er gravid i 6 uke

[veslepusen]

leser om at folk er gravide og alt virker normalt, og så kommer de på UL i 8-10 uke og så finner legen en tom fostersekk,er dette vanlig?Jeg trodde at såframt du ikke hadde blødninger så skulle ting være ok, men sånt vet man jo aldri, men nå som jeg er gravid og ikke har hatt noe ubehag og blødninger så trodde jeg liksom at alt var ok,men risikoen er der for at fostersekken er tom, mange som har opplevd dette?

[jubalong70]

Det er nok veldig sjelden.

[veslepusen]

Det er nok veldig sjelden.

man blir så nervøs av å lese om alt skal gå bra,vi har prøvd så veldig lenge,men en legger jo merke til om alle det har galt for istedet for å fokusere på alle de det har gått kjempebra for, men bare jeg kommer meg over den 12 ukers grensa eller litt lenger så jeg ser magen vokse så håper jeg det går litt bedre...

[jubalong70]

man blir så nervøs av å lese om alt skal gå bra,vi har prøvd så veldig lenge,men en legger jo merke til om alle det har galt for istedet for å fokusere på alle de det har gått kjempebra for, men bare jeg kommer meg over den 12 ukers grensa eller litt lenger så jeg ser magen vokse så håper jeg det går litt bedre...

Jeg har funnet ut at så fort man får en positiv test, så starter et liv fyllt av bekymringer. Først bekymrer man seg for om man kommer til å abortere, så om fosteret er friskt, så om fødselen kommer til å gå greit. Når barnet så kommer, er det utallige bekymringer man kan "kose" seg med.

Velkommen til klubben for de bekymrede

[ylvali1365381015]

Jeg hadde denne erfaringen i vinter. Alt virket normalt iom at blødninger uteble og jeg hadde tegn til graviditet- var usigelig trøtt bl.a. Uansett følte jeg at noe var "feil", bstilte time til ul på privat klinikk i uke 9. Da anslo legen at jeg hadde tatt feil mht syklus, muligens hadde hatt en mens uten at jeg registrerte det, siden fosterutviklingen viste uke 5-6. Hah, for en uttalelse! Jeg vet da når jeg får mensen og ikke etter 17 år i praksis? Og to svangerskap?

Jeg ble enda mer urolig etter dette, selvsagt, og bestilte sporenstreks ny time uka etter. Da hadde intet skjedd, ingen utvikling var å spore. Jeg tok det nesten bedre enn legen, jeg hadde jo i ukesvis følt at noe var galt, og blitt enda mer sikker etter siste konsultasjon. Så jeg var på en måte forberedt. Men aldri noen andre tegn enn min egen uro, ikke blødninger eller smerter.

Missed abortion. Det er selvsagt ille. Men da jeg var på sykehuset for utskraprning innså jeg at det kunne vært så mye værre! :-( Huff, så mye tragisk å bli vitne til... Store mager og gråtende foreldre...

Så jeg tenker som så at m.a. er den mest humane måten. Tross alt. Både for foster og foreldre.

Men det er jo sjelden sammenlignet med alle de svangerskap som forløper normalt.

Som regel går det jo meget bra! Og jeg tenker å prøve igjen en dag...

[Gjest gudi]

Jeg har hatt akkurat samme erfaring som ylvali. Det er nok ikke så sjeldent, men det er nok vanligere at man begynner å blø og oppdager det den veien.

Så lenge du ikke har noen indikasjoner på noe annet, har du ingen grunn til å tro at ting ikke bra. Og det er det jo som regel.

At bekymringene begynner den dagen man får barn er helt feil, bekymringene begynner i det man oppdager at man er gravid.

Lykke til, husk at for de fleste går det bra.