Takler ikke min bedrevitende svigerinne

[Gjest vestfold-jenta]

Jeg sliter med å takle min svigerinne. Hun er så selvsentrert og lite lyttende at det gjør vondt. I tillegg er hun det jeg vil kalle en bedreviter av de store, hun har en mening om absolutt alt - og har i egne øyne peiling på det meste. Hun tar ingenting for å uttale seg som om hun er enten psykolog, lege, sosionom, lærer, - ja, hvilket yrke som passer i den settingen. Selv er hun vernepleier.

I forgårs, da hadde vi min svigerinne og min bror her sammen med min manns foreldre. Jeg gledet meg så til å fortelle at jeg var kommet inn på videreutdanning. En drøm samtlige vet jeg har hatt i flere år, og en videreutdanning det stilles strenge krav til og som derfor ikke er så lett å komme inn på.

Da jeg fortalte alle om dette, fikk jeg naturlig nok gratulasjoner fra alle (unntatt henne) og de gledet seg med meg. Min svigerinne sa bare: Åja, det har i grunnen jeg og tenkt på å ta! Jeg stusset veldig, har aldri hørt om det - men hun la ut om hvordan hun hadde tenkt å dra nytte av dette studiet som HUN skulle ta, og hvor lett det var å komme inn på det...

Jeg kjente det som om jeg ble tråkket på...Jeg spurte henne hvorfor hun plutselig ville søke seg til det studiet, det har vel ikke vært noen drøm for deg, har det det? sa jeg. Joda, hun hadde bare ikke sagt det ut - dessuten trodde hun at hun ville passe utrolig godt til en slik jobb - og nok en gang, det var jo så lett å komme inn.(noe det ikke er)

Jeg spurte hvorfor hun ikke hadde søkt da, siden det var det hun ville...nei men, hun ville ha litt mer erfaring og være litt eldre, hun var ALTfor ung nå til å ta et slikt studie.. (hun er like gammel som meg, og vi er midt i 30 årene)

jaja, dette var bare et eksempel. Rundt bordet ble samtale-tema hva HUN skal jobbe med når HUN var ferdig med dette studiet (som hun hverken har søkt eller kommet inn på), og hva HUN syns om det studiet. Det endte med at jeg gikk fra bordet, inn på badet og tørket tårene...

Sånn er det ofte. Jeg og mannen kunne like gjerne sagt at vi ventet et barn til, mens hun da kunne vinklet det over til henne - enten ved å si at hun absolut ikke kan tenke seg flere barn, eller ved å si noe om hvilke barne-planer hun har... Huff, dette har faktisk også skjedd. Våre gledelige nyheter blir alltid slått i hjel.

Hva skal jeg gjøre? Kjenner jeg sliter så med at min bror har valgt å gifte seg med en så lite empatisk kvinne som ser seg selv og sitt, og som lett må hevde seg dersom noe gjør noe hun selv syns høres bra ut...Huff...

Noen råd, er faktisk utrolig lei meg i dag

[Ambrosia]

Uff, sånt er fryktelig slitsomt å forholde seg til. Jeg er redd det bare vil fortsette og fortsette så lenge ingen forteller henne hvordan hun virker på folk. Og det er jo heller ikke så lett uten å skape ytterligere vond stemning ...

Eneste rådet jeg kan gi deg, er å prøve å holde en viss avstand. Ikke oppsøke de sammenhengene der hun er, uten at du føler du må det.

Om ikke det lar seg gjennomføre i praksis, så gjenstår bare ett av to: Enten leve med situasjonen, eller sette henne på plass.

Håper det ordner seg.

[Babette]

Dette kjenner jeg meg veldig igjen i. Jeg har også hatt en slik svigerinne, hun var min eksmanns søster.

Også hun var ekspert i å vri all fokus over på seg selv, og tålte ikke at jeg fikk oppmerksomhet. Jeg husker spesielt en anledning der min svigermor med stolthet fortalte at jeg hadde holdt prøveforelesning i forbindelse med avsluttende studier.

Fra de andre kom anerkjennende og interesserte kommentarer og spørsmål om tema og opplegg. Men ikke fra henne. Hun hørte pliktskyldigst på samtalen i et par minutter, så sier hun med høy og skjærende stemme: "Jeg har prøveforelesning HVER dag, jeg. På jobben." Og så durte hun i vei med sitt.

Og det rare var at ingen motsa eller korrigerte henne, og hun klarte å overta oppmerksomheten.

Jeg valgte også å holde kjeft, ellers er jeg redd jeg ville ha kommet med en skikkelig sarkastisk og drepende kommentar.

I dette tilfellet tror jeg det dreide seg om at hun alltid hadde vært den mest skoleflinke og intelligente i familien, den som alltid fikk ros og skryt for karakterer og prestasjoner. Det var en selvfølge at hun gikk seirende ut av Trivial Pursuit og andre kunnskapskonkurranser, og hun VAR veldig kunnskapsrik, det skal hun ha.

Men så kom jeg inn i familien og truet hennes posisjon. Til alt overmål hadde jeg også høyere utdanning enn henne, og det taklet hun dårlig.

Men i stedet for å bli lei meg ble jeg bare oppgitt, og syntes vel egentlig litt synd på henne i tillegg. For hun var ikke særlig godt likt utenfor familien, og jeg tror nok at foreldrene innerst inne var litt flau over hennes dominerende væremåte, men ingen våget å sette henne på plass.

Mest sannsynlig er svigerinnen din sjalu og misunelig på deg, og det bør du ta som et kompliment. Og du har min fulle sympati, jeg vet akkurat hvor irriterende slike bedrevitere kan være.

De vet alltid best, har greie på alt og må alltid overgå andres historier.

[Gjest abc1234]

Tør du å ta det opp med henne og fortelle at hun såret deg veldig nå sist?

Det er ikke noe særlig annet å gjøre enn å konfrontere henne med det, eventuelt kan du snakke med broren din om det, det ligger en viss fare for du ikke blir spesielt godt likt av de etterpå, men husk at det er hun som er problemet, ikke du.

[Nellie]

Har hatt en sånn jeg også..

Jeg valgte faktisk å distansere meg mest mulig fra henne, fordi hun klarte å få alle hendelser i livene våre til å virke som en konkurranse. Hvem hadde de beste jobbene, tjente mest, beste kjøkkenet, ja til og med valgte best maling på husveggen.

Jeg sluttet og invitere henne etter at hun høylydt kritiserte valget av pålegg på smørbrødene i min datters bursdag, fant ut at hun umulig kan ha noen glede av å komme til meg å spise dårlig mat, og vi hadde ingen glede av å ha henne som gjest.

Men - det er jo trist også, siden hun er gift med din bror, som du sikkert vil ha på besøk og besøke.

Tror mange ganger at det bunner i dårlig selvtillit og enormt behov for oppmerksomhet hos dem som oppfører seg sånn.

[Gjest folkerforskjellig]

Jeg tror flere enn deg ser henne som hun er. At du går inn på badet og gråter blir unektelig litt komisk og får meg til å tenke på barnehageunger.

Hva så om hun er sånn? Hvorfor lar du henne ødelegge gleden din? Du har valget, la henne ødelegge eller overse henne. Hvorfor tillater du henne å såre deg, du kan velge å se henne som den fjotten hun er som har så lav selvtillitt og er så redd for å bli uelsket at hun som en 3-åring gjør alt hun kan for å få oppmerksomhet.

Folk er forskjellig, ikke la det ødelegge gleden din. Tenk om en artist skulle gråte fordi hundre klapper for han og en kritiserer og hevder seg å være bedre?

[dolores83]

Gratulerer med studieplass!

[Gjest NøffNøff]

Jeg tror flere enn deg ser henne som hun er. At du går inn på badet og gråter blir unektelig litt komisk og får meg til å tenke på barnehageunger.

Hva så om hun er sånn? Hvorfor lar du henne ødelegge gleden din? Du har valget, la henne ødelegge eller overse henne. Hvorfor tillater du henne å såre deg, du kan velge å se henne som den fjotten hun er som har så lav selvtillitt og er så redd for å bli uelsket at hun som en 3-åring gjør alt hun kan for å få oppmerksomhet.

Folk er forskjellig, ikke la det ødelegge gleden din. Tenk om en artist skulle gråte fordi hundre klapper for han og en kritiserer og hevder seg å være bedre?

Skal være rimelig død følelsesmessig for å glatt overse slikt etter min mening, men folk er jo forskjellig som sagt ......

[Gjest kvinne 46]

Eg har ei i familien, som i alle sammenhenger tar over oppmerksomheita. Det irriterer meg skrekkeleg, for eg har ikkje lyst å sete å høyre på henne heile tida. Men det irriterer meg at vi ikkje gjer noko for å stoppe det også. Eg har bestemt meg for å prøve å flytte oppmerksomheita frå henne, og over på dei andre gjestane - i alle fall når eg har ansvar for sammenkomsten. Eg kjem rett å slett til å avbryte henne om ho tar ordet frå andre, og hjelpe den som blei avbrutt til å fortsette.

[DarkPink]

Sånne mennesker tror jeg alle har minst en av i slekta eller omgangskretsen, og det er ufattelig slitsomt.

Jeg greier ikke å takle det på annet vis enn å være veldig direkte, så får man heller pakke det inn i en spøk. "Ja, så lenge varte mine sekunder i rampelyset!" eller "Okei, da får vi snakke om meg den dagen du kommer inn da, siden vi skal snakke om deg nå" Og så en falsk hehe på slutten..

Du må i alle fall ikke LA henne undertrykke deg. Overse de gangene hun bryter inn over andre, og ta opp igjen setningen til den som egentlig snakket. Jeg tror nesten det er den eneste måten å overleve det på.

Så får dere heller overøse henne med positiv oppmerksomhet de gangene hun faktisk fortjener det og gjør noe positvt, slik man gjør med barn =)

Skjønner i hvertfall utrolig godt frustrasjonen din. Og du, gratulere så veldig med studieplassen, det er knalltøft å realisere sånne drømmer!

[Gjest Blomsterbarnet]

Hun er som hun er. Jeg har også en sånn en i slektna mi, hun kan være meget kvass. Begynn å se på det sånn at det er HUN som er som HUN er og la det hun sier gå inn det ene øret og ut det andre.

[Gjest Signert]

Har du sagt til henne hva du mener om at hun alltid fokuserer på seg selv? Selv om det kan være vanskelig, er min erfaring at det er mest virkningsfullt å være direkte.

[drajaba...]

Hun hadde fått et par skarpe meldinger fra meg, det er helt sikkert! Du må "psyke" deg opp og si i fra til henne. Du behøver ikke være ekkel i stemmen når du sier i fra, men noe hadde jeg sagt. Jeg hadde ikke klart å holde kjeft! Dette blir jo bare for dmt :-( Du må ikke ta det innover deg å begynne å gråte!!!! Jobb med det :-)

[Gjest togli]

Hun har helt sikkert kjempedårlig selvtillit!

Helt ærlig... Jeg hadde prøvd å ikke bry meg. Hva annet kan du egentlig gjøre? Snakk med mannen din om henne og så får dere le av hennes snodige forsøk på å ligne deg (som hun sikkert ser opp til!)

[Orio]

Skjønner at det der er slitsomt. Ikke så lett å gjøre noe med, dessverre, vanskelig å forandre andre mennesker. Prøv heller å fortelle resten av familien ting når hun ikke er til stede, over telefon til broren din eller i sammenkomster der hun ikke er med til andre. Da får hun i alle fall ikke sjansen til å stjele all oppmerksomheten fra deg.

[Gjest togli]

Skjønner at det der er slitsomt. Ikke så lett å gjøre noe med, dessverre, vanskelig å forandre andre mennesker. Prøv heller å fortelle resten av familien ting når hun ikke er til stede, over telefon til broren din eller i sammenkomster der hun ikke er med til andre. Da får hun i alle fall ikke sjansen til å stjele all oppmerksomheten fra deg.

Enig!

[willow]

jeg forstår deg godt. jeg har slike stunder med flere i min nærmeste familie (søsken, foreldre). det er kinkige greier. jeg har valgt å ha en viss avstand, og av å faktisk ikke lytte så mye tilbake. når jeg er med dem "lukker" jeg meg. jeg forteller ikke så mye. det er en trist situasjon, men det er slik jeg har valgt å "løse" det. skjønner godt at du blir tårevåt av situasjonen. virkelig. slikt tærer. slike mennesker er de ordentlige vampyrene... de suger livskraften ut av andre, for å fø seg selv.

[Gjest mij]

Jeg tror flere enn deg ser henne som hun er. At du går inn på badet og gråter blir unektelig litt komisk og får meg til å tenke på barnehageunger.

Hva så om hun er sånn? Hvorfor lar du henne ødelegge gleden din? Du har valget, la henne ødelegge eller overse henne. Hvorfor tillater du henne å såre deg, du kan velge å se henne som den fjotten hun er som har så lav selvtillitt og er så redd for å bli uelsket at hun som en 3-åring gjør alt hun kan for å få oppmerksomhet.

Folk er forskjellig, ikke la det ødelegge gleden din. Tenk om en artist skulle gråte fordi hundre klapper for han og en kritiserer og hevder seg å være bedre?

Trøster du eller gjør du narr?

med et nick som "folkerforskjellige" bør du vel nettopp vise litt mer toleranse enn å kalle hovedinnlegger for et barnehagebarn.

[Gjest mij]

Jeg tror de fleste av oss sliter med en eller flere familiemedlemmer som gjør slike sammenkomster sure for oss.. Det har tatt meg maaange år å innse at min slektning bare ER som hun er, jeg gidder ikke lenger ergre meg når hun begynner, men lar henne holde på. Jeg begynner heller å snakke med de ved siden av meg. Det hender også jeg ler litt for meg selv, det er helt ærlig temmelig komisk med mennesker som ikke klarer å oppføre seg som voksne i en voksen setting.

;-)

[Gjest folkerforskjellig]

Trøster du eller gjør du narr?

med et nick som "folkerforskjellige" bør du vel nettopp vise litt mer toleranse enn å kalle hovedinnlegger for et barnehagebarn.

Trøster ikke, bare ler over voksne folk som oppfører seg som barnehagebarn. Hva som om man ikke fikk sine 5 minutter i rampelyset? Er det noe å gråte over at noen stadig prøver å overgå en selv?