Hvordan kan dette være likestilling?

[Sofline]

"Andre kan ha et ønske om å få barn innen f.eks. fem år, men vet ikke helt når"

Det er helt legitimt, og gjelder de aller fleste kvinner over 25 omtrent. Det er forskjell på det og å faktisk sitte på intervjuet å være gravid.

"Atter andre kan bli gravide uten at det er planlagt."

Det kan også skje, men det blir igjen noe helt annet.

"Graviditet er en ytterst personlig ting og er definitivt ikke et tema på et jobbintervju."

Alle ting man snakker om på intervju er personlige. Jeg spør jo også om de har hatt mye fravær tidligere f.eks. Og når jeg spør referansene om det, og de sier det har vært mye fravær - så er det i din favør at du allerede har sagt at du fikk migrene av å se på en skjerm hele dagen, så derfor har du nå lyst til å bytte til barnehage - enn at du ikke har sagt noenting.

Poenget er - det kan være en fordel å si noe om det, da blir man oppfattet som ærlig. Og det ER et problem om du sitter på intervju og er gravid, og så blir borte etter kort tid fordi du blir sykemeldt, eller skal ha permisjon - og det er på grensen til bedrageri å gjøre noe sånt spør du meg.

Jeg postet innlegget altfor tidlig. Slik skulle det se ut:

''"Andre kan ha et ønske om å få barn innen f.eks. fem år, men vet ikke helt når"

Det er helt legitimt, og gjelder de aller fleste kvinner over 25 omtrent. Det er forskjell på det og å faktisk sitte på intervjuet å være gravid.''

Hva skal man gjøre hvis man er tidlig gravid da? Skal man fortelle det til en potensiell arbeidsgiver selv om man ikke engang har fortalt det til familien sin, selv om det fortsatt er en sjanse for spontanabort? Hadde jeg sittet i en sånn situasjon og blitt spurt om jeg var gravid, hadde jeg nok svart nei og sagt senere jeg ikke visste om det ennå. Det er en ganske reell situasjon for meg nå, ettersom jeg er gravid og jobbsøkende. Det er riktignok "bare" en deltidsjobb ved siden av studiene jeg er på jakt etter, og jeg kommer ikke til å ha rett til foreldrepenger uansett hvor mye jeg har jobbet på grunn av noen spesielle regler.

[Sofline]

Forresten, ville du spurt en mann på intervju om det samme? (Jeg antar det er flest kvinner du intervjuer.) Man risikerer jo faktisk også å ansette en "moderne" mann som skal ut i permisjon i et halvt år om fire måneder fordi kona nettopp har født.

[Gjest hukjønn]

Som arbeidsgiver skal du kunne tenke selv. Alle som ansetter kvinner i fertil alder tar denne "risken". Hva kvinnen selv måtte mene om planer etc har du som arbeidsgiver ikke noe med. Dette er ikke noen ny lov - den har ekstistert i mange år. Du HAR ikke lov til å spørre om man er gravid/planlegger i nær fremtid. Hva om vedkommende sier nei, også dukker hun opp gravid uplanlagt noen mnd etterpå? Skal du hate henne fordi hun har "lurt" deg?

Det er allerede diskriminering ute i private bedrifter. Mange steder er det vanskelig for kvinner i fertil alder/småbarnsmammer å få jobb, gutta går foran i køen.

[Gjest safado]

Forresten, ville du spurt en mann på intervju om det samme? (Jeg antar det er flest kvinner du intervjuer.) Man risikerer jo faktisk også å ansette en "moderne" mann som skal ut i permisjon i et halvt år om fire måneder fordi kona nettopp har født.

Godt spørsmål!

Min svoger gikk ut i permisjon seks uker etter min søster hadde født, mens min søster begynte å jobbe igjen!

[Sofline]

Godt spørsmål!

Min svoger gikk ut i permisjon seks uker etter min søster hadde født, mens min søster begynte å jobbe igjen!

Nemlig! Det er vel de færreste som gjør det ennå, men det blir mer og mer normalt, og risikoen er der jo faktisk.

[Dorthe]

Du har som Bookworm sier rett til å si henne opp. Du kan ikke si henne opp på grunn av graviditeten, men det er jo klart her at det ikke er det du eventuelt gjør.

Hadde jeg kunne gjort det da hun var gravid, hadde jeg gjort det faktisk. Jeg kan ikke ha en assistent som sitter i sofaen i 6 timer, tar betaling for 9 og ikke vil gjøre det som står i avtalen. Det går ut over meg, minstemann og huset mitt.

Hun gjorde bare det jeg kunne se, kunne ikke bytte lyspærer, kunne ikke bære hjem matvarer og ikke tungt husarbeid. Og det var akkurat det som sto i arbeidsavtalen. Det står flere ting der også. men det var greit at hun ikke gjorde for det var ikke livsnødvendig.

[Gjest safado]

Vet du, hadde jeg fått slike spørsmål på et intervju hadde jeg takket nei til jobben! For meg så sier det litt om holdningene til arbeidsgiver, og de holdningene ville jeg ikke jobbet under! Og de som vil ha jobb i bhg i Oslo, har nok av jobber å velge blant...

Jeg søker bevist ikke jobber i bhg som krever legeattest heller, for hvorfor vil de ha det? Hvilke sykdommer vil de sile ut? Eller hva oppnår de med en legeattest? Nå skal det sies at jeg er meget kjeldent borte fra arbeid, og har ingen sykdom, men jeg syns arbeidsgivere med slike krav er noen tullinger!

[Sofline]

Hadde jeg kunne gjort det da hun var gravid, hadde jeg gjort det faktisk. Jeg kan ikke ha en assistent som sitter i sofaen i 6 timer, tar betaling for 9 og ikke vil gjøre det som står i avtalen. Det går ut over meg, minstemann og huset mitt.

Hun gjorde bare det jeg kunne se, kunne ikke bytte lyspærer, kunne ikke bære hjem matvarer og ikke tungt husarbeid. Og det var akkurat det som sto i arbeidsavtalen. Det står flere ting der også. men det var greit at hun ikke gjorde for det var ikke livsnødvendig.

Jeg skjønner ikke at folk har samvittighet til sånt jeg...

[Gjest togli]

Nå fant jeg fram brevet fra NAV som jeg fikk for en måneds tid siden:

"Arbeidsgiver kan kreve å få sykepenger refundert av oss [nav] for fravær som er svangerskapsrelatert dersom tilrettelegging eller omplassering til annet arbeid i virksomheten ikke er mulig."

Arbeidsgiver må altså søke NAV om dette.

Ok, da er det litt andre regler mht sykemelding i svangerskap kontra sykemelding for andre ting. Bra det iallefall:-)

[Gjest mij]

Jeg ble også spurt om det på intervju en gang, og jeg var 19 år, og det var snakk om en sesongjobb hvor jeg uansett ville bli oppsagt om 6-8 måneder.

Det pinlige i min situasjon var at jeg nettopp var gravid, men veldig tidlig.. Så jeg hadde ikke lyst å si noe. Men ga jo beskjed med det samme jeg begynte å jobbe - og fikk en særdeles ekkel tilbakemelding om at dette burde jeg visst på intervjuet, og skulle jeg ha jobb bare fordi jeg var gravid kanskje?

Trenger vel ikke si at jeg forsvant derfra rimelig kjapt. Også fordi de skånet de andre gravide fra potensielt risikoarbeid (stråling) mens _jeg_ ble pålagt å jobbe med det. Følte det var en hevnaksjon på gang, ja.. Begriper ikke at det går an på en arbeidsplass.

Nuvel, en liten utblåsning bare! ;-)

[Sofline]

Det pinlige i min situasjon var at jeg nettopp var gravid, men veldig tidlig.. Så jeg hadde ikke lyst å si noe. Men ga jo beskjed med det samme jeg begynte å jobbe - og fikk en særdeles ekkel tilbakemelding om at dette burde jeg visst på intervjuet, og skulle jeg ha jobb bare fordi jeg var gravid kanskje?

Trenger vel ikke si at jeg forsvant derfra rimelig kjapt. Også fordi de skånet de andre gravide fra potensielt risikoarbeid (stråling) mens _jeg_ ble pålagt å jobbe med det. Følte det var en hevnaksjon på gang, ja.. Begriper ikke at det går an på en arbeidsplass.

Nuvel, en liten utblåsning bare! ;-)

Er det mulig...?

Jeg står faktisk i samme situasjon nå. Jeg har nettopp blitt gravid og jeg skal i gang med å søke jobber, riktignok bare en deltidsjobb ved siden av studiene, men spørsmål om graviditet håper jeg jeg slipper. Jeg har ikke så lyst til å fortelle en potensiell arbeidsgiver at jeg er gravid nå jeg ikke engang har fått fortalt det til samboeren min ennå (han er ikke hjemme).

[Dorthe]

Jeg skjønner ikke at folk har samvittighet til sånt jeg...

Men det hadde hun. Og hun var sær når det gjalt antall timer. Hvis hun skulle hente ungen i barnehagen så måtte hun gå en time før tiden og da skrev hun opp siste timen også. Det samme om morgenen hvis hun skulle levere, hun skrev opp fra den tida hun skulle ha vært der uansett og kom to timer senere.

Ikke kult.

Jeg har et par andre grovere eksempler også men de kan jeg nesten ikke legge ut her.

[Gjest prust]

Det økonomiske er en ting her - det er summer som for små bedrifter som min er et problem, men som i den store sammenhengen ikke koster all verden.

Det som er verre er det praktiske. Man lærer opp folk, man utvikler kompetanse osv - ting som ikke er så lett å erstatte, som igjen blir et problem når de går ut i permisjon. I et prosjekt på to år f.eks - så er det et problem om en skal bli borte i ett av de to årene og noen andre må inn midt i prosjektet.

Da hadde det kanskje vært greit å vite at en ble borte, slik at man kunne velge en som ikke ble det i stedet. Selv om det forsåvidt diskriminerer den som blir borte - så er det noe med stabiliteten man ofte er avhengig av også.

Har lest en del av tråden din, Persille - og det er akkurat det du sier her, om det _praktiske_, som nok er det viktigste, spesielt for en liten bedrift.

Jeg jobber i en liten bedrift med 5 ansatte, ca 3,5 årsverk. I mai sa en ansatt plutselig opp jobben. Det tok noen uker før vi fikk områdd oss, og definert den nye stillingen. Stilligen ble utlyst med frist i begynnelsen av juli. Vedkommende som sluttet tok sommerferie, og har mye avspasering til gode, og kommer bare noen få dager før han begynner i ny jobb i september (3 måneder etter oppsigelsen).

Vel - nå skal vi i gang med intervju (heller ikke det er lett å finne tid til), og forhåpentligvis finner vi en kandidat i slutten av august. Vedklommende har trolig 3 måneders oppsigelse fra sin nåværende jobb, og dermed blir det 1. desember før han/hun er på plass!

Nå handler ikke dette om graviditet, men om uventet oppsigelse/fravær. Forstår godt at du som arbeidsgiver ønsker å vite om din nye ansatte vil være stabil.

[tzatziki1365380058]

Du er jo prototypen på en diskriminerende arbeidsgiver! Ut i fra det du skriver, vil du altså ikke ansette kvinner som er gravide eller planlegger å bli det. Ergo har ikke disse kvinnene samme jobb-mulighteter som andre. Det sier seg jo selv. Og du mener det ikke er diskriminerende???

Har ikke problemer med å skjønne at det kan være vanskelig for arbeidsgivere med få ansatte - det legitimerer likevel ikke diskriminering! Dessuten er det langt fra bare "små" arbeidsgivere som diskriminerer gravide - leste nettopp at sykehusene er noen av de verste til å ikke forlenge vikariater og la være å ansette gravide kvinner. Du kan si mye om Ullevål sykehus, men med sine ca 5000 ansatte, er det er IKKE en liten arbeidsgiver!!

[tzatziki1365380058]

"Andre kan ha et ønske om å få barn innen f.eks. fem år, men vet ikke helt når"

Det er helt legitimt, og gjelder de aller fleste kvinner over 25 omtrent. Det er forskjell på det og å faktisk sitte på intervjuet å være gravid.

"Atter andre kan bli gravide uten at det er planlagt."

Det kan også skje, men det blir igjen noe helt annet.

"Graviditet er en ytterst personlig ting og er definitivt ikke et tema på et jobbintervju."

Alle ting man snakker om på intervju er personlige. Jeg spør jo også om de har hatt mye fravær tidligere f.eks. Og når jeg spør referansene om det, og de sier det har vært mye fravær - så er det i din favør at du allerede har sagt at du fikk migrene av å se på en skjerm hele dagen, så derfor har du nå lyst til å bytte til barnehage - enn at du ikke har sagt noenting.

Poenget er - det kan være en fordel å si noe om det, da blir man oppfattet som ærlig. Og det ER et problem om du sitter på intervju og er gravid, og så blir borte etter kort tid fordi du blir sykemeldt, eller skal ha permisjon - og det er på grensen til bedrageri å gjøre noe sånt spør du meg.

Generelt fravær er noe helt annet og er naturligvis relevant for en arbeidsgiver. Fravær pga graviditet og barn, er en lovbestemt rettighet i Norge i dag, og er noe arbeidsgiveren bare må "bite i seg".

Jeg synes dessuten at et spørsmål om graviditet griper MYE lengre inn i privatlivet, enn et spørsmål om generelt fravær. Ingen har noe med hvor mange barn folk planlegger å få, eller når de planlegger dem!

[Gjest mij]

Er det mulig...?

Jeg står faktisk i samme situasjon nå. Jeg har nettopp blitt gravid og jeg skal i gang med å søke jobber, riktignok bare en deltidsjobb ved siden av studiene, men spørsmål om graviditet håper jeg jeg slipper. Jeg har ikke så lyst til å fortelle en potensiell arbeidsgiver at jeg er gravid nå jeg ikke engang har fått fortalt det til samboeren min ennå (han er ikke hjemme).

Hvis det ikke synes så ikke si noe. Er hvertfall alltid det man blir rådet til av folk som forstår seg på slikt noe. Så gøy det blir å overraske samboer, da :-)

[Gjest mij]

Men det hadde hun. Og hun var sær når det gjalt antall timer. Hvis hun skulle hente ungen i barnehagen så måtte hun gå en time før tiden og da skrev hun opp siste timen også. Det samme om morgenen hvis hun skulle levere, hun skrev opp fra den tida hun skulle ha vært der uansett og kom to timer senere.

Ikke kult.

Jeg har et par andre grovere eksempler også men de kan jeg nesten ikke legge ut her.

hun klarte ikke virkelig å få utbetalt penger for disse timene..??

[Gjest Persille]

Har lest en del av tråden din, Persille - og det er akkurat det du sier her, om det _praktiske_, som nok er det viktigste, spesielt for en liten bedrift.

Jeg jobber i en liten bedrift med 5 ansatte, ca 3,5 årsverk. I mai sa en ansatt plutselig opp jobben. Det tok noen uker før vi fikk områdd oss, og definert den nye stillingen. Stilligen ble utlyst med frist i begynnelsen av juli. Vedkommende som sluttet tok sommerferie, og har mye avspasering til gode, og kommer bare noen få dager før han begynner i ny jobb i september (3 måneder etter oppsigelsen).

Vel - nå skal vi i gang med intervju (heller ikke det er lett å finne tid til), og forhåpentligvis finner vi en kandidat i slutten av august. Vedklommende har trolig 3 måneders oppsigelse fra sin nåværende jobb, og dermed blir det 1. desember før han/hun er på plass!

Nå handler ikke dette om graviditet, men om uventet oppsigelse/fravær. Forstår godt at du som arbeidsgiver ønsker å vite om din nye ansatte vil være stabil.

Nemlig - det handler ikke om graviditeten, det handler om at vedkommende blir borte, årsak er irrelevant

[Gjest Persille]

Jeg skjønner ikke at folk har samvittighet til sånt jeg...

Men det er jo hele kjernen her!

Folk har samvittighet til sånt. Du må innrømme at du kjenner eller vet om jenter som har sykemeldt seg så fort de har fått vite at de er gravide - bare fordi de kan det?

Jeg kjenner noen, vet om mange - og det virker som om den gjengse holdningen er at det er helt greit å gjøre.

Det er også helt greit å bruke graviditeten som en unnskyldning for alt man ikke gidder/vil gjøre....

Dessverre.... Og nettopp derfor får vi disse diskusjonene

[Gjest Persille]

Nå beviser du jo bare at det lønner seg å si ved jobbeinterju at man ikke planlegger barn med det første selv om man kanskje er midt i prøvingen.

Du er ikke alltid flink til å se det fra den andre siden ;o)

Jeg har sjøl vært arbeidsgiver med assistent som var gravid, det var helt håpløst, hun ville ikke gjøre det som sto i arbeidsplanen fordi hun var gravid og hun ville ikke ha svangerskapspenger fordi jeg var den eneste faste jobben hun hadde og jeg hadde ikke mulighet til å si henne opp selv om hun ikke gjorde jobben sin.

Vel, resultatet var at jeg ble sur, hun ble sur og tilslutt sykemeldte hun seg og siden har jeg ikke hørt fra henne. Har ikke engang fått beskjed om at hun har gått ut i svangerskapspermisjon.

Vet du forresten om jeg er pålagt å ta henne tilbake etter permisjonen når jeg ikke har fått noen søknad om svangerskapspermisjon og hun bare ble borte?

Joda, jeg ser det fra den andre siden også, jeg har jo vært der selv en gang.

Men; fortsatt synes jeg ikke det skal bli FORBUDT å snakke om det. Det er greit at man ikke skal diskriminere, eller grave for mye osv - men å ville vite hva en arbeidstaker planlegger for de neste to årene er legitimt synes jeg.