Ønsker barn og er over 40

[Gjest Lisa 66]

Hei. Vi er henholdsvis 41 og 44 år gamle. Har barn fra før, men ønsker nå å prøve igjen.. Er vi for gamle? Ev.t. hva bør vi tenke på? Bruker enn så lenge hormon spiral. Lisa 66.

[Sofline]

Nei, dere er ikke for gamle. Man er så gammel som man føler seg. Fruktbarheten nedsettes med alderen, men det er mange som er 40+ som lykkes med å bli gravide.

[Sofline]

Begynn med å ta tilskudd av folsyre før du blir gravid.

[Chezka]

Hei! Så gøy å høre at vi er flere "gamle". Jeg er snart 39, mannen min 41, men har lyst å prøve igjen. Vi har hvert vårt voksne barn fra før, sånn at det blir vel som å være førstegangsfødende igjen tenker jeg :-)

Jeg har nettopp sluttet med prevensjon, og har fått første menstruasjon, så nå er vi snart i gang med første prøveperiode.

Jeg har også startet med folinsyre, 0,4 mg, dette bør du også gjøre. I tillegg bør man visstnok ta tran/omega3 fra man begynner å prøve.

Vi har lenge snakket om å prøve å få et barn til, men jeg har som deg tenkt mye på dette med alder. Men som andre her sier; man er ikke eldre enn man føler seg, og jeg kjenner jo mange godt voksne mammaer som stortrives som småbarnsforeldre.

Vi kan jo følge hverandre i tiden fremover, dette blir spennende!

:-)

[laban]

Dere vet jo litt om hva dere går til, og alderen i seg selv gjør dere ikke for gamle. Det er mange som får barn i slutten av 30-årene, og det er ikke sånn at man automatisk blir sliten og svekket selv om man er blitt enda etpar år eldre.

Men det er ikke like lett å bli gravid i den alderen, så forsøk å ikke gjøre dette til et prosjekt som overskygger alt. Dropp prevensjonen, kikk gjerne litt på kalenderen, men ha en litt avslappet "går det, så går det"-holdning. Du kan gjerne spise folat, holde deg i form og leve relativt sunt (f.eks. uten det helt store alkoholinntaket).

Tenk over om du er interessert i fosterdiagnostikk hvis dere lykkes. Men risikoen for at du ikke blir gravid, eller for at du spontanaborterer tidlig, er større enn risikoen for at du blir gravid med et foster med kromosomavvik.

Jeg fikk barn nr. to noen dager før jeg fylte 40, og hadde ingen problemer med verken svangerskap, fødsel eller småbarnstid.

[jubalong70]

Det er ikke nødvendigvis for sent. Det er mange som har fått barn etter fylte 40.

Dere bør begge være flinke til å leve sunt og regelmessig. Ikke noe røyk og alkohol for noen av dere mens dere prøver.

Du må begynne å ta folat, minst 400 mcg daglig, med en gang. Man skal ta det helst minst 3 mnd før man blir gravid og minst 3 mnd etter at man har blitt det.

Ta tilskudd av omega-3 også, og gjerne en multivitamineral i tillegg.

Lykke til

[petter smart]

Nei, dere er ikke for gamle. Man er så gammel som man føler seg. Fruktbarheten nedsettes med alderen, men det er mange som er 40+ som lykkes med å bli gravide.

"Man er så gammel som man føler seg."

Den er litt tynn. En ting er at foreldrene føler seg unge, noe annet er hva barna og evt deres venner vil føle.

Dersom disse blir gravide med en gang, noe som er lite sannsynlig, vil de være 42 og 45 når barnet blir født, 48 og 51 når barnet begynner på skolen. Jeg tviler på at det er kjempegøy å komme på skolen med foreldre på 50 år. I konfirmasjonen vil de være 56 og 59.

Mange glemmer å tenke på barnet når de vurderer om de selv er for gamle.

Selv om det fins verre eksempler enn dette.

[Sofline]

"Man er så gammel som man føler seg."

Den er litt tynn. En ting er at foreldrene føler seg unge, noe annet er hva barna og evt deres venner vil føle.

Dersom disse blir gravide med en gang, noe som er lite sannsynlig, vil de være 42 og 45 når barnet blir født, 48 og 51 når barnet begynner på skolen. Jeg tviler på at det er kjempegøy å komme på skolen med foreldre på 50 år. I konfirmasjonen vil de være 56 og 59.

Mange glemmer å tenke på barnet når de vurderer om de selv er for gamle.

Selv om det fins verre eksempler enn dette.

Jeg forstår hva du mener, men jeg er ikke enig. I de fleste tilfeller er man faktisk så gammel som man føler seg. Jeg kjenner flere som har fått barn i slutten av 30-årene og i begynneslen av 40-årene. Ingen av disse ser ut eller virker som de er så gamle som de er.

Jeg er kanskje litt innhabil da moren min fikk sitt siste barn da hun var over 40, men jeg tør påstå at hun både ser yngre ut og virker yngre en flere av de hun var i barselgruppe med som var i begynnelsen og midten av 30-årene.

Barn finner alltid noe å være flaue over når det gjelder foreldrene, uansett hvor gamle de er.

Nybakte fedre over 40 finnes det jo dessuten mange flere av enn mødre, siden mødrene ofte er en del år yngre. Det er det de færreste som reagerer på.

[petter smart]

Jeg forstår hva du mener, men jeg er ikke enig. I de fleste tilfeller er man faktisk så gammel som man føler seg. Jeg kjenner flere som har fått barn i slutten av 30-årene og i begynneslen av 40-årene. Ingen av disse ser ut eller virker som de er så gamle som de er.

Jeg er kanskje litt innhabil da moren min fikk sitt siste barn da hun var over 40, men jeg tør påstå at hun både ser yngre ut og virker yngre en flere av de hun var i barselgruppe med som var i begynnelsen og midten av 30-årene.

Barn finner alltid noe å være flaue over når det gjelder foreldrene, uansett hvor gamle de er.

Nybakte fedre over 40 finnes det jo dessuten mange flere av enn mødre, siden mødrene ofte er en del år yngre. Det er det de færreste som reagerer på.

Som sagt, paret her var ikke det verste.

Men søstra mi hadde en gutt i klassen som møtte opp første skoledag med "bestefaren" sin. Husker ikke hvor gammel han var, men det var godt over 50. Det var vistnok ikke noe stas.

[Sofline]

Som sagt, paret her var ikke det verste.

Men søstra mi hadde en gutt i klassen som møtte opp første skoledag med "bestefaren" sin. Husker ikke hvor gammel han var, men det var godt over 50. Det var vistnok ikke noe stas.

Jeg tror egentlig de færreste barn tenker over det.

Det er forresten flere som har spurt om bestefaren min er faren min. Han var 53 da jeg ble født. Det undrer meg noe...

[laban]

Som sagt, paret her var ikke det verste.

Men søstra mi hadde en gutt i klassen som møtte opp første skoledag med "bestefaren" sin. Husker ikke hvor gammel han var, men det var godt over 50. Det var vistnok ikke noe stas.

Sønnen min hadde med seg foreldre på - hmm - 46 og 54 var det vel - til første skoledag. Det eneste han var misfornøyd med den dagen, var at han fikk jentefadder.

Han er vant til foreldrene sine og maser sjelden om alderen deres. Det var dessuten minst én pappa i den klassen som så eldre ut enn hans.

Dagens skolebarn forholder seg til svært mange familievarianter. Noen skifter bosted hver uke, noen skifter til og med skole. Noen kjenner ikke faren sin, andre har lite kontakt med mor. Mange har opptil flere sett med søsken og minst åtte "besteforeldre". Det finnes også barn som bor med to mødre eller to fedre, uten at jeg vil starte en ny diskusjon om akkurat det.

En godt voksen pappa som bor sammen med familien, er ikke det verste man kan ha, selv i barnets øyne.

[Gjest prust]

Jeg tror egentlig de færreste barn tenker over det.

Det er forresten flere som har spurt om bestefaren min er faren min. Han var 53 da jeg ble født. Det undrer meg noe...

Jeg ble tatt for å være søstera til min far, forrige helg.... Ble litt fornærmet :-(

Vi hadde dugnad på veien der han bor, og så skulle jeg hilse på en mann der. Før jeg fikk sagt navnet mitt, begynte han: "Du er søstera til....", og før han fikk sagt noe mer, sa jeg at jeg var dattera til X. "Å ja, så du er dattera hans ja!" utbrøt han litt flau...

[Sofline]

Jeg ble tatt for å være søstera til min far, forrige helg.... Ble litt fornærmet :-(

Vi hadde dugnad på veien der han bor, og så skulle jeg hilse på en mann der. Før jeg fikk sagt navnet mitt, begynte han: "Du er søstera til....", og før han fikk sagt noe mer, sa jeg at jeg var dattera til X. "Å ja, så du er dattera hans ja!" utbrøt han litt flau...

Jeg velger å tro at det er faren din som holder seg godt. :-)

[AAA]

Som sagt, paret her var ikke det verste.

Men søstra mi hadde en gutt i klassen som møtte opp første skoledag med "bestefaren" sin. Husker ikke hvor gammel han var, men det var godt over 50. Det var vistnok ikke noe stas.

Nei det var sikkert ikke noe stas. Men det var ikke verdens undergang likevel vel? Barnet hadde nå iallefall en far der, i motsetning til ikke så få andre kan jeg tenke meg.

Mine barn har en far som nok er et stykke eldre enn gjennomsnittsfedre (selv om det nok er mange flere "eldre" fedre nå når mange begynner på nytt i andre ekteskap). Jeg ser godt at dette ikke er helt ideelt, om ikke nå, så etterhvert som vi alle blir eldre. Det blir dårlig med 5 generasjonsbilder hos oss, for å si det slik. ;-) På den annen side kjenner jeg ikke så mange andre barn med helt perfekte foreldre heller, selv om det kan være andre ting enn alderen som trekker ned hos andre. ;-)

[Gjest prust]

Jeg velger å tro at det er faren din som holder seg godt. :-)

Takk for det!

Joda - han er en kjekk mann - men håret hans er mer hvitt enn grått nå, så jeg synes nå han ser ganske mye eldre ut enn meg (han er vel ca 30 år eldre enn meg ja) da...

Men mannen min liker ikke det korte håret mitt - kanskje jeg ser 20 år eldre ut med det...? Grøss!

[Gjest bettsii]

"Man er så gammel som man føler seg."

Den er litt tynn. En ting er at foreldrene føler seg unge, noe annet er hva barna og evt deres venner vil føle.

Dersom disse blir gravide med en gang, noe som er lite sannsynlig, vil de være 42 og 45 når barnet blir født, 48 og 51 når barnet begynner på skolen. Jeg tviler på at det er kjempegøy å komme på skolen med foreldre på 50 år. I konfirmasjonen vil de være 56 og 59.

Mange glemmer å tenke på barnet når de vurderer om de selv er for gamle.

Selv om det fins verre eksempler enn dette.

"Dersom disse blir gravide med en gang, noe som er lite sannsynlig, vil de være 42 og 45 når barnet blir født, 48 og 51 når barnet begynner på skolen. Jeg tviler på at det er kjempegøy å komme på skolen med foreldre på 50 år. I konfirmasjonen vil de være 56 og 59."

Moren min fikk meg da hun var 43, nesten 44 år. Jeg har aldri hatt noe problem med det, verken på skolen eller i konfirmasjonen, så hvorfor skal det være et problem for deg?