Jeg får vist ikke flere barn :-(

[Gjest Trist hele tiden :-(]

Vi har en gutt på 6 år og har prøvd i 2 år å bli gravide igjen men det har ikke skjedd noe.Var på sykehuset for noen mnd siden men alt jeg fikk til svar der var at jeg måtte gå ned 10 kilo og komme tilbake om 6 mnd.Jeg føler meg deprimert for jeg tenker på sønnen min og vil ikke at han skal være enebarn.Jeg er det og det er ikke noe artig,spesielt i voksen alder.Vi har en liten familie og mamma drikker mye så jeg har gitt hva som helst for å hatt en søsken å dele det med men det har jeg ikke.Jeg er 34 år så jeg føler at tiden renner i fra meg

[Gjest allover]

Du får begynne med de 10 kg. først da....

[Gjest toya-1]

Den beskjeden fikk jeg også da vi holdt på med prøverrør og de første forsøkene ikke hadde gått. Du må gå ned 10 kg, og det klarte jeg faktisk i løpet av noen måneder. Men jeg ble ikke gravid likevel.

Nå har jeg 2 gutter som er adopterte, og er kjempefornøyd med de. Det er mine gutter. For meg har det aldri vært noe must å gå gravid, men jeg har faktisk alltid ønsket meg adoptivbarn.

Forstår veldig godt at du er frustrert over å ikke få flere barn, men det er jo andre muligheter også. Man kan adoptere, bli fosterhjem, besøkshjem etc. etc. Men jeg skjønner jo at du helst vil ha ditt eget. '

Lykke til!

[Gjest ChiengMai]

''Jeg er 34 år så jeg føler at tiden renner i fra meg''

Jeg har en venninne som var ti år eldre enn du er nå da ho fikk sitt andre barn, så tida renner i alle fall veldig sakte for deg enda en stund. :-)

[Gjest Også enebarn]

Jeg er også enebarn og har hatt bare positive opplevelser med det! Men jeg var hldig og bodde et sted hvor jeg hadde mange andre barn rundt meg. Og jeg fikk en mann som hadde flere søsken,. slik at ungene mine allikevel fikk onkler og tanter.

Nå får dere mulighet til å ta ekstra godt vare på det barnet dere får. Men sørg for at det skjønner at det finnes andre mennesker i verden også, og at de er like viktige som en selv. Og lær Han (var det vel) å dele med seg. Et enebarn møter lite konflikter i hjemmet, så ikke pjus for mye med han hvis han krangler med andre barn. DET har han bare godt av. Senere i livet kan han ikke søke tilflukt hver gang det blir konflikter i skole eller på arbeidsplass.

Jeg tenkte som deg jeg også, og vi fikk to barn. Men ett barn betyr bedre tid når en blir eldre og færre bekymringer! Som regel iallefall.

Lykke til!

[løvinne71]

Jeg liker ikke signaturen din "trist hele tiden"

Skjønner at du synes dette er leit!

Men ikke la det bli så altoverskyggende

at du mister evnen til å glede deg over hva du har.

Du har jo allerede en velskapt sønn!

Prøv å være en blid og god mor for ham du har, istedet for å surmule

og deppe over barnet/barna du IKKE har!

Du er langtifra så gammel at toget har gått for å få egne barn.

Og alternativt finnes det mange andre måter å tilrettelegge at din sønn

får kontakt med andre barn, selvom de ikke er bioligiske søsken.

La kamerater være velkommen ofte - også på overnattingsbesøk

Hva med fosterbarn eller adopsjon?

Eller rett og slett bli et "besøkshjem" for f.eks. en alenemor/far

som har liten eller ingen avlastning fra den andre foreldren?

-

alternativer