Ang å gå fra hverandre

[Gjest Skal vel ikke være enkelt]

Jeg mener at dersom man skal gå ifra hverandre og har små unger - og det ikke er snakk om utroskap eller mishandling eller noe sånt - så bør man forsøke hardt å reparere forholdet først. Man bør ihvertfall forsøke familieterapi? Det SKAL ikke være enkelt å bare stikke - eller?

Har ei søster som skal gå fra mannen sin nå - de har to små barn. Det kom som ei bombe på familien - men selvfølgelig forstår jeg at de har kommunikasjonsproblemer og at hun ikke har følelser for han lengre. Hun reagerer på at folk liksom legger skylden på henne og på at hun ikke møter mer forståelse.

Men jeg mener at dersom man virkelig har vært glad i hverandre en gang så er det ikke umulig å finne tilbake til hverandre hvis begge to er innstilt på det og på evt forandringer. Ofte våkner jo ikke mannen før dama er på vei ut. Skylder hun ikke barna sine å prøve? Selv om det ikke ser ut som om det er noen vits? Hva har hun sånn hastverk for? Begynner å lure på om det er en annen inn i bildet - men tror ikke det.

Det er ikke det at jeg har noe med det - men har jeg lov å si hva jeg mener? Altså det jeg har skrevet her?

Vi har selv hatt våre problemer - har gjennomgått ting som folk kunne ha skilt seg for - helt sikkert. Og følelsene har gått opp og ned. Men det hjelper med helgeturer bare oss to uten unger (da kan vi være som nyforelskede) - å virkelig prøve å kommunisere - det ER jo hardt arbeid med et forhold! Ikke bare rosenrødt hele tiden. Jeg har vært betatt av andre flere ganger - og helt sikkert han også. Men så lenge man ikke gir næring til dette så går det over.

Synspunkter?

[Lillemus]

Du har lov til å tenke og mene hva du vil, men jeg synes ikke du trenger å trø dette nedover hodet på henne akkurat. Utad var det flere som mente at eksen og jeg hadde et perfekt forhold også, innad var det slett ikke slik. Det var overhode ikke snakk om vold, mishandling, misbruk eller noe slikt altså - det var bare ikke mer å hente, rett og slett.

Og hadde noen da, som selv hadde klart å lappe sammen forholdet sitt, kommet og forklart meg bedrevitende at "man kan hvis man vil" så er sannsynligheten stor for at jeg hadde hatt svært stor lyst til å lappe til vedkommende... Stort sett vet man hvorfor man går ut av et forhold, spesielt der det er barn med i bildet, de ferreste gjør det enkelt og greit og med lett hjerte.

[orpah]

Enig i at en må jobbe for forholdet. Men noe jeg også tenker på er at foreldrene er faktisk viktige rollemodeller for barna. Også i forhold til hvordan en behandler kvinner/menn er i et forhold.

Og om det blir et dysfunksjonelt ekteskap som primært er basert på fornuft og hvor de to ikke lenger er glad i hverandre kan det gjøre mere skade enn gavn.

[Gjest sier det ikke nå]

jeg er i samme situasjon som søsteren din, og jeg blir irritert på folk som ikke VIL skjønne hvorfor. Tro meg, vi har prøvd og prøvd.. Ikke vært til terapi, men det har gått såpas langt at vi begge ønsker å bo fra hevrandre. Vi har ikke sagt at vi aldri flytter sammen igjen, men vi trenger begge litt luft. Vi trenger å lære oss å sette pris på hverandre og respektere hverandre igjen, og det greier vi ikke når vi bor sammen. Jeg føler ikke at jeg skylder barnet mitt å prøve til krampa tar oss. Jeg skylder barnet et trygt og godt hjem, fornøyde foreldre med overskudd, godt samarbeid med barnefaren og slike ting. Hvis vi ikke skal ta livet av hverandre må vi flytte fra hverandre. Familiene våre fikk sjokk de og, vi ser ut som en kjernefamilie, men når huslige ting og samarbeidet sakte men siokker kveler husfreden og kjærligheten så er det på tide og kaste inn håndkleet, og heller se fremover og muligens flytte sammen igjen. Da får vi virklig tid til å se hva vi har, og da kan vi bestemme oss for om vi kan leve uten hverandre. Elsker fortsatt barnefaren, men klarer ikke leve med han nå. Respekter andres valg mener jeg, ikke legg deg oppi saker du ikke vet alt om. Men selvfølgelig har du lovt il å reagere. Jeg lar alle i min familie reagere som de vil, oftes med skuffelse og sinne, men prøver så godt jeg kan til å få dem til å forstå at det er noe vi må nå, og vi er begge enige om det. Og det er ikke helt kroken på døra fordet.

[petter smart]

Jeg kan være enig i at enkelte virker å gå fra hverandre for lett.

På den andre siden så vet sjelden folk på utsiden hva som har skjedd, hvorfor de velger å gå fra hverandre eller hva de har gjort for å prøve å unngå det. Dette er jo noe man normalt holder for seg selv og jobber med uten å involvere de nærmeste. De fleste er flinke til å virke lykkelige utad.

Du bør nok innse at de har gjort det de selv mener er nok for å prøve å redde forholdet, men at det bare ikke fungerer.

[Bookworm]

Nei, det skal ikke være enkelt å gå fra hverandre. Man skal prøve det som er å gjøre, og gå til mekling. Men likevel så skal man ikke holde sammen for enhver pris! Det er minst like skadelig for barna som et brudd vil være (i mange tilfeller mer ødeleggende)...

Og som en del andre i denne tråden påpeker: Det er sjelden at utenforstående vet hva som har blitt gjort i forholdet, fordi det som regel ikke er ting man deler med gud og hvermann.... Så jeg synes din søster og hennes "bedre" halvdel, skal få ta denne avgjørelsen helt på egenhånd, uten at du skal legge deg opp i det. Det er ikke ditt forhold det er snakk om her.

[Gjest Skal vel ikke være enkelt]

Nei, det skal ikke være enkelt å gå fra hverandre. Man skal prøve det som er å gjøre, og gå til mekling. Men likevel så skal man ikke holde sammen for enhver pris! Det er minst like skadelig for barna som et brudd vil være (i mange tilfeller mer ødeleggende)...

Og som en del andre i denne tråden påpeker: Det er sjelden at utenforstående vet hva som har blitt gjort i forholdet, fordi det som regel ikke er ting man deler med gud og hvermann.... Så jeg synes din søster og hennes "bedre" halvdel, skal få ta denne avgjørelsen helt på egenhånd, uten at du skal legge deg opp i det. Det er ikke ditt forhold det er snakk om her.

Jeg har ikke lagt meg opp i noe som helst - jeg bare ytrer mine egne tanker her på DOL!! Ærlig talt - blir litt forbauset over noen av svarene her?

Det virker som om mange her føler seg truffet? Jeg treffer kanskje noen såre punkt. Og svarer til meg det som de egentlig ville si til alle rundt dem selv når de gikk fra hverandre? Og alle vil jo forsvare sine egne valg...

I dette tilfellet så har bruddet komt som et sjokk på mannen i forholdet. Det er altså ikke noe de er "enige om". Det er hun som har så hastverk plutselig. Min mening er da at hun ihvertfall burde gått med på å gå til megling! Og da mener jeg ikke bare den timen med tvungen megling. Jeg syns hun burde gitt han og forholdet en sjangs - men det er jo slett ikke sikkert det hadde komt noe ut av det. Men nå bare stikker hun uten at de en gang har gått til rådgivning? DET syns jeg bare at hun skylder ungene. Men det er MIN mening og ikke noe jeg sier til henne.

Ang at det ikke BURDE komme som noe sjokk på mannen er en annen sak. Men da er vi tilbake til dette med kommunikasjon igjen og det som jeg sa i hovedinnlegget. At mannen ofte ikke forstår alvoret før det er for sent osv.

[Gjest Skal vel ikke være enkelt]

De har ikke fortalt noe til ungene enda - når bør de gjøre det? Foreløbig så bor de i en leilighet som de eier sammen. Men hun skal flytte ut når hun finner en ny. Hun lurer på om de bør fortelle det nå - eller rett før hun skal flytte? De regner med å ha ungene en uke hver...

Det er jo flere som vet dette - og det er jo dumt om de får vite det av noen andre.

[Baffy]

De har ikke fortalt noe til ungene enda - når bør de gjøre det? Foreløbig så bor de i en leilighet som de eier sammen. Men hun skal flytte ut når hun finner en ny. Hun lurer på om de bør fortelle det nå - eller rett før hun skal flytte? De regner med å ha ungene en uke hver...

Det er jo flere som vet dette - og det er jo dumt om de får vite det av noen andre.

Vi var veldig bevisst på at ingen i nærmiljøet skulle få vite det før barna, fortalte det i første omgang bare til våre søsken og foreldre med løfte om å ikke si noe til barna. Først da han hadde funnet seg ny leilighet (det gikk raskt ca. 2 uker) fortalte vi dem det sånn at de skulle ha et konkret sted å forholde seg til.

Men hvis mange allerede vet om hennes flytteplaner så ville jeg nok fortalt barna det raskt, ikke bra for dem å høre det via andre...

[Gjest prust]

De har ikke fortalt noe til ungene enda - når bør de gjøre det? Foreløbig så bor de i en leilighet som de eier sammen. Men hun skal flytte ut når hun finner en ny. Hun lurer på om de bør fortelle det nå - eller rett før hun skal flytte? De regner med å ha ungene en uke hver...

Det er jo flere som vet dette - og det er jo dumt om de får vite det av noen andre.

Jeg var 9 og min søster 6 da mine foreldre ble separert. De fortalte oss det 2. juledag, og pappa flyttet 1. januar.

[Sofline]

Kanskje søstra di og mannen har prøvd alt? Kanskje grunnen hun oppgir til omverdenen bare er en del av det? Ikke alle ønsker å buse ut med problemene i parforholdet til alle og enhver. Kanskje har det vært både utroskap og andre ting?

[Gjest Skal vel ikke være enkelt]

Kanskje søstra di og mannen har prøvd alt? Kanskje grunnen hun oppgir til omverdenen bare er en del av det? Ikke alle ønsker å buse ut med problemene i parforholdet til alle og enhver. Kanskje har det vært både utroskap og andre ting?

Selvfølgelig er det mulig og det tar jeg vel også høyde for i hovedinnlegget. Tror imidlertid hun hadde sagt det på en annen måte enn det hun har gjort i så fall. Men jeg vet jo ikke. Men jeg vet ihvertfall at de ikke har prøvd "alt" - det er det som var litt av poenget mitt at jeg syns de burde finne en god rådgiver først og gå der noen timer. For å prøve å løse opp i problemene med hjelp fra noen som kan dette.

[Sofline]

Selvfølgelig er det mulig og det tar jeg vel også høyde for i hovedinnlegget. Tror imidlertid hun hadde sagt det på en annen måte enn det hun har gjort i så fall. Men jeg vet jo ikke. Men jeg vet ihvertfall at de ikke har prøvd "alt" - det er det som var litt av poenget mitt at jeg syns de burde finne en god rådgiver først og gå der noen timer. For å prøve å løse opp i problemene med hjelp fra noen som kan dette.

Kanskje mannen nekter å gå til rådgiver?

[Gjest Skal vel ikke være enkelt]

Kanskje mannen nekter å gå til rådgiver?

Nei - det er hun som ikke vil. Det er for sent sier hun.