Fortell meg litt om familieterapi

[Gjest Har vi en fremtid?]

Vi trenger å komme oss til familieterapi, vi har store problemer bla pga sykdom.

Hvordan foregår familieterapi på et familievernkontor? Hvor lenge varer det? Hvor mange ganger får vi tilbud om? Koster det noe? Virker det? Det siste er selvsagt individuelt, men det hadde vært ok å fått noen tilbakemeldinger på akkurat dette.

Finnes det andre alternativer enn familievernkontoret? Har du en link?

[Gjest kvinne 46]

Eg "krevde" at psykiateren min tok min eks. også i behandling (privatpraksis) elles måtte eg skille meg. Vi hadde fellestimer og timer kvar for oss. Eg hadde skrekkeleg masse gruff som måtte ut i åleinetimane. Desverre måtte terapien avsluttast etter eitt år fordi han blei sjuk.

Eg makta ikkje å ta opp att parterapien på familievernkontoret fordi eg følte eg greidde ikkje "bevise" korleis ting var. Følte det var for masse psykiatri inni problemet vårt.

Eitt år etter separasjonen ville eg ha timer på familievernkontoret for evaluering, men eg fann ut etter første time at det var null håp. Hadde eksen hatt litt sjølvinnsikt så hadde eg fortsatt, men all skyld og arbeid blei lagt på meg. Eg hadde fått eit liv som eg var fornøgd med, og hadde ingen grunn til å gå vidare.

Og så ei solskinnshistorie; eg sat på benken etter timen og venta på båten. Så sa eg til Gud; "ja, ja, Gud, nå er eg klar for ein ny mann". (det var meint litt som spøk). Fem minutter etter stoppa han som nå blir min mann, og snakka med meg. Eg kjente han litt frå før, og visste han var åleine. Det var raskt bønnesvar :-)

[Gjest togli]

Eg "krevde" at psykiateren min tok min eks. også i behandling (privatpraksis) elles måtte eg skille meg. Vi hadde fellestimer og timer kvar for oss. Eg hadde skrekkeleg masse gruff som måtte ut i åleinetimane. Desverre måtte terapien avsluttast etter eitt år fordi han blei sjuk.

Eg makta ikkje å ta opp att parterapien på familievernkontoret fordi eg følte eg greidde ikkje "bevise" korleis ting var. Følte det var for masse psykiatri inni problemet vårt.

Eitt år etter separasjonen ville eg ha timer på familievernkontoret for evaluering, men eg fann ut etter første time at det var null håp. Hadde eksen hatt litt sjølvinnsikt så hadde eg fortsatt, men all skyld og arbeid blei lagt på meg. Eg hadde fått eit liv som eg var fornøgd med, og hadde ingen grunn til å gå vidare.

Og så ei solskinnshistorie; eg sat på benken etter timen og venta på båten. Så sa eg til Gud; "ja, ja, Gud, nå er eg klar for ein ny mann". (det var meint litt som spøk). Fem minutter etter stoppa han som nå blir min mann, og snakka med meg. Eg kjente han litt frå før, og visste han var åleine. Det var raskt bønnesvar :-)

"Og så ei solskinnshistorie; eg sat på benken etter timen og venta på båten. Så sa eg til Gud; "ja, ja, Gud, nå er eg klar for ein ny mann". (det var meint litt som spøk). Fem minutter etter stoppa han som nå blir min mann, og snakka med meg. Eg kjente han litt frå før, og visste han var åleine. Det var raskt bønnesvar :-)"

Gosh!!!

*gåsehud*

[Sofline]

Eg "krevde" at psykiateren min tok min eks. også i behandling (privatpraksis) elles måtte eg skille meg. Vi hadde fellestimer og timer kvar for oss. Eg hadde skrekkeleg masse gruff som måtte ut i åleinetimane. Desverre måtte terapien avsluttast etter eitt år fordi han blei sjuk.

Eg makta ikkje å ta opp att parterapien på familievernkontoret fordi eg følte eg greidde ikkje "bevise" korleis ting var. Følte det var for masse psykiatri inni problemet vårt.

Eitt år etter separasjonen ville eg ha timer på familievernkontoret for evaluering, men eg fann ut etter første time at det var null håp. Hadde eksen hatt litt sjølvinnsikt så hadde eg fortsatt, men all skyld og arbeid blei lagt på meg. Eg hadde fått eit liv som eg var fornøgd med, og hadde ingen grunn til å gå vidare.

Og så ei solskinnshistorie; eg sat på benken etter timen og venta på båten. Så sa eg til Gud; "ja, ja, Gud, nå er eg klar for ein ny mann". (det var meint litt som spøk). Fem minutter etter stoppa han som nå blir min mann, og snakka med meg. Eg kjente han litt frå før, og visste han var åleine. Det var raskt bønnesvar :-)

Oisann! Morsom historie det der til sist! :-)

[Gjest Terapeut]

Hvis begge er innstilt på å jobbe med forholdet, virker familieterapi også. Desverre er det mange som tror at terapeuten er tryllekunstner og fikser alt for paret, men paret må selv jobbe beinhardt.

Tilbudet er gratis, og det er ikke noen bestemt antall ganger man kommer. Antallet varierer mye. Noen er der bare 1 gang og ønsker ikke fortsette, andre går over en periode på flere år.

Ønsker dere lykke til, familieterapei virker og er verdt et forsøk!