sykelig sjalu?

[Gjest kim2rc]

Vil gjerne høre andres mening om dette... for nå holder jeg på å bli sprø av denne selvplagingen... og lurer seriøst på om jeg bør søke hjelp.

Hva mener dere?

Jeg ble kjent med min nåværende samboer på en heller tvilsom sexchat (videochat)...og første gang jeg så ham der hadde han "show"(sex på cam)sammen med sin daværende kjæreste (som forøvrig var "dronninga" på chaten, og har vist det meste der..)

Altså ikke verdens beste førsteinntrykk,og jeg hadde absolutt ingen intensjoner om å bli bedre kjent med ham. Tilfeldigheter gjorde imidlertid at vi kom i snakk, og det utviklet seg raskt... etter å ha snakket sammen på nett og via sms i 1 måneds tid inviterte jeg ham på besøk til meg en helg,(han bodde 30 mil unna) - og det sa bare "pang" - det lengste vi har vært fra hverandre etterpå er 16 dager, og de var laaange...

Jeg sliter med dårlig selvfølelse og humørsvingninger - noe som gjør at jeg fort blir usikker og deprimert - i perioder skal det nesten ingenting til før jeg "graver meg ned" i spekulasjoner, blir sjalu og "glefser".

Jeg er selv veldig bevisst på mine problemer - har gått hos psykolog og vil påstå at jeg har god selvinnsikt. Jeg har også hele tiden vært åpen om dette, og vi har kunnet snakke sammen om det meste (også om førsteinntrykket og chaten).

Vi har nå bodd sammen over ett år, og har det veldig godt sammen - han er det beste som har hendt meg, og han sier det samme om meg..

Vi planlegger en fremtid sammen, har tenkt å kjøpe hus, og snakket om å gifte oss etterhvert.

Problemet er denne chaten... som vi begge er innom fremdeles.

vi har som sagt snakket om den, om hvorfor vi er der, hvor grensene for hva vi gjør der går, at den gjør meg usikker osv. og er veldig enige om hva vi kan tillate oss mht til flørting med andre etc. Utroskap godtar ingen av oss, og vi har de samme holdningene/verdiene i livet. Det hender også at vi er på chaten begge to, med hver vår profil, - tuller og tøyser, men det har aldri vært aktuelt at VI skal ha "show" el.l. der.

En kort periode fleipet vi litt med det, og han hadde på cam f.eks når vi lå i senga, dog uten å vise stort annet enn dyna og brystkassen hans... Det ble slutt på det da jeg sa fra at det plaget meg,at jeg ikke vil vise meg på cam, og han har respektert dette fullt ut.

Jeg ser selv at mine reaksjoner er irrasjonelle, og jeg har absolutt ingen grunn til å ikke stole på ham, allikevel får jeg av og til helt "noia".

Vi var begge single noen år før vi traff hverandre, og hadde våre "historier" - deriblant mange nettbekjentskaper, og vi har begge møtt flere fra nettet før, og hatt korte forhold med noen av dem. Vi er altså "like gode" på den måten, og er enige om at det er riktig å gi hverandre friheten og tilliten til å snakke med hvem vi vil hvor vi vil.

Det er altså egentlig ikke noe problem - vi er veldig enige om det meste, - det er kun i mitt hode problemene oppstår, og det plager meg virkelig! Jeg VIL jo ikke være sånn, jeg VIL stole på ham, vil ikke være en mistenksom, sjalu "bitch"... og har tenkt mye på dette også pga av at jeg var gift med en sykelig sjalu mann i mange år, som kontrollerte det meste jeg foretok meg - tok tiden på meg når jeg var ute, var sjalu på jobben, barna,pc'n, bikkja osv, så jeg vet hvor slitsomt det er å leve med, og hvor ødeleggende det er for forholdet.

Allikevel klarer jeg ikke alltid å styre reaksjonene mine... jeg plager meg selv med grubling, lurer på hva han skriver, hvem han skriver med, er redd han skal finne noe mer interessant enn meg...om jeg ikke er bra nok, om jeg gjør noe feil, om han er lei av meg...kort sagt: - jeg overreagerer, og ser det selv.Jeg er klar over at det skyldes min dårlige selvfølelse/selvtillit, men hva i all verden kan jeg gjøre med det?? Det er jo sånn jeg er... og denne usikkerheten er så forbanna VOND!

noen som har noen gode råd? Eller har opplevd noe av det samme?

Jeg har aldri hatt det så bra sammen med noen før, - og er livredd for å miste det!

Siden han sier akkurat det samme om meg, bør jeg vel bare slappe helt av, - men jeg klarer bare ikke!

[petter smart]

Chatting, eller sex for den saks skyld, er utroskap dersom begge vet om. Det er når en går bak ryggen på den andre at en kan begynne å snakke om utroskap.

Det er vel ikke så rart at du har disse tankene. Han hadde jo en kjæreste da han traff deg på denne chatten. Da er det jo ikke umulig at han gjør det samme igjen.

Når du i tillegg har levd med en sykelig sjalu person selv, er det lett å tro at det skal være slik. Selv om du logisk sett vet at det ikke skal være det.

Gjør kjæresten din noe bak ryggen din? Chatter han med jenter du ikke vet om? Skjuler han noe?

Hvis ikke så spiller han jo med åpne kort og har ingenting å skjule. Da må du nok bare stole på han. Veldig lett sagt, ikke så lett gjort.

Kanskje du kan snakke med han om dette og be om at han er enda mer åpen om det han gjør. La deg se på når han chatter, gi deg muligheten (som du helst ikke bør bruke) til å sjekke meldinger o.l. til han.

[Gjest kim2rc]

Chatting, eller sex for den saks skyld, er utroskap dersom begge vet om. Det er når en går bak ryggen på den andre at en kan begynne å snakke om utroskap.

Det er vel ikke så rart at du har disse tankene. Han hadde jo en kjæreste da han traff deg på denne chatten. Da er det jo ikke umulig at han gjør det samme igjen.

Når du i tillegg har levd med en sykelig sjalu person selv, er det lett å tro at det skal være slik. Selv om du logisk sett vet at det ikke skal være det.

Gjør kjæresten din noe bak ryggen din? Chatter han med jenter du ikke vet om? Skjuler han noe?

Hvis ikke så spiller han jo med åpne kort og har ingenting å skjule. Da må du nok bare stole på han. Veldig lett sagt, ikke så lett gjort.

Kanskje du kan snakke med han om dette og be om at han er enda mer åpen om det han gjør. La deg se på når han chatter, gi deg muligheten (som du helst ikke bør bruke) til å sjekke meldinger o.l. til han.

takk for svar, petter:)

Jeg HAR forsøkt å snakke med ham om det, men det blir så fort helt feil... at han "ikke får lov" til ting osv... og vi har jo diskutert det før og blitt enige om at vi kan snakke med hvem vi vil... dessuten har jeg jo gjort det samme selv, - og vet jo med meg selv at JEG er ikke ute etter å sjekke opp noen/finne noen andre. Det blir på en måte som å stikke innom ett utested - se hva som skjer, hilse på kjente osv.

Jeg har også kontakt med 2 x-er på msn,og har flere mannlige venner, uten at jeg legger noe spesielt i det.

Så nei, jeg mistenker ham ikke for noe, - og han hadde ikke den kjæresten da han begynte å snakke med meg - det forholdet var over før vi møttes irl.

Føler meg bare så dum...som lar dette plage meg.

[pus]

takk for svar, petter:)

Jeg HAR forsøkt å snakke med ham om det, men det blir så fort helt feil... at han "ikke får lov" til ting osv... og vi har jo diskutert det før og blitt enige om at vi kan snakke med hvem vi vil... dessuten har jeg jo gjort det samme selv, - og vet jo med meg selv at JEG er ikke ute etter å sjekke opp noen/finne noen andre. Det blir på en måte som å stikke innom ett utested - se hva som skjer, hilse på kjente osv.

Jeg har også kontakt med 2 x-er på msn,og har flere mannlige venner, uten at jeg legger noe spesielt i det.

Så nei, jeg mistenker ham ikke for noe, - og han hadde ikke den kjæresten da han begynte å snakke med meg - det forholdet var over før vi møttes irl.

Føler meg bare så dum...som lar dette plage meg.

Heisann

Du er bare livredd for å miste han!! Tydelig at du er veldig glad i han!

Men, som du selv sier, ALT kan skje, hvorsomhelst og nårsomhelst, og man har ingen garantier. Husk på det, at så lenge han har det bra med deg, så vil ikke han tenke tanken engang, på å "tukle" med noen andre:-)

Tror menn først blir "åpen" for ting, dersom de sliter i forholdet, spesielt hvis sexen ikke er bra osv..

Det virker som dere har en god kommunikasjon, og har det veldig bra i sammen, så du kan absolutt være trygg på han.

Men, noe du må mjobbe med, er deg selv (hvilket jo du allerede har skjønt)!

Og, "HVORDAN BLI TRYGG OG SIKKER PÅ SEG SELV?" ..er et spørsmpl jeg kunne tenkt meg svar på selv... se mitt innlegg om "for mye frihet" ,

Løcke tell, chatgirl :-)

Klem

[Gjest kim2rc]

Heisann

Du er bare livredd for å miste han!! Tydelig at du er veldig glad i han!

Men, som du selv sier, ALT kan skje, hvorsomhelst og nårsomhelst, og man har ingen garantier. Husk på det, at så lenge han har det bra med deg, så vil ikke han tenke tanken engang, på å "tukle" med noen andre:-)

Tror menn først blir "åpen" for ting, dersom de sliter i forholdet, spesielt hvis sexen ikke er bra osv..

Det virker som dere har en god kommunikasjon, og har det veldig bra i sammen, så du kan absolutt være trygg på han.

Men, noe du må mjobbe med, er deg selv (hvilket jo du allerede har skjønt)!

Og, "HVORDAN BLI TRYGG OG SIKKER PÅ SEG SELV?" ..er et spørsmpl jeg kunne tenkt meg svar på selv... se mitt innlegg om "for mye frihet" ,

Løcke tell, chatgirl :-)

Klem

Takk, pus Helt riktig det du skriver, jeg må jobbe med meg selv, og jeg er helt utrolig glad i han! Heldigvis ser det ut til at han er like glad i meg... så akkurat nå har jeg det faktisk veldig fint!

Så hva har skjedd? jo...

vi bruker hverandres pc'er fritt, så han oppdaget at jeg hadde vært innpå her, og spurte hvorfor, - og siden jeg syntes det var så fryktelig vanskelig å SNAKKE om skrev jeg et brev til han isteden... øste ut alle de rare tankene mine, frykten min osv... utleverte meg selv totalt, - og lot ham få det med en gang, så jeg ikke rakk å ombestemme meg.

han leste, og forsto... så vi fikk snakka ordentlig ut om det, - er det rart jeg elsker den mannen?! Ikke noe kjefting, ingen fordømmelser eller trusler, bare forståelse og bekreftelser på at han elsker meg... - for HAN sier det, - at han elsker meg, - han sier det ofte, viser det ofte, - vi kan f.eks gå i butikken og plutselig kysser han meg i nakken eller gir meg en klem... vi har fått noen rare blikk fra folk, ja - men jeg elsker det!

Iallefall, - vi fikk snakka ut, klarlagt at dette forholdet er noe vi er villige til å jobbe for begge to, - og jeg fikk ett hav av trygghet - har sjelden vært så rolig og lykkelig som nå... og i går kjøpte vi hus!

Så da er det bare å jobbe

Vil forøvrig anbefale skriving på det varmeste, - når det blir vanskelig å snakke.

Jeg har alltid hatt lettere for å skrive enn å snakke, og for meg fungerer det også som en egenterapi å skrive ned tanken mine... det blir lettere å rydde opp i dem.

Leste innlegget ditt, pus... ser ut som vi sliter med mye av det samme...

Lykke til!