manglande gnist/midtlivskrise

[sut]

Etter eit tygt og godt ekteskap i 22år,er vi i krise

.Mannen min har mista interessa for meg.Han trives ikkje i mitt selkap lenger.Han synes vi ikkje klarar å ha det kjekt i lag lenger.Han vil ikkje ha nærvær,kos og sex .Har ikkje lyst/behov,seier han.

Han vil dyrka sine interesser utan å ta med meg.Han vil dra på guttetura framfor å vera med meg på tur.Han er blitt følelseskald,likegyldig og lite inkluderande.

Når eg tar opp problema våre,møter han meg med "du hadde hatt det betre utan meg".Eg føler meg knebla,vil så gjerne at vi skal klara å løysa dette.

Når eg får han til å snakka,seier han at han vil berre ha meg til venn.

Eg er framleis like glad i han,Eg har framleis same behov for oppmerksomheit,nærheit,sex og annerkjennelse for den eg er.Han kan ikkje forstå eg vil kjempa for å behalda han,når eg samtidig seier at eg er misnøgd med at han ikkje vil innkludera meg ,med i planane hans.

Han seier samtidig at det ikkje er noko gale med meg som gjer at han ikkje klara å gi meg det eg har behov for.

No ber eg om rådet:kva skal eg gjera for å få han til å våkna?Kva kan eg sei som får han til å stikka fingeren i jorda,og sjå kva han har stellt til?.

Eg trur i utgangspunktet at dette dreiar seg om ei midtlivskrise.Korleis skal eg handtere dette framover?EG VIL KJEMPA FOR AT VI SKAL KUNNE FINNE TILBAKE TIL KVARANDRE

[Lillemus]

Parterapi.

[løvinne71]

Mulig at parterapi, som Lillemus foreslår, kan være et alternativ.

Men det betinger jo at begge innser at det er et problem, og er innstillt

på å løse det.

Men slik jeg leser ditt innlegg, så er ikke mannen din innstillt på å gjøre

noe med situasjonen eller å imøtekomme deg.

Det er jo nettopp det som er problemets kjerne - at han har trukket seg unna deg og IKKE ønsker / klarer å opprettholde forholdet slik det var!

Men det er en ting jeg lurer på: Bor han fortsatt hjemme, og ønsker å fortsette med det??

Isåfall synes jeg det tyder på at han vil ha både pose og sekk! Han vil beholde

den komforen det gir at du er tilstede i hans velkjente, trygge hjemme miljø,

samtidig som han påberoper seg seg behovet for å leve sitt eget liv, og slippe å ta hensyn og forholde seg til dine følelser.

Dette er både egoistisk, og ikke minst - helt urimelig!

Da blir jo du gående i en slags limbo, hvor du hverken har en ektemann, eller din frihet til å bygge opp et liv uten ham!

Hvis han virkelig ikke ønsker å ha deg som annet enn en venn, og anser deres

forhold som ektepar som over, så bør han også stå for dette fullt ut, og flytte for

seg selv.

At han sier at han tror du vil få det bedre uten ham - synes jeg høres ut som en billig måte å parere dine anklager, og dermed kaste ballen over til deg!

Og hvis han virkelig mener dette, så synes jeg han burde være fair nok til

å gjøre noe med situasjonen. Om ikke annet, så ihvertfall for din skyld.

Hvis han ikke gjør dette på eget intiativ, så kommer vi til det eneste

rådet jeg kommer på å gi deg:

At DU rett og slett "kaster ham ut" og krever at han

står for sine avgjørelser, og tar konsekvensene det medfører!

Gjør deg hard, og si at du ikke kan leve i denne situasjonen lenger.

Si at du er villig til å vente på ham en periode hvis han skulle komme på andre tanker. Og at du ikke ønsker et endelig brudd selvom du forlanger at han flytter ut,

Men at dette er en "prøveordning" til han har funnet ut hva han virkelig ønsker

fremover, og at han må finne ut av dette på egenhånd - utenfor deres felles hjem!

Jeg tror det er større sjanse for at han "våkner" hvis han blir stillt ovenfor

den fulle rekkevidden av sitt valg.

Og friheten er kanskje ikke så attraktiv lenger hvis det blir "for mye" av den,

og han vil også måtte forholde seg til tomrommet etter deg, og det dere har delt gjennom flere år.

Dette er sikkert tungt og vanskelig for deg å gjennomføre. Men situasjonen slik den er nå, er kanskje en slags sovepute for ham, hvor han følger sine følelser og impulser uten at det gir noen negative konsekvenser for ham. Disse konsekvensene får du!

Om dette "bare" er en midtlivskrise, eller om han virkelig har mistet følelsene

for deg - gjenstår jo og se.

Men jeg tror som sagt at dette er en sjanse du må ta hvis du skal finne en vei

ut av en uholdbar situasjon.

Ønsker deg lykke til!

Om dette er