alzheimer

[moren]

Har en far som ble ufør 61 år gammel pga.utbrenthet(??) Det viser seg i ettertid at diagnosen er langt verre, sannsynligvis alzheimer. Far er utdannet ortoped, og har selvfølgelig mye kunnskap om sykdom. Mor vil ikke at det skal snakkes om fars utvikling, men det går fort nedover. Taleevnen er nesten borte, noen ord er bare tull, og han kan ikke formidle noe til oss uten at vi gjetter oss frem.Kan ikke ta telefon eller ringe selv, ikke lese, ikke skrive, ikke være alene, korttidsminnet er borte, og sliter noe med personlig hygiene. Han er ennå smertelig klar over sin hjelpeløshet, og det er vondt å se. Ikke aggressiv, men litt irritert, har alltid vært en rolig mann. Min mor er sliten, men nekter enhver form for offentlig hjelp. Jeg mener far har krav på det, så ikke han må lide under at hun er sliten og irritert. Hun mener det er å nedverdige far å f.eks. be om noen timer avlastning i uken. Jeg mener det er galt IKKE å avlaste henne, og gi pappa den hjelpen han har krav på. Vi er flere søsken som hjelper til, men vi har også egne familier å ta vare på.Far er mye redd, og jeg føler vi trenger hjelp. Hva kan jeg som datter gjøre, jeg har vel ingen juridiske rettigheter til å kontakte lege/hjemmehjelp eller sykehjem uten mors tillatelse?Dette er et stort problem.

[Gjest Knut Laake, Overlege - spesialist i indr]

Svar til moren (27. mai). Hovedproblemet er altså at din mor ikke ønsker avlastning til tross for at hun er sliten som følge av tungt omsorgsansvar. Jeg er sikker på at hjemmesykepleien, som normalt er de som disponerer dagsenterplassene og korttidsplassene ved sykehjemmet, vil dele ditt syn og ha muligheter for å skaffe en slik avlastningsplass, f.eks. to ganger i uken. Spørsmålet er hvordan dere skal motivere henne. Det beste er selvfølgelig om dere barna sammen med mor blir enige om et opplegg, men det har dere kanskje allerede forsøkt. Din mor er ikke å anse som pasient i denne saken, og jeg synes ikke det er uetisk og kan ikke forstå at det kan være ulovlig om dere tar kontakt med hjemmesykepleien for å drøfte saken. Din far er jo ikke i det hele tatt tjent med at din mor bukker under som følge av tungt omsorgsansvar. Kanskje din mor ville føle det litt enklere å godta avlastning hvis hun fikk sett hvordan pasientene har det på dagsenteret eller fikk snakket med hjemmesykepleien om dette? Håper virkelig dere lykkes i denne forhandlingsprosessen!

[Solsikke]

Svigermor hadde alzheimer hun er nå død. Men vi fikk ordnet det slik at hun fikk en dagplass på ett kompetanse senter for alzheimerpasienter. Kanskje du kunne undersøke om slikt finnes hos dere. Det vil da sikkert være lettere for deg og selge ideen til din mor. At din far kommer til ett sted der de har kompetanse og erfaring til å ta seg av slike pasienter. Jeg ser at mange vil gjerne ta seg av sine ektefeller helt til de faktisk stuper. Har en bestemor som tok vare på vår pleietrengende bestefar så og si til den dagen han døde. Vi fikk prakket på henne hjemmehjelp og hjemmesykepleier men hun ville ikke plage dem i tide og utide derfor gjorde hun mye selv.

Nasjonalforeningen har en demenslinje tlf nr dit er: 81533032 der får du viktig informasjon om behandling og omsorg for demente og deres pårørende.

Lykke til i alle fall.