Sjalu?

[Gjest Skremt og fortvilt]

Er i et samboer-forhold som er påbegynt det 7-ende året. Jeg har barn som bor hos oss, han har et barn som er uke- pendler mellom oss og barnets mor. Barna er tenåringer og går forsåvidt veldig godt overens. Problemet her er nok min sjalusi overfor hans eks. Nå skal det nevnes at jeg kom inn i deres forhold der han var den som sjekket meg opp. Dette har han poengtert mang en gang overfor sine bekjente. Det jeg ønsker nå er andres syn på om jeg "bare" er sjalu, eller skal jeg fortsette å lukke øynene overfor dem... Jeg synes han bruker veldig mye tid å energi på henne. Hjelp til bil, hjelp til båt. Kjøring hit å dit. Han satt barnevakt om kveldene hos dem.(ungen kunne sovet hos oss) Dette ble det slutt på etter at jeg sa jeg ble sjalu.(ungen fortalte at faren hadde kysset moren, som han da benekter) De sender sms/mms å ringer til hverandre i ett sett. Til og med hva hun spiser på restaurant ute med venninna.Jeg leser ikke hans mld, men èn gang ca 1 år etter bruddet deres holdt han tlf slik at jeg ikke kunne unngå å lese. Der var hun glad i han. Jeg spurte om det skjedde ofte? Noen ganger, sa han. Han ga henne beskjed om å slutte med slike mld, som hun visstnok skal ha gjort. Men toppen av alt er at han fortsetter å ringe henne, informerer om hva vi gjør, hvor vi er, hvem vi er sammen med o.l. Dette uavhengig av om dattera er ilage oss eller ikke. Nå i helga klarte han å ringe for å vekke henne bare for å høre om hun var fyllesyk, mens jeg satt på fanget hans. Jeg ville gå, men han holdt meg igjen. Ungen var hos oss å skulle ikke til moren. Hvorfor ville han vite det da? Vi har hatt uttallige krangler om henne,å han sier at jeg ønsker at han skal kutte all kontakt med henne. Det ønsker jeg ikke. Jeg godtar at han besøker dattera når hun er hos moren, både for å spise sammen med de å for å stikke innom døra for å si hei. Eksen kan ikke fordra meg, hun hilser ikke på meg, noen ganger hilser hun på mine unger. Men når samboeren min er sammer med meg er hun reint så hyggelig mot meg. Det virker ikke som han skjønner meg, å tar alt hun sier for god fisk. Ingen av venninnene hennes hilser heller. Han blir skikkelig sur når vi prater om henne, å det går fort 2-4 dager før han snakker skikkelig til meg. Blir de to derimot "uvenner" må det rettes opp med èn gang. Ellers elsker han meg over alt på denne jord å prater mye om at vi skal gifte oss. Han er skikkelig redd for at jeg skal finne meg noen andre. Men i neste krangel er jeg et troll...Hun sa en gang til ham at om det ble slutt mellom meg å ham, visste han hvor hun var. Jeg elsker han, men jeg føler vi er tre stk i dette forholdet. Jeg klarer nok ikke 7 år til med dette. Han sier at hvis han må velge, så velger han dattera. Jeg får ikke ødelegge det. Eksen hans triller ham rundt lillefingeren, men han ser det ikke. Hva i all verden skal jeg gjøre?

[Gjest tenk på deg selv og ditt barn]

Dette høres svært vanskelig ut for deg. Minner veldig om mitt forhold, som jeg nylig har kommet meg ut av. Vi var også 3 i forholdet; meg, min kjæreste (eks) og hannes eks. De delte alt. Det var grusomt, og jeg elsker han fremdeles. Men det tok aldri slutt, dette forholdet deres, så jeg klarte ikke mer. Utrolig slitsomt. Beklager så mye, men det eneste rådet jeg kan gi deg er å forlate ham.

Ønsker deg styrke og lykke til

[Gjest Silver Fairy]

Jeg får inntrykk av at samboeren din vil ha i pose og sekk. Din sjalusi langt ifra er ubegrunnet. Det er ikke eksen hans som "holder på", det er samboeren din som lar henne holde på fordi han tydeligvis liker det. Han opprettholder kontakten med henne, mer enn hva som ville vært normalt pga et felles barn.

Du må velge om du vil fortsette å leve i denne situasjonen eller bli kvitt både henne, -og ham.

[Gjest Persille]

Vel, jeg snakker med eksen min nesten på daglig basis - om ting vi har gjort, ting Billa har sagt, ting vi skal på - eller andre ting jeg lurer på som han kan f.eks. Så sånn sett synes jeg ikke det er så rart at de snakker sammen.

Men; det spiller ingen rolle om det er du som er sjalu, eller om det er han som oppfører seg dårlig. Poenget er at det plager deg.

Så da må dere velge ett av følgende:

1 - du aksepterer at det er som det er, lever med det og holder kjeft.

2 - han må forholde seg til at du bestemmer hvordan det skal være, eller så stikker du - i prinsippet å velge mellom deg og eksen.

3 - dere må sette dere ned og bli enige om en løsning som fungerer for dere begge, som dere kan leve med - og forholde dere til.

Om han ikke vil være med på 3, og ikke frykter 2 - så synes jeg faktisk du bare skal dumpe ham, og si at det kan ikke du leve med.

Da må han jo likevel velge mellom deg og alternativet - og ved at han ikke engang vil møte deg på halvveien, så har han jo tatt sitt valg.

Hvordan du velger å forholde deg til det videre må være din sak - men da har han jo indirekte poengtert at eksen er viktigere enn deg.

Og iom at dere har tenåringsbarn, så må han ikke velge mellom deg og barnet - barnet er gammelt nok til å velge selv. Han må velge mellom deg og eksen.

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei! Du sier det vel selv: dere er 3 i forholdet. og slikt går ikke på sikt. Det er forskjell på å være gode foreldre sammen og dele hverdagen med hverandre, på tlf og sms. Selvsagt blir du sjalu på slikt. Problemet er jo at din mann antakelig ikke deler ditt syn på saken. Jeg kjenner igjen problemet fra andre forhold. Ikke så rent få skilte personer klarer ikke å bryte med eksen, selv om de får ny kjæreste. Så lager de en miks som de selv kan leve med. Grunnen er ofte at det blir for vanskelig å bryte over med eksen, enten på grunn av dårlig samvittighet eller fordi det kan værenyttig å ha en god relasjon til eksen hvis det nåværende forholdet skulle ryke. Det din eks ikke innser at han holder på å ødelegge forholdet til deg. Jeg synnes ikke du skal finne deg i å være 2.kone, for det er vel slik du oppfatter det. Hvis ikke han forstår hva du sier og forklarer hvordan dette virker på deg, ja da trenger dere kanskje hjelp utenfra til å få satt grensene på plass rundt dere to som et par nå, og han og eksen bare som foreldre. Solveig