Søke jobb - dårlige referanser :((((((

[Solsikkefrø]

Hei.

Som noen av dere her inne vet, så var jeg i en veldig slitsom arbeidssituasjon for 1,5 år siden. Jeg ønsker å gi et tilbakeblikk på hva som skjedde der jeg jobbet:

Min bror var ferdig utdannet, men første året fikk han ikke jobb i yrket sitt, så han klarte å få seg ett års vikariat i en barnehage. Jeg gikk arbeidsledig, men fikk en fot innenfor samme sted som ham i februar 2004. Jeg hade det kjempe gøy, og fikk mye skryt. Det var rett og slett en fantastisk plass. Men det var noen som advarte meg mot sjefen og noen av ped-lederene fordi de drev med splitt-og-hersk-teknikk. Jeg valgte å ta det med en klype salt, for jeg gir alle en sjangse uansett fortid/rykte. Det skulle vise seg at det var dumt av meg...

Jeg jobbet som ringevikar frem til august 04, da sluttet min bror fordi han fikk seg fast jobb i yrket sitt. Jeg overtok hans vikariat for et halvt år. Med en gang min bror sluttet, begynte problemene. Jeg ble plutselig en hakkekylling... ikke vet jeg hvorfor, jeg forandret ikke noe ved meg selv, men jobbet like flittig og 100% som jeg alltid hadde gjort. Jeg ønsket jo å ha gode referanser. Jeg kom ofte 15 min før jeg skulle være på jobb, og var ofte 10 min over tiden da jeg skulle gå hjem. Jeg spillte gitar for barna, og aktiviserte dem som best jeg kunne. Det var spesielt ett barn som trengte mye oppfølgning, en gutt med autistiske trekk og mulig ADHD. Jeg hadde aldri vært borti dette før, men spesial-pedagogene og ppt ga meg tips og råd om hva jeg skulle gjøre. Ped-lederen min gadd ikke lette en finger for å hjelpe gutten, så det ble alltid til at jeg som ufaglært assistent måtte ta alle "fightene" med gutten. Jeg fikk beskjed av spes-ped at når gutten ble voldelig, kunne jeg holde armene hans hvis han var til skade for seg selv og andre. Og det gjorde jeg noen få ganger. Moren til gutten var skillt, og hun hadde bare ham. Hun skjønnte ikke at det var noe galt med gutten. Så da gutten kom hjem og fortalte at jeg hadde vært slem med ham, ble det bråk. Hun truet med å anmelde meg, og truet meg med at jeg kom til å miste jobben. Gutten løy hjemme hvis noen voksne hadde kjeftet på ham, da var det JEG som hadde gjort det, enda jeg ikke hadde det... ped-lederen kjeftet masse på meg og truet meg når vi var på tomannshånd. Så til slutt ga jeg opp gutten. Ppt og spes-pedene kom inn i bildet for fullt og sa til meg at jeg ikke måtte gi opp, for da ville gutten gå til grunne. De sa jeg var den eneste som fulgte opp gutten... men nå orket jeg ikke mer... så jeg sluttet å gi ham beskjeder, han fikk lov å gjøre akkurat som han ville. men da fikk jeg kjeft av ped-leder igjen... og slik var det hele tiden... ingenting var godt nok, ingenting var rett.. En gang bet gutten meg i låret så jeg begynte å blø gjennom buksa, jeg datt bakover og slo hodet i vasken så jeg besvimte et øyeblikk. Sjefen min dro meg inn på kontoret og ga meg en overhøvling fordi hun mente at jeg måtte ha gjort noe som fikk gutten til å bite meg. Det hadde jeg ikke. Jeg måtte reise meg opp fra golvet og vise hva jeg hadde gjort, jeg hadde bare tatt gutten i hånden for å sette ham på fanget og lese en bok... sjefen mente likevel det var min feil, og nølte med å skrive skademelding. De andre assistentene orket ikke gjøre noe, de var redde, redde for å miste jobben...

Sjefen og de fleste ped-lederne var en sammensveiset gjeng som alltid gjorde som de ville. De hadde pause akkurat som det passet dem, kjeftet på oss akkurat som det passet dem, og de dro til Ikea på biltur akkurat når det passet dem. De kunne plutselig en morgen finne på å kjøre de to timene det tok til Ikea for å shoppe, og vi assistentene satt igjen med alle barna. Og det var ikke rent lite barn heller. Det hendte ikke så rent sjelden at jeg satt igjen med 17 barn alene. Det ble slitsommt i lengden, så jeg sa det til min ped-leder, sa at jeg ble sliten av det. Da sa han til meg: "hvis ikke du klarer det, så har du et alvorlig stort problem, da har du ikke noe i en barnehage å gjøre!"... jeg ble kjempe lei meg og turte ikke si mer...

Jeg prøvde å søke andre jobber, i all hemmelighet såklart. Men sjefen min fikk som regel nyss i det og ødela for meg... Hun dro meg inn på kontoret sitt hver gang og sa at jeg nok ikke ville bli ansatt, fordi jeg ville ike passe inn..

Hun dro meg også inn på kontoret ved flere anledninger for å grava og spør etter hva jeg snakket med andre ansatte om, og hvor mye jeg hang med dem på fritiden. Jeg svarte jo såklart... hun prøvde også å grave etter hvordan samlivet mellom meg og typen var...

Til slutt innså jeg at slaget var nesten tapt, jeg ville ikke få noen ny jobb, men jeg fikk forlenget vikariatet mitt for noen mndr hve gang. Jeg ble også tilbudt ett års vikariat på en gruppe med en av de sammensveisede ped-lederene, og jeg takket ja. Dette tilbudet fikk jeg fordi jeg nesten klarte å få jobb i en barnehage som sjefen min ikke likte tydligvis. Hun ville ikke at de skulle få meg. Etter noen uker gikk jeg inn på kontoret og fortalte at jeg vurderte å si fra meg det nye vikariatet fordi jeg og hun ped-lederen, Trine, nok ikke ville fungere sammen.Jeg fortalte at Trine var grei sånn sett, men vi passet bare ikke sammen som team.... Dette gikk sjefen og sladret om til ped-lederen, så jeg mistet vikariatet jeg hadde blitt tilbudt... i to mndr gikk jeg og ventet på at noe nytt skulle dukke opp. Og to ukrf rø mitt vikariat gikk ut, ble jeg likevel tilbudt ett nytt... jeg takket ja, for der var det ihvertfall noen jeg kunne jobbe sammen med.Vi passet perfekt ilag vi 4 og jobbet kjempe godt ilag. Plutselig ble jeg gravid, og med dette fulgte det tretthet og vond rygg. Sjefen min fotfulgte meg overalt. Hun skulle vite hva jeg hadde gjort hele dagen, og når jeg hadde gjort det, og hva jeg skulle gjøre videre. Hun så på alt jeg gjorde, og når hun ikke var rundt meg, satt hun på nettet. Dette pågikk til jeg var i 6 mnd. Jeg satt inne på den treige dataen og skulle ta ut noen bilder av barna på gruppa mi og lime inn i album. Men kopimaskinen bruker 6-7 min på å skrive ut 3 bilder (ingen gadd å fixe det), og da sjekket jeg mailen min imens. Dette var det en ped-leder som tilfeldigvis så, og hun sladret til sjefen. jeg prøvde å forklare hvorfor jeg sjekket mail, men jeg fikk aldri kommet til poenget... Så måtte jeg ta en telefon til jordmor (som bare har kontortid når jeg er på jobb). Og siden v ikke har lov å bruke mobil, ringte jeg fra fasttelfonen på huset. Midt i samtalen kom sjefen min inn og skjellte meg ut. Jordmor sa bare "jeg ringer deg tilbake igjen i morgen, skjønner du kanskje er opptatt!" og så la hun på. Så gikk sjefen ut til alle og sa at jeg aldri måtte få bruke pc'en igjen. Jeg ble rett og slett hengt ut.... så jeg gikk hjem og sykemeldte meg fullt...

En mnd senere tok jeg kontakt med forbundet mitt, og fikk med meg andre ansatte på plassen. Vi fortalte vår historie og de så på saken som meget alvorlig. Sjefen ble indirekte tvunget til å tre av stillingen sin. Hun hadde også sørget for å fått 3-4 barnehager konkurs en gang i tiden...

Jeg og en assistent som stod meg veldig nær, Lisa, ble plutselig fryst ut. Mine ped-ledere kunne plutselig ikke være referansene mine, og begrunnet dette med at "vi ikke hadde jobbet sammen!"... men... vi hadde jo faktisk holdt sammen i 7 mndr før jeg gikk ut i full sykemelding..

En gang kom vi opp på jobben. Vi hadde begge født barna våre, og de var 2 og 3 mndr gamle. Da ble vi stoppet i porten, vi fikk ikke lov å komme inn. Dette begrunet de med "dere jobber ikke her lengre, og har derfor ikke noe med barnehagen å gjøre!".. så vi fikk ikke komme inn for å amme barna, ikke komme inn for å skifte bleie, vi måte gå hjem igjen...

Jeg har ingen referanser fra dette marerittet... jeg jobbet der i 2,5 år... men tør ikke ta sjangsen på å bruke noen.... nå går jeg arbeidsledig, mottar dagpenger, småen begynner snart i barnehage og jeg ønsker å være i jobb fordi jeg ikke tror jeg kommer inn på studiet mitt til høsten.. men det er jo INGEN som vil ansette meg med sånne referanser, og uten referanser kommer jeg ikke langt.... jeg føler jeg har ødelagt livet mitt, og starten på livet til barnet mitt fordi jeg turte å stå frem om hvordan vi ble behandlet...

HAR NOEN AV DERE GODE RÅD?

jeg trenger dem sårt....

[Shadow 650]

En tidligere kollega kan også gi referanse. Hva med å bruke 2 av dine tidligere kollegaer?

mvh

[Solsikkefrø]

En tidligere kollega kan også gi referanse. Hva med å bruke 2 av dine tidligere kollegaer?

mvh

Kan jeg bruke vanlige assistenter som referanser? Men hva om de spør hvorfor jeg ikke bruer sjefen eller ped-lederen?

[kakki1365380609]

Kan jeg bruke vanlige assistenter som referanser? Men hva om de spør hvorfor jeg ikke bruer sjefen eller ped-lederen?

Si som sant er, ut i fra ditt ståsted, om hvorfor du ikke har referanser fra dem. Du har uansett krav på en skriftlig referanse om hvor du har jobbet, hvor lenge og hva du arbeidsoppgavene dine var (mener jeg).

Jeg jobbet en gang i et år i en bedrift. Den gikk ganske dårlig og til slutt slo jeg den konkurs for å få lønn fra lønnsgarantifondet. Jeg ba om, men fikk aldri en referanse. Satt den likevel opp på CV-en og forklarte hvorfor jeg ikke hadde papirer på det da jeg kom på intervju.

Synd du har fått en slik jobbopplevelse, neste gang må du ikke finne deg i den slags behandling. Lykke til, du finner deg helt sikkert en jobb du vil trives i.

[Shadow 650]

Kan jeg bruke vanlige assistenter som referanser? Men hva om de spør hvorfor jeg ikke bruer sjefen eller ped-lederen?

Hvis assistentene kan gå god for deg og samtidig kan fortelle om dårlige forhold i barnehagen, så tror eg den kommende arb.giver skjønner hvorfor du ikke har satt opp ped.leder eller sjef som referanser.

Det er dog ikke sikkert at den kommende arb.giver ringer for å sjekke referanse heller.

SYnes heller du skal fokusere på å lage best mulig CV og forberede deg på intervjuet. Det går nok bra, skal du se. Lykke til !

mvh

[Gjest Persille]

Du må ikke bruke ledere som referanser, du kan bruker kolleger også. Med andre ord kan du bruke flere av assistentene du jobbet sammen med, og du kan bruke foreldre, pp-tjenesten eller spesialpedagogene.

Poenget med referanser er at noen skal si noe om hvordan du jobbet, og alle disse alternativene vil kunne uttale seg om det.

Utover det kan du bare skrive opp barnehagens telefonnummer, og ikke navn på referansen. Det hender ofte jeg ringer barnehager etter referanser hvor vedkommende ikke jobber der lenger f.eks, da får jeg bare snakke med noen andre som vet noe om den jeg ringer for.

Forsøk å være litt kreativ i jakten på referanser, det må som sagt ikke være sjefen din

[Sofline]

Du kan godt få jobb uten referanse. Jeg har aldri hatt noen referanse litt av samme grunner som deg når jeg har søkt jobb, og jeg har da hatt noen jobber.