manglande gnist

[sut]

Mannen min kvier seg for å legga seg om kvelden,når eg spør kvifor..seier han at det er grusomt at eg ligg der og grin og at eg er utrøsteleg..når eg spør om om lura på kvifor..seier han at han veit at det er hans manglande engasjement som gjer det...når eg spør om han kan forstå kvifor eg er utrøysteleg,svarar han at "du hadde hatt det betre utan meg".Han meinar at eg svartmalar alt.Kan og nemna at han er veldig snill i utgangspunktet.Vil det beste for alle..men no kjenner eg ikkje han att..Korleis skal eg forhalda meg til ein mann som berre vil vera venn og ikkje ektemann.Han ynskjer ikkje å gå i treapi..og vil heller ikjje snakka med nokon andre om problema våre..slik eg kjenner han klarar han ikkje å ta steget å flytta..Han har det i grunnen bra han..Kva skal eg gjera..?

[Dorthe]

Jeg hadde flyttet jeg. Hadde ikke orket å bo med en som ikke ville ha meg. Da har du det bedre alene, han er jo ikke interessert at du skal få det bedre. Og det er mange menn som din, de har det godt de og skjønner ikke bedre, stakkar ;o)

[4barns mor-77]

Jeg hadde flyttet jeg. Hadde ikke orket å bo med en som ikke ville ha meg. Da har du det bedre alene, han er jo ikke interessert at du skal få det bedre. Og det er mange menn som din, de har det godt de og skjønner ikke bedre, stakkar ;o)

Enig med Dorthe her jeg...

Virker jo som om han er veldig klar over problemet, men allikevel ikke er villig til å gjøre noe for å løse det. Da er vel eneste måten for deg å "løse det" på, å slutte å bry deg om at det er sånn og at du ikke er fprnøyd... Altså, ta til takk med ting som de er...

Dèt ville forøvrig _ikke_ jeg gjordt! Du fortjener å ha det bra på alle vis, og dèt _kan_ du få...

[Babette]

Og hvorfor klarer han ikke å ta steget med å flytte ut?

Antakelig fordi du er så knust. Han er redd for hvordan det går med deg. Men ting vil aldri bli bedre hvis han ikke vil ha deg. Vi kan ikke tvinge eller overtale noen til å elske oss.

Det er mye verre å være sammen med en som ikke vil ha deg, enn å bryte ut. Vær sterk, ta det steget han ikke klarer. Om ei stund vil du tenke tilbake og si til deg selv at bruddet var til det beste.

Det går ikke an å blåse liv i glørne når all ild er sluknet.

(Det hørtes ut som et kinesisk ordspråk, men jeg fant det på selv).

[Gjest ingen nick]

Jeg oppfører meg ikke som deg (jeg viser at jeg er misfornøyd med å være irritert), og jeg vet at mannen min elsker meg. Men vi bare bor sammen nå, og jeg savner en kjæreste og elsker. Han har det fint, mens jeg savner mye. Det er så vanskelig!

Jeg vet ikke hva jeg skal råde deg til, men har dere hatt det slik lenge?

[Gjest sjokkis]

Partearapi? Dette høsres trist ut! Tror dere trenger hjelp, spm oss.....

[sut]

Jeg oppfører meg ikke som deg (jeg viser at jeg er misfornøyd med å være irritert), og jeg vet at mannen min elsker meg. Men vi bare bor sammen nå, og jeg savner en kjæreste og elsker. Han har det fint, mens jeg savner mye. Det er så vanskelig!

Jeg vet ikke hva jeg skal råde deg til, men har dere hatt det slik lenge?

ja vi har hatt det slik altfor lenge.Men eg har trudd eg skal klara å løysa problemet sjølv.Har ikkje inkludert nokon i våre vanskar.ser at dette er feil no i ettertid.men ein prøver å beskytta seg sjølv om mannen lengst mogeleg.No når eg har lette på loket til venner og familie.Viser det seg at de har lenge skjønt at noko er gale.Eg har fått bekrefta at mannen min er forandra.De lura på kva det er? men han er av den lukka typen som ein ikkje kjem så lett innpå.når eg no er byrja å nøsta opp på kva som har skjedd undervegs.Har eg innset at han har problem.men har vanskar med å innsjå det.Fornekta det.Og vel då den einaste løysinga han ser,det er å flytta frå meg.Men sidan eg skreiv sist.har ting endra seg litt.Han er villig til å snakka med nokon som kan dette..så no har eg eit lite håp..mange takk for tilbakemelding

[sut]

Partearapi? Dette høsres trist ut! Tror dere trenger hjelp, spm oss.....

ja vi treng hjelp..takk for tilbakemelding

[sut]

Partearapi? Dette høsres trist ut! Tror dere trenger hjelp, spm oss.....

Takk for tilbakemelding.Saken vår har endra seg litt sidan sist.Mannen min er villig til å få hjelp..er kanskje eit lite håp no!

Me bur i ei lita bygd,og hjelpeapparatet er lite.Men vi har avtale med psy.sykepleiar i neste veke.Vi skal legga fram saken vår kvar for oss.So håpar eg at ho utfrå dette seier kven som kan hjelpa oss.Men du skriv at dere har fått hjelp..lura på kva og korleis denne hjelpa var.Korleis gjennomfører ein parterapi?.Klarte de å finna tilbake tilkvarandre?..Eg er og uroa for kva dette har gjort med oss? Han har tross alt trakka meg ned i grøfta..eg er framleis i sjokk.Men etter kvart som eg har snakka med folk,har de alle sett at noko er galt.Mannen min har endra seg,han trekker seg inn i seg sjølv og vil ikkje ha noko særleg kontakt med andre.Men flyktar med å arbeida meir og meir.."flykt"? Som resulterer i at han er alltid trøtt og alltid på etterskot.Alltid noko han skulle ha gjort..han har ikkje evna til å sei nei,når folk spør om hjelp.

Eg ser no i etter tid at eg har fått mange signal på at ting er feil.Men eg er ein slik person som skal klara og ordna ting sjølv,berre eg gjer sånn eller sånn.Berre eg seier sånn og sånn.