Et svar doktor??

[kaj1]

Er så lei no. Har vert til undersøkelse forferdelig mange ganger. Har tatt belastnings EKG, vanlig EKG, ultralyd, scintegrafi(?), blodprøver,24 timers EKG, blodtrykk osv osv..Ingenting blir funnet. Det jeg sliter med er ekstrasystoler, og de er funnet. Skal være ufarlig, selv om de tiltar ved ytre påvirkninger som trening, forandring i stilling, gjesp osv. Men den andre tingen er at jeg blir sykt mye mer sliten enn jeg skulle blitt av småtteri som gå i trapper, spasere i varmen osv. Får også vondt i brystet og opp i halsen når det er varmt og jeg går. Det går over ved hvile. Men neida, det kan ikke være noe tette blodårer sier de. Føler også jeg får ett blodtrykksfall av å få adrenaling feks, og av å reise meg. Det snøres liksom i brystet. Smertene er verst. Kan komme bare av å spille trommer, spasere, bli fysisk varm osv. Har "samme" type smerte ved siden av halspulsåre hvis jeg trykker med finger. Brystsmerte sitter i midten av brystet. Har også søvn apné, og hatt det i mange mange år, hjerte "problemene" har også vert til stedet i minst 15 år nå. Er 31 år,mann, slank og ikke røyker i snart ett år. Er mye undersøkt, men tenker jeg kan være en av de som har hjertesykdom uten at noen finner det. Som man leser om. Er flink å lese om ting som kan relatere til mitt problem..Sliten av dette. Hva skal jeg gjøre? Er det grunn til å reise for å bli enda mer undersøkt hos en lege et annet sted?

[kaj1]

Det skal sies det er perioder som er verre enn andre. Litt sånn at en dag kan eg løpe maraton (egentlig ikke men...) og neste dag er det tungt I BRYSTET OG HJERTET, bare å ta på meg sko, drikke, eller spaserer rolig. Takk så mye for råd eller svar..

[bayeux]

Hei Kaj! Jeg kjenner meg igjen etter og ha slitt med ekstraslag i 25 år.Blir ikke tatt alvorlig av legene, dette er ufarlig du, må lære å leve med det er standard frasen.Har også vært gjennom alle mulige undersøkelser, men det begynner å bli noen år siden for jeg har gitt opp å gå til legen .Jeg blir også sliten og tungpustet av små utskeielser og jeg føler at livskvaliteten er meget dårlig. Jeg er nå 50 år og har altså slitt med dette i hele mitt voksne liv. Hvorfor får vi ikke adekvat hjelp? Blir vi sett på som nervevrak?