at det kan være hans sædceller som ikke er befruktningsdyktige. En sædprøve kan være på sin plass."

Ja jeg er meget klar over at fruktbarheten synker betraktelig etter at man blir 35 år. Jeg har som sagt prøvd å si dette til mannen min, men han har ikke trodd det og tror det visst ikke enda virker det som. Joda, han sto på nå når jeg hadde eggløsning og vil han også, men om jeg får han til å ta en sædprøve - vel det tviler jeg sterkt på.

[jubalong70]

Takk for svar.

Det du skrev om syklusen min burde jeg jo strengt tatt vite, men visste faktisk ikke at syklusen min var innenfor normalen. Har jo ikke tenkt noe på det før i det siste heller.

"Vær klar over at fruktbarheten synker granske fort etter fylte 35 år. Vær også klar over at mannens sæd kan forandre seg - og at det kan være hans sædceller som ikke er befruktningsdyktige. En sædprøve kan være på sin plass."

Ja jeg er meget klar over at fruktbarheten synker betraktelig etter at man blir 35 år. Jeg har som sagt prøvd å si dette til mannen min, men han har ikke trodd det og tror det visst ikke enda virker det som. Joda, han sto på nå når jeg hadde eggløsning og vil han også, men om jeg får han til å ta en sædprøve - vel det tviler jeg sterkt på.

Ååååh, det er så typisk mann å ikke ville ta en sædprøve!!! Det er helt greit for dem at vi må ligge med bena spredd og alskens ting puttet opp i oss. Det er greit for dem at vi blir stukket, målt, veid og at vi prøver det ene medikamentet etter det andre.

Men å sende en sprut i en kopp - det er for mye for langt!!!

Si til ham at det hører med til utredning for barnløshet å også teste mannen. Si at det er maaaaange menn som har gjort det før ham - og at det faktisk ikke er farlig.

Han er sikkert redd for at det skal være noe i veien med "karene hans". Og så da. Som oftest er det en uskyldig infeksjon i prostata om kan forårsake dårlige sædceller. Det er lett å gjøre noe med - bare spør mannen min

[Gjest Elextra]

Jo det var mye til hjelp :-) Takker så mye for et oppløftende svar.

Tror ikke det er lett å få mannen til å undersøke sæden sin, men jeg får høre med han. Har så vidt ymtet frempå om akkurat det, men "det er da ikke noe galt med han" Ja du vet kanskje hvordan menn kan være.

Vanskelig dette her. For selv om man sier til seg selv at "ikke stress med dette" så går det bare ikke. Hodet surrer av seg selv og jeg har jo ikke all verdens tid på meg heller.

Hadde jeg vært yngre så hadde jeg tenkt som så. "det som skjer det skjer, når det skjer, men ikke nå og grunnen til mitt hastverk er jo alderen min. Det er ikke så lett å si til seg selv at man skal slappe av og ta tiden til hjelp da akkurat.

Gyn.spes sier at jeg ikke kan ha tette eggledere siden jeg ble gravid i 2004,(mistet jo det barnet) så det var det ikke noen vits i å undersøke engang. Det var jeg som lurte på akkurat det sist jeg var hos han. Man - eller ihvertfall jeg har en tendens til å tro at slike ting er min feil.

Syntes ting som dette er bedre å spørre andre mennesker i samme situasjon om, fordi de jo har massevis av erfaring med dette.

Takk til deg.

Håper på mange svar. Alltid greit med forskjellige erfaringer.

Ganske vanlig at menn ikke tror det er noe galt med sæden deres, ja.

Så også med mannen til en venninne av meg, han var veldig betenkt på å la seg undersøke, tenkte som så at "det som skjer, det skjer", og antok at dersom det var problem med å bli gravid var det konas "feil" (da 35). Da han omsider lot seg undersøke viste det seg at det var under 5 % sannsynlighet for at de ville klare å bli gravide på vanlig vis, grunnet dårlig sædkvalitet. Da var han ikke sen om å la seg overtale til å prøve IVF. De har nå to små :-).

[Gjest Elextra]

Synes dere bør utredes så snart som mulig, dvs. at mannen din så fort som svint bør få testet sædkvaliteten. Høres jo ut til at du er i fruktbar alder ennå. Jeg har heller aldri hatt helt regelmessig mens, og syklusene mine har vært noe lengre enn "normalt". Likevel har jeg lett blitt gravid.

Kanskje kan IVF være noe for dere? Best å finne ut ASAP.

[Ute av drift?]

Det er for det første mange ting som skal klaffe for å lage barn, bl.a må begge være fruktbare, så det er like viktig at mannen din undersøkr seg som at du gjør det. Merkelig at legen ikke ber om en sædprøve? Be ham om det. Det er helt galt at du skal gå rundt å føle at det er noe galt med _deg_, det er _dere_ som ikke får barn! Så får man undersøke hva som kan gjøres med det, hos begge.

At moren din hadde en relativt kort syklus, gjør jo ikke at din syklus er rar selv om den er lengere. Du har nokså reglemessig mens med ca 33 dagers mellomrom, det er like regelmessig og bra som en 28 dagers syklus som moren din hadde. Din mens er ikke forsinket, den er veldig regelmessig!

Snakk med dem som oppmuntrer deg, og ikke be om råd fra de som trykker deg ned!! Moren din høres ut som om hun fremhever seg og sin erfaring som "fasiten", ihvertfall oppfatter du det slik, og det er helt feil!

Mannen din styrker deg i troen på at det er ditt problem, det er hans like mye, og egentlig bare deres sammen!! Det tilhører en helt annen generasjon menn og fedre å legge alt slikt ansvar på kvinnen, i dag vet vi at det er begges fruktbarhet som er like viktig! Og uansett er det deres felles sak, selv om dere finer ut at det er hans sæd eller din alder som er grunnen til problemene.

og legen din høres heller ikke ut som en som klarer å gi deg den informasjonen og støtten du trenger. Dere burde som par vært utredet for lenge siden. At du ikke har fått forklart at din mens er helt normal, og at du går rundt og mener at du ikke fungerer og er en halv kvinne, synes jeg er svakt av legen.

Mye av problemet er sikkert din oppfatning og tolkning av hva disse personene sier, men allikevel er deres oppgave å hjelpe deg til å tenke positivt og konstruktivt.

Be om henvisning til en ny gynekolog eller utredning på sykehuset. La fastlegen din være koordinator for dette, bytt til en god fastlege (hør med en venninne som er fornøyd med legen sin) hvis din lege ikke hjelper deg på en måte som er konstruktiv for deg.

Du har fått et barn, blitt gravid to ganger, så du har jo vist for deg selv at du har fått til dette.

Har du regelmessig mens, er det vel ikke så stor sjanse for at du er i overgangsalderen. Hvor gammel er du?

Nyt livet, barnet du har, og at du er frisk med en kropp som er normal! Og velg å omgås mennesker som backer deg opp. De som trykker deg ned, snakker du ihvertfall ikke om disse tingene med!!

Takk for svar og beklager at jeg kopierer innlegget ditt for å svare, men vil gjøre det så ordentlig som mulig.

"Det er for det første mange ting som skal klaffe for å lage barn, bl.a må begge være fruktbare, så det er like viktig at mannen din undersøkr seg som at du gjør det. Merkelig at legen ikke ber om en sædprøve? Be ham om det. Det er helt galt at du skal gå rundt å føle at det er noe galt med _deg_, det er _dere_ som ikke får barn! Så får man undersøke hva som kan gjøres med det, hos begge."

Det første fastlegen min sa var "nei nå er du for gammel til å begynne på nytt igjen, vil du det da" Ja sa jeg, og jeg tror nok at jeg er gammel nok til å bestemme det selv. H*n ble litt flat da og har vært mer forståelsefull etterpå, men syntes nok det er unødvendig av meg å begynne på`n igjen.

"At moren din hadde en relativt kort syklus, gjør jo ikke at din syklus er rar selv om den er lengere. Du har nokså reglemessig mens med ca 33 dagers mellomrom, det er like regelmessig og bra som en 28 dagers syklus som moren din hadde. Din mens er ikke forsinket, den er veldig regelmessig!"

Fint, da vet jeg det. Har som sagt ikke tenkt noe over dette før i det siste.

"Snakk med dem som oppmuntrer deg, og ikke be om råd fra de som trykker deg ned!! Moren din høres ut som om hun fremhever seg og sin erfaring som "fasiten", ihvertfall oppfatter du det slik, og det er helt feil!"

Nei, det er feil, mamma fremhever ikke seg selv som noe fasit. Jeg bare spurte og hun svarte. Hun vet ikke engang at jeg prøver å bli gravid. Men det er mulig jeg føler noe av det du sier i og med at kunne hun, så hvorfor får ikke jeg det til da. Andre har jeg ikke nevnt det til med et eneste ord. Regner med samme responsen som fra fastlegen. "Å uff, gidder du det, du som har store unger å greier." Nei takk, det trenger jeg ikke å høre så dette holder jeg for meg selv og skriver heller om det her inne.

"Mannen din styrker deg i troen på at det er ditt problem, det er hans like mye, og egentlig bare deres sammen!! Det tilhører en helt annen generasjon menn og fedre å legge alt slikt ansvar på kvinnen, i dag vet vi at det er begges fruktbarhet som er like viktig! Og uansett er det deres felles sak, selv om dere finer ut at det er hans sæd eller din alder som er grunnen til problemene."

Nei han styrker ikke troen på meg selv noe særlig. Han bare tror og det han tror er for han sant. Jeg er ikke for gammel og han er frisk. Dette fordi vi jo også ble gravide i 2004, så da kan det jo ikke være noe galt.

"og legen din høres heller ikke ut som en som klarer å gi deg den informasjonen og støtten du trenger. Dere burde som par vært utredet for lenge siden. At du ikke har fått forklart at din mens er helt normal, og at du går rundt og mener at du ikke fungerer og er en halv kvinne, synes jeg er svakt av legen."

Jeg har ikke sagt til fastlegen at jeg føler meg som en ½ kvinne - det er slik jeg føler det selv nå. Men når det er sagt, så har h*n ikke vært særlig oppmuntrende i henhold til det. Det er akkurat som om h*n ikke skjønner at jeg vil, men det behøver h*a jo streng tatt ikke skjønne heller. Det er mitt liv. Vil ikke bytte lege heller, for fastlegen min er alle tiders uten om akkurat dette. Men forstå meg rett - h*n sier NÅ at det bare er å si ifra hvis jeg trenger hjelp. Så jeg får dra med gubben og få tatt en sædprøve.

Mye av problemet er sikkert din oppfatning og tolkning av hva disse personene sier, men allikevel er deres oppgave å hjelpe deg til å tenke positivt og konstruktivt."

Føler vel ikke at jeg får den hjelpen jeg trenger her nei, jeg må nok bli flinkere til å forklare hvordan dette virkelig går inn på meg.

Be om henvisning til en ny gynekolog eller utredning på sykehuset. La fastlegen din være koordinator for dette, bytt til en god fastlege (hør med en venninne som er fornøyd med legen sin) hvis din lege ikke hjelper deg på en måte som er konstruktiv for deg."

Jeg gikk på Volvat til gyn.spes isteden og h*n sa "du er ikke for gammel, men hvis du er så heldig å bli gravid, så må du være klar over at sjansen for spontanabort er større når du er såpass gammel som du er. Hadde innvendig ultralyd og alt så greit ut sa h*n. Har brukt samme person før også, men da til vanlig gyn.us. H*n foreslo som dere sier og jeg også har hintet mannen om at det burde taes en sædprøve av han.

Men jøye meg - ikke at jeg er fattig, men heller ikke rik, så jeg kan jo ikke holde på å betale 900kr timen der. Dette burde da gå gjennom det offentlige.

Du har fått et barn, blitt gravid to ganger, så du har jo vist for deg selv at du har fått til dette."

Jeg har to barn :-) En voksen sønn og ei tenåringsjente :-)

Har du regelmessig mens, er det vel ikke så stor sjanse for at du er i overgangsalderen. Hvor gammel er du?"

Jeg er 40

Nyt livet, barnet du har, og at du er frisk med en kropp som er normal! Og velg å omgås mennesker som backer deg opp. De som trykker deg ned, snakker du ihvertfall ikke om disse tingene med!!"

Du har aldeles rett. Derfor snakker jeg ikke om dette til noen heller. Vil ikke ha spørsmål om "har det lykkes nå, hvordan går det osv." og hvis jeg skulle være så heldig å bli gravid, så skal jeg heller ikke si det til noen før jeg har så stor mage at folk ser det. Faren for spontanabort er jo der og da behøver ingen vite. Det vil få meg til å føle meg enda lengre nede. Vet ikke om noen forstår, men jeg har bestemt meg for at slik blir det.

[Ute av drift?]

Jeg ser at du har fått mange gode svar her, og jeg vil bare slutte meg til det de andre sier: Det er ikke noe unormalt med deg selv om du har lengre syklus enn din mor! Så lenge du har eggløsning, kan du bli gravid. Og så lenge du har mensen ganske regelmessig, er du ikke i overgangsalderen.

Vanligvis bør man (både mannen og kvinnen) blir utredet hvis man ikke blir gravid etter et år uten prevensjon. Men det er ofte mye vanskeligere å bli gravid når man er over 40, og i tillegg øker risikoen for spontanabort, dessverre. Derfor har dere ikke så god tid, så jeg vil anbefale at mannen din får sæden sin undersøkt allerede nå. Det er den første, letteste og viktigste prøven man tar!

Og det at din mor fikk barn da hun var over 40, og ikke kom i overgangsalderen før hun var 50, det gir også deg gode odds!

Du kan ta en grav.test omtrent når du forventer mensen (etter din vanlige syklus). Ca 14 dager etter EL.

''Lykke til!''

''Takk skal du ha. Dere er så snille atte''

[morsan]

Ååååh, det er så typisk mann å ikke ville ta en sædprøve!!! Det er helt greit for dem at vi må ligge med bena spredd og alskens ting puttet opp i oss. Det er greit for dem at vi blir stukket, målt, veid og at vi prøver det ene medikamentet etter det andre.

Men å sende en sprut i en kopp - det er for mye for langt!!!

Si til ham at det hører med til utredning for barnløshet å også teste mannen. Si at det er maaaaange menn som har gjort det før ham - og at det faktisk ikke er farlig.

Han er sikkert redd for at det skal være noe i veien med "karene hans". Og så da. Som oftest er det en uskyldig infeksjon i prostata om kan forårsake dårlige sædceller. Det er lett å gjøre noe med - bare spør mannen min

"Det er greit for dem at vi blir stukket, målt, veid og at vi prøver det ene medikamentet etter det andre. Men å sende en sprut i en kopp - det er for mye for langt!!!"

Huff, ja, det er sant! Da en venninne skulle undergå IVF for noen år siden, var enkelte venner av han litt bekymret for det at han måtte sitte mutters alene på et sterilt rom med noen velbrukte pornoblader og gi fra seg en dose i en kopp!! De samme folka bekrymet seg ikke det dugg for alt HUN måtte gjennom....;-)

[Ute av drift?]

Ååååh, det er så typisk mann å ikke ville ta en sædprøve!!! Det er helt greit for dem at vi må ligge med bena spredd og alskens ting puttet opp i oss. Det er greit for dem at vi blir stukket, målt, veid og at vi prøver det ene medikamentet etter det andre.

Men å sende en sprut i en kopp - det er for mye for langt!!!

Si til ham at det hører med til utredning for barnløshet å også teste mannen. Si at det er maaaaange menn som har gjort det før ham - og at det faktisk ikke er farlig.

Han er sikkert redd for at det skal være noe i veien med "karene hans". Og så da. Som oftest er det en uskyldig infeksjon i prostata om kan forårsake dårlige sædceller. Det er lett å gjøre noe med - bare spør mannen min

Ja det er typisk ja. Det går vel på stoltheten, men han burde kanskje tenke litt på hvordan jeg føler det også.

Som du sier, og jeg er fullstendig enig med deg ang sædprøve. Også så mye lettere alt hadde vært hvis han tok en. Da hadde vi jo visst med en gang om det var han eller meg.

[jubalong70]

"Det er greit for dem at vi blir stukket, målt, veid og at vi prøver det ene medikamentet etter det andre. Men å sende en sprut i en kopp - det er for mye for langt!!!"

Huff, ja, det er sant! Da en venninne skulle undergå IVF for noen år siden, var enkelte venner av han litt bekymret for det at han måtte sitte mutters alene på et sterilt rom med noen velbrukte pornoblader og gi fra seg en dose i en kopp!! De samme folka bekrymet seg ikke det dugg for alt HUN måtte gjennom....;-)

Jeg fatter og begriper ikke at det skal være så ille. Mannen min måtte også gjennom dette, og han klager fremdeles på det lite opphissende toalettet på gamle Rikshospitalet.

Hva jeg måtte gjennom nevner han ikke... Mannfolk!!!

[jubalong70]

Ja det er typisk ja. Det går vel på stoltheten, men han burde kanskje tenke litt på hvordan jeg føler det også.

Som du sier, og jeg er fullstendig enig med deg ang sædprøve. Også så mye lettere alt hadde vært hvis han tok en. Da hadde vi jo visst med en gang om det var han eller meg.

Ikke sant!! Det er jo så utrolig enkelt å finne ut om gutta er fruktbare. En liten sprut er alt som trengs. Og vi kan jo godt hjelpe til å få til den spruten, hvis de vil det

Nei, mannfolk altså!

[Ute av drift?]

Synes dere bør utredes så snart som mulig, dvs. at mannen din så fort som svint bør få testet sædkvaliteten. Høres jo ut til at du er i fruktbar alder ennå. Jeg har heller aldri hatt helt regelmessig mens, og syklusene mine har vært noe lengre enn "normalt". Likevel har jeg lett blitt gravid.

Kanskje kan IVF være noe for dere? Best å finne ut ASAP.

Takk for svar :-)

Det er så deilig å få litt hjelp og støtte. Jeg har ikke akkurat følt meg på topp i det siste - noe dere sikkert forstår ut ifra overskriften.

Er lettere til sinns nå ja :-)

Tror ikke prøverør blir aktuellt for vår del. Vet ikke enda, får se an akkurat det.

[Gjest Elextra]

Takk for svar :-)

Det er så deilig å få litt hjelp og støtte. Jeg har ikke akkurat følt meg på topp i det siste - noe dere sikkert forstår ut ifra overskriften.

Er lettere til sinns nå ja :-)

Tror ikke prøverør blir aktuellt for vår del. Vet ikke enda, får se an akkurat det.

Min venn sa også prøverør neppe var aktuelt for dem - før de fant ut at de neppe ble gravide på egen hånd - da var han plutselig veldig ivrig :-).

Lykke til!

[Ute av drift?]

Ganske vanlig at menn ikke tror det er noe galt med sæden deres, ja.

Så også med mannen til en venninne av meg, han var veldig betenkt på å la seg undersøke, tenkte som så at "det som skjer, det skjer", og antok at dersom det var problem med å bli gravid var det konas "feil" (da 35). Da han omsider lot seg undersøke viste det seg at det var under 5 % sannsynlighet for at de ville klare å bli gravide på vanlig vis, grunnet dårlig sædkvalitet. Da var han ikke sen om å la seg overtale til å prøve IVF. De har nå to små :-).

Ser man det ja. Vet om flere jeg også som har menn med dårlig sæd.

En ting er ihvertfall sikkert og det er at mannen min har ikke samme mengde sæd som før - det mangler det mye på. Behøver slettes ikke bety noe, men det skader ikke å teste om det er noe galt heller.

[Ute av drift?]

Min venn sa også prøverør neppe var aktuelt for dem - før de fant ut at de neppe ble gravide på egen hånd - da var han plutselig veldig ivrig :-).

Lykke til!

Tusen takk for det :-)