ekstrem irritasjon

[Gjest Irriterte fruer]

Hei! Vi er to venner som lenge har slitt med det samme problemet, nemlig at vi kan bli (og ofte blir) helt ekstremt irriterte av egentlig fullstendig ubetydelige småting som for eksempel små lyder eller handlinger av ulike slag. Dette har blitt et stort problem for oss begge, og vi ønsker svært gjerne å bli kvitt det. Vi opplever det som umulig å få bukt med problemet på egen hånd, og vi føler virkelig at vi trenger hjelp til nettopp dette. Nedenfor følger en beskrivelse fra hver av oss om hvordan irritasjonen utarter seg for oss: Lisa: -har nulltoleranse ovenfor tyggistygging, spesielt dersom det blir blåst bobler. Det har skjedd at jeg har bedt folk jeg kjenner om å slutte å blåse bobler mens jeg er i nærheten. (Noe som var ganske ubehagelig for begge parter.) -tåler som oftes ikke å sitte i samme rom som andre folk som skriver på data på grunn av tastetrykklydene. klarer ikke å koble det ut, og er helt nødt til å forlate rommet. Jeg trenger vel neppe å nevne at dette gjør det vanskelig for meg å jobbe med noe på data i samme rom som andre som jobber på data. -en gang bodde jeg med en person som kremtet svært ofte. Jeg ble så sterkt irritert over dette at jeg til slutt unngikk å være i samme rom som henne, til slutt prøvde jeg å unngå å være hjemme, jeg fortalte henne til og med hvor irritert jeg ble av kremtingene, og ba henne til slutt om å slutte å kremte når jeg var i nærheten. -det er ganske lytt fra leiligheten over der jeg bor nå, slik at jeg hører når folk går i leiligheten over, noe jeg har blitt ekstremt opphengt og irritert over, på det nivået at jeg ikke skjønner hvordan jeg skal klare å bli boende der. -dersom det er en person jeg ikke kommer overens med, kan jeg irritere over personen på tilsvarende vis . Felles for disse ulike situasjonene er at det er helt umulig å koble ut irritasjonen, den blir altomfattende og veldig, veldig intens. Jeg får en sterk følelse av at jeg snart kommer til å eksplodere, og at jeg er helt nødt til å komme meg ut av situasjonen for å ikke miste kontrollen. Jeg får ofte problemer med å oppføre meg normalt i situasjonene. For eksempel dersom noen smatter på tyggis, så har jeg problemer med å se på personen når jeg snakker med den, og jeg føler at jeg blir mindre høflig og imøtekommende osv. Jeg klarer absolutt ikke å kontrollere irritasjonen med tankene. For eksempel hjelper det ikke å tenke at personen som blåser tyggisbobler tross alt bare er 14 år og bare prøver å tøffe seg og at vedkommende faktisk har rett til å tygge i vei, osv. Irritasjonen blir mer og mer intens jo lengre jeg blir i situasjonen, og til slutt MÅ jeg komme meg ut av situasjonen snarest. Jeg føler meg fullstendig unormal og ustabil som er slik og som gjør slike ting. Jeg ønsker intenst å gjøre noe med problemet, jeg vil ikke ha det sånn resten av livet. Irritasjonen stjeler mye energi, og jeg har absolutt ingen ønsker om å være en irritabel (og dermed også ofte sur og sint) person, slik situasjonen er nå. Anne: For det første har også jeg nulltoleranse når det gjelder tyggistygging, det er umulig å ignorere at andre tygger tyggis, og enten må jeg forlate situasjonen (bytte sete på bussen el.l), eller så må jeg be personen om å spytte ut tyggisen. Det er imidlertid ikke spesielt bobleblåsing som er problemet, smatting er like ille. Smatting og slafsing gjør det problematisk også under måltid med for eksempel familiemedlemmer. Det gjør at jeg MÅ komme meg unna, og jeg forlater bordet lenge før jeg ellers ville ha gjort. Når noen smatter/slafser tar jeg meg selv i å stirre på vedkommende som gjør det, og det har blitt kommentert at jeg stirrer. Jeg reagerer ikke like sterkt på spiselyder når det er barn som spiser. Andre ting jeg irriterer meg ekstremt over er neglebiting, ”knekking” av ledd, kremting, tygging på gaffel, folk som tar mye grøt eller is inn i munnen og så tar skeien ut med halvparten fremdeles på. Alt dette er ting som gjør at jeg føler en altoppslukende irritasjon, jeg klarer ikke å konsentrere meg om å føre en normal samtale, mitt eneste fokus er hvordan jeg kan komme meg unna irritasjonsmomentet. Jeg har ingen toleranseterskel når det gjelder slikt, jeg opplever det som uholdbart med en gang. Vi lurer begge på om du har hørt om andre som har det på samme måte (siden vi begge to har det så ekstremt), hvorfor vi føler denne irritasjonen så sterk og uavhengig av dagsform andre ytre faktorer, samt hva vi kan gjøre for å bedre situasjonen og unngå at dette fører til store problem i sosiale sammenhenger. Vi er takknemlige for alle svar og råd.

[Gjest Mye rart man skal høre]

Bare ett råd:

Finn aldri på å få barn!

[Farmer]

Vi har det tydeligvis for godt her i Norge...

Vær glad du ikke har værre problemer enn det!

[Helmi]

Beklager, men jeg blir så irritert og forvirret av å prøve å lese en så tett tekst uten litt oppdeling i avsnitt og sånn at jeg ikke orket å sette meg inn i deres irritasjoner.

[Gjest BUA notts]

Det er fælt å være irritabel, faktisk gjør det vondt langt inni sjela, kan være en helt uutholdelig følelse. Og det er jo ikke ens egen skyld at en er så irritert, noe er jo galt, har ikke noe med bortskjemthet å gjøre, så synes dere har fått litt ufine svar.

Jeg kunne være grusomt irritabel selv før jeg fikk behandling mot min bipolare lidelse, er jo ikke noe tegn på at dere har det, men det fins sikkert behandling mot dette også. Om det er "lykkepiller" eller annet. Søk hjelp :-)

[Gjest få det ut]

Jeg synes det hjelper å trene f.eks. spinning eller jogge, gå en tur eller banke og sparke når man ligger.