Lyve seg til følelser...?

[gb_churchill]

Hei,

Jeg hadde en diskusjon med min samboer her for noen dager siden etter at vi hadde sett en film. Diskusjonen var som følger: Mannen i filmen påstod han hadde kreft, noe han da ikke hadde, for å få litt mer innblikk i hva folk følte/trodde om han. Jeg mente det at da vil han bare få påtatte responser siden man på en måte "må" være litt mer følelsesmessig når man får vite noe slikt. Min samboer, hun mente at dette ville vekke frem noenlunde ekte følelser hos motparten. Jeg er ikke enig i det, vi er fortsatt ikke enige oss i mellom heller... :-)

Hva tror dere? Får man ekte følelser frem ved en sånn handling eller blir det bare påtatthet?

Min samboer og jeg kan ikke diskutere dette lenger...så jeg spør dere for å få fred...:-)

[jubalong70]

Jeg hadde trodd på en person som sa han/hun hadde kreft, og ville vise følelser basert på hva vedkommende hadde sagt.

Hvis vedkommende ønsker å lyve om noe slikt, så vil nok vedkommende klare å vise litt følelser også. Og vedkommende vil nok få ekte følelser tilbake.

Ingen vil vel mistenke noen for å lyve om noe slikt?!?

[gb_churchill]

Jeg hadde trodd på en person som sa han/hun hadde kreft, og ville vise følelser basert på hva vedkommende hadde sagt.

Hvis vedkommende ønsker å lyve om noe slikt, så vil nok vedkommende klare å vise litt følelser også. Og vedkommende vil nok få ekte følelser tilbake.

Ingen vil vel mistenke noen for å lyve om noe slikt?!?

Så du er enig med min samboer...da tapte jeg igjen, he he.

Men jeg forstår jo din mening, det gjør jeg.

Jeg har faktisk hatt en kollega som gjorde noe slikt en gang, så det finnes faktisk noen der ute som kan gjøre noe sånt...

[jubalong70]

Så du er enig med min samboer...da tapte jeg igjen, he he.

Men jeg forstår jo din mening, det gjør jeg.

Jeg har faktisk hatt en kollega som gjorde noe slikt en gang, så det finnes faktisk noen der ute som kan gjøre noe sånt...

Beklager at jeg valgte "feil" side i konflikten

Jeg klarer ikke å fatte hva som får folk til å lyve om slike alvorlige ting - et utrolig oppmerksomhetsbehov kanskje?

[Gjest Fillaguri]

Vet ikke om jeg skjønte hva du mente? Hvis en person forteller at h*n har kreft, og de h*n forteller det til ikke har noen grunn til ikke tro at det er sant, vil de jo reagere som om han har fått kreft? Noen vil ta det tungt, noen vil kanskje "fake" litt sympati og omsorg selvom de ikke føler noe for personen, noen vil bli lei seg og full av empati selvom de ikke kjenner vedkommende, men reaksjonene blir jo helt like som om han hadde kreft? Hvis ikke de han forteller det til mistenker at det er lureri og en test, da vil jo reaksjonene være påvirket av en slik mistanke. Hva er dere uenige om egentlig?

[Babette]

Jeg forstår spørsmålet ditt litt annerledes enn de andre som har svart. Sånn jeg oppfatter det spiller det ingen rolle hvorvidt personen har kreft eller lyver: Poenget er: Den medfølelsen man møter når folk får vite at du har kreft - er den ekte eller påtatt? Er dette en god måte å undersøke om folk virkelig bryr seg om deg?

Jeg tror at når folk får vite at du har kreft, reagerer de slik det sømmer seg. De viser medfølelse enten de bryr seg om deg eller ikke.

Men medfølelsen kan godt være ekte selv om jeg ellers ikke liker deg.

Til en viss grad mener jeg at du har rett: Den medfølelsen du vil oppleve vil alle oppleve, og den forteller ikke nødvendigvis noe om hvor glad i deg folk er. Det er også noen som trekkes mot sykdom uansett hvor likegyldig personen normalt er for dem.