Er livredd for å miste henne.

[mcclane]

Jeg er en gutt på 25 som har vært sammen med ei jente på 20 i 4 mnd. Hu er den mest fantastiske jeg kan tenke meg, men det er en del problemer som jeg egentlig mener er unødvendige. Vi er på mange måter ganske like, vi har mange felles hobbyer og interesser, noe som nok er en del av grunnen til at vi fant hverandre.

Men på mange områder har vi problemer, jeg skal komme med en oppramsing; hun er i motsetning til meg vant til å være populær hos det motsatte kjønn, er glad i å flørte (selv om ikke hun oppfatter det som det) med andre gutter. Dette plager meg da jeg er av den sjalu typen(Nei, ikke den typen som ikke lar henne gå ut alene, et.c.), en følese hun virker å være totalt blottet for (Hun mener at sjalusi er en sykdom, hva mener du?). Hun er vant til å ha flest guttevenner, og en del av disse viser en del interesse for å være mer enn venner. Jeg mener ikke at dette i utgangspunktet er galt, men når man er i et forhold, må man vel skjønne at dette faktisk kan plage den andre parten en del? Det virker som om hun tar det som en selvfølge at jeg skal respektere at sånn er hun. Eks'en hennes, f.eks, sender iblandt tekstmeldinger om at hun har så deilig f...., osv., er dette noe jeg bør akseptere (ok, er skyldig, gikk inn på tlf. hennes uten at hun var klar over det, et overtramp jeg har lovet meg selv å ikke gjøre igjen)?

For noen uker siden var vi på fest hos en venninne av henne, hvor ting tok av litt. Så snart vi var der, begynte hun å kline med venninna, litt senere satt hun igang med resten av venninneflokken. Ok, jeg ble opphisset og tok det ikke så ille opp, men mener at hun burde informert meg på forhånd om hva som ventet meg, jeg ble jo lettere sjokkert med en gang. Etter denne helga snakket vi om hva som hadde skjedd, jeg fortalte at jeg tente på det, men da skjedde det: hun ytret ønske om to gutter på en gang. Dette taklet jeg dårlig, ble kvalm og kjører huet mitt på det ennå. Vet at det ikke er noe verre enn hva jeg ønsket, men jeg tenner ikke akkurat på gutter som hun gjør med jenter. Vi har snakket sammen om alle disse tingene, men det blir alltid hun som har rett, og jeg har feil. Dette kan nok komme av at hun har mye lettere for å ordlegge seg, mens jeg er en type som er usikker på meg selv og har lett for å bli målbundet. Vi har et bra og kreativt sexliv, men noen ganger tror jeg at hun ikke vil komme til å klare seg med en partner, er veldig redd for å bli gått bak ryggen på, har brent meg stygt før. Med tanke på dette med SMS'ene og resten av tingene jeg har nevnt, tror du hun kan komme til å være trofast, eller bør jeg bevege meg videre på egen hånd? Bør jeg gi forholdet mer tid? Hun sier hun er glad i meg, noe jeg vet hun mener, men når hun er vant til å leve flyktig, kan hun venne seg av med det? Trenger virkelig noen svar fra en objektiv vinkel...

[mcclane]

Jeg er en gutt på 25 som har vært sammen med ei jente på 20 i 4 mnd. Hu er den mest fantastiske jeg kan tenke meg, men det er en del problemer som jeg egentlig mener er unødvendige. Vi er på mange måter ganske like, vi har mange felles hobbyer og interesser, noe som nok er en del av grunnen til at vi fant hverandre.

Men på mange områder har vi problemer, jeg skal komme med en oppramsing; hun er i motsetning til meg vant til å være populær hos det motsatte kjønn, er glad i å flørte (selv om ikke hun oppfatter det som det) med andre gutter. Dette plager meg da jeg er av den sjalu typen(Nei, ikke den typen som ikke lar henne gå ut alene, et.c.), en følese hun virker å være totalt blottet for (Hun mener at sjalusi er en sykdom, hva mener du?). Hun er vant til å ha flest guttevenner, og en del av disse viser en del interesse for å være mer enn venner. Jeg mener ikke at dette i utgangspunktet er galt, men når man er i et forhold, må man vel skjønne at dette faktisk kan plage den andre parten en del? Det virker som om hun tar det som en selvfølge at jeg skal respektere at sånn er hun. Eks'en hennes, f.eks, sender iblandt tekstmeldinger om at hun har så deilig f...., osv., er dette noe jeg bør akseptere (ok, er skyldig, gikk inn på tlf. hennes uten at hun var klar over det, et overtramp jeg har lovet meg selv å ikke gjøre igjen)?

For noen uker siden var vi på fest hos en venninne av henne, hvor ting tok av litt. Så snart vi var der, begynte hun å kline med venninna, litt senere satt hun igang med resten av venninneflokken. Ok, jeg ble opphisset og tok det ikke så ille opp, men mener at hun burde informert meg på forhånd om hva som ventet meg, jeg ble jo lettere sjokkert med en gang. Etter denne helga snakket vi om hva som hadde skjedd, jeg fortalte at jeg tente på det, men da skjedde det: hun ytret ønske om to gutter på en gang. Dette taklet jeg dårlig, ble kvalm og kjører huet mitt på det ennå. Vet at det ikke er noe verre enn hva jeg ønsket, men jeg tenner ikke akkurat på gutter som hun gjør med jenter. Vi har snakket sammen om alle disse tingene, men det blir alltid hun som har rett, og jeg har feil. Dette kan nok komme av at hun har mye lettere for å ordlegge seg, mens jeg er en type som er usikker på meg selv og har lett for å bli målbundet. Vi har et bra og kreativt sexliv, men noen ganger tror jeg at hun ikke vil komme til å klare seg med en partner, er veldig redd for å bli gått bak ryggen på, har brent meg stygt før. Med tanke på dette med SMS'ene og resten av tingene jeg har nevnt, tror du hun kan komme til å være trofast, eller bør jeg bevege meg videre på egen hånd? Bør jeg gi forholdet mer tid? Hun sier hun er glad i meg, noe jeg vet hun mener, men når hun er vant til å leve flyktig, kan hun venne seg av med det? Trenger virkelig noen svar fra en objektiv vinkel...

[mcclane]

Jeg er en gutt på 25 som har vært sammen med ei jente på 20 i 4 mnd. Hu er den mest fantastiske jeg kan tenke meg, men det er en del problemer som jeg egentlig mener er unødvendige. Vi er på mange måter ganske like, vi har mange felles hobbyer og interesser, noe som nok er en del av grunnen til at vi fant hverandre.

Men på mange områder har vi problemer, jeg skal komme med en oppramsing; hun er i motsetning til meg vant til å være populær hos det motsatte kjønn, er glad i å flørte (selv om ikke hun oppfatter det som det) med andre gutter. Dette plager meg da jeg er av den sjalu typen(Nei, ikke den typen som ikke lar henne gå ut alene, et.c.), en følese hun virker å være totalt blottet for (Hun mener at sjalusi er en sykdom, hva mener du?). Hun er vant til å ha flest guttevenner, og en del av disse viser en del interesse for å være mer enn venner. Jeg mener ikke at dette i utgangspunktet er galt, men når man er i et forhold, må man vel skjønne at dette faktisk kan plage den andre parten en del? Det virker som om hun tar det som en selvfølge at jeg skal respektere at sånn er hun. Eks'en hennes, f.eks, sender iblandt tekstmeldinger om at hun har så deilig f...., osv., er dette noe jeg bør akseptere (ok, er skyldig, gikk inn på tlf. hennes uten at hun var klar over det, et overtramp jeg har lovet meg selv å ikke gjøre igjen)?

For noen uker siden var vi på fest hos en venninne av henne, hvor ting tok av litt. Så snart vi var der, begynte hun å kline med venninna, litt senere satt hun igang med resten av venninneflokken. Ok, jeg ble opphisset og tok det ikke så ille opp, men mener at hun burde informert meg på forhånd om hva som ventet meg, jeg ble jo lettere sjokkert med en gang. Etter denne helga snakket vi om hva som hadde skjedd, jeg fortalte at jeg tente på det, men da skjedde det: hun ytret ønske om to gutter på en gang. Dette taklet jeg dårlig, ble kvalm og kjører huet mitt på det ennå. Vet at det ikke er noe verre enn hva jeg ønsket, men jeg tenner ikke akkurat på gutter som hun gjør med jenter. Vi har snakket sammen om alle disse tingene, men det blir alltid hun som har rett, og jeg har feil. Dette kan nok komme av at hun har mye lettere for å ordlegge seg, mens jeg er en type som er usikker på meg selv og har lett for å bli målbundet. Vi har et bra og kreativt sexliv, men noen ganger tror jeg at hun ikke vil komme til å klare seg med en partner, er veldig redd for å bli gått bak ryggen på, har brent meg stygt før. Med tanke på dette med SMS'ene og resten av tingene jeg har nevnt, tror du hun kan komme til å være trofast, eller bør jeg bevege meg videre på egen hånd? Bør jeg gi forholdet mer tid? Hun sier hun er glad i meg, noe jeg vet hun mener, men når hun er vant til å leve flyktig, kan hun venne seg av med det? Trenger virkelig noen svar fra en objektiv vinkel...

[mcclane]

Jeg er en gutt på 25 som har vært sammen med ei jente på 20 i 4 mnd. Hu er den mest fantastiske jeg kan tenke meg, men det er en del problemer som jeg egentlig mener er unødvendige. Vi er på mange måter ganske like, vi har mange felles hobbyer og interesser, noe som nok er en del av grunnen til at vi fant hverandre.

Men på mange områder har vi problemer, jeg skal komme med en oppramsing; hun er i motsetning til meg vant til å være populær hos det motsatte kjønn, er glad i å flørte (selv om ikke hun oppfatter det som det) med andre gutter. Dette plager meg da jeg er av den sjalu typen(Nei, ikke den typen som ikke lar henne gå ut alene, et.c.), en følese hun virker å være totalt blottet for (Hun mener at sjalusi er en sykdom, hva mener du?). Hun er vant til å ha flest guttevenner, og en del av disse viser en del interesse for å være mer enn venner. Jeg mener ikke at dette i utgangspunktet er galt, men når man er i et forhold, må man vel skjønne at dette faktisk kan plage den andre parten en del? Det virker som om hun tar det som en selvfølge at jeg skal respektere at sånn er hun. Eks'en hennes, f.eks, sender iblandt tekstmeldinger om at hun har så deilig f...., osv., er dette noe jeg bør akseptere (ok, er skyldig, gikk inn på tlf. hennes uten at hun var klar over det, et overtramp jeg har lovet meg selv å ikke gjøre igjen)?

For noen uker siden var vi på fest hos en venninne av henne, hvor ting tok av litt. Så snart vi var der, begynte hun å kline med venninna, litt senere satt hun igang med resten av venninneflokken. Ok, jeg ble opphisset og tok det ikke så ille opp, men mener at hun burde informert meg på forhånd om hva som ventet meg, jeg ble jo lettere sjokkert med en gang. Etter denne helga snakket vi om hva som hadde skjedd, jeg fortalte at jeg tente på det, men da skjedde det: hun ytret ønske om to gutter på en gang. Dette taklet jeg dårlig, ble kvalm og kjører huet mitt på det ennå. Vet at det ikke er noe verre enn hva jeg ønsket, men jeg tenner ikke akkurat på gutter som hun gjør med jenter. Vi har snakket sammen om alle disse tingene, men det blir alltid hun som har rett, og jeg har feil. Dette kan nok komme av at hun har mye lettere for å ordlegge seg, mens jeg er en type som er usikker på meg selv og har lett for å bli målbundet. Vi har et bra og kreativt sexliv, men noen ganger tror jeg at hun ikke vil komme til å klare seg med en partner, er veldig redd for å bli gått bak ryggen på, har brent meg stygt før. Med tanke på dette med SMS'ene og resten av tingene jeg har nevnt, tror du hun kan komme til å være trofast, eller bør jeg bevege meg videre på egen hånd? Bør jeg gi forholdet mer tid? Hun sier hun er glad i meg, noe jeg vet hun mener, men når hun er vant til å leve flyktig, kan hun venne seg av med det? Trenger virkelig noen svar fra en objektiv vinkel...

[mcclane]

Jeg er en gutt på 25 som har vært sammen med ei jente på 20 i 4 mnd. Hu er den mest fantastiske jeg kan tenke meg, men det er en del problemer som jeg egentlig mener er unødvendige. Vi er på mange måter ganske like, vi har mange felles hobbyer og interesser, noe som nok er en del av grunnen til at vi fant hverandre.

Men på mange områder har vi problemer, jeg skal komme med en oppramsing; hun er i motsetning til meg vant til å være populær hos det motsatte kjønn, er glad i å flørte (selv om ikke hun oppfatter det som det) med andre gutter. Dette plager meg da jeg er av den sjalu typen(Nei, ikke den typen som ikke lar henne gå ut alene, et.c.), en følese hun virker å være totalt blottet for (Hun mener at sjalusi er en sykdom, hva mener du?). Hun er vant til å ha flest guttevenner, og en del av disse viser en del interesse for å være mer enn venner. Jeg mener ikke at dette i utgangspunktet er galt, men når man er i et forhold, må man vel skjønne at dette faktisk kan plage den andre parten en del? Det virker som om hun tar det som en selvfølge at jeg skal respektere at sånn er hun. Eks'en hennes, f.eks, sender iblandt tekstmeldinger om at hun har så deilig f...., osv., er dette noe jeg bør akseptere (ok, er skyldig, gikk inn på tlf. hennes uten at hun var klar over det, et overtramp jeg har lovet meg selv å ikke gjøre igjen)?

For noen uker siden var vi på fest hos en venninne av henne, hvor ting tok av litt. Så snart vi var der, begynte hun å kline med venninna, litt senere satt hun igang med resten av venninneflokken. Ok, jeg ble opphisset og tok det ikke så ille opp, men mener at hun burde informert meg på forhånd om hva som ventet meg, jeg ble jo lettere sjokkert med en gang. Etter denne helga snakket vi om hva som hadde skjedd, jeg fortalte at jeg tente på det, men da skjedde det: hun ytret ønske om to gutter på en gang. Dette taklet jeg dårlig, ble kvalm og kjører huet mitt på det ennå. Vet at det ikke er noe verre enn hva jeg ønsket, men jeg tenner ikke akkurat på gutter som hun gjør med jenter. Vi har snakket sammen om alle disse tingene, men det blir alltid hun som har rett, og jeg har feil. Dette kan nok komme av at hun har mye lettere for å ordlegge seg, mens jeg er en type som er usikker på meg selv og har lett for å bli målbundet. Vi har et bra og kreativt sexliv, men noen ganger tror jeg at hun ikke vil komme til å klare seg med en partner, er veldig redd for å bli gått bak ryggen på, har brent meg stygt før. Med tanke på dette med SMS'ene og resten av tingene jeg har nevnt, tror du hun kan komme til å være trofast, eller bør jeg bevege meg videre på egen hånd? Bør jeg gi forholdet mer tid? Hun sier hun er glad i meg, noe jeg vet hun mener, men når hun er vant til å leve flyktig, kan hun venne seg av med det? Trenger virkelig noen svar fra en objektiv vinkel...

[mcclane]

Jeg er en gutt på 25 som har vært sammen med ei jente på 20 i 4 mnd. Hu er den mest fantastiske jeg kan tenke meg, men det er en del problemer som jeg egentlig mener er unødvendige. Vi er på mange måter ganske like, vi har mange felles hobbyer og interesser, noe som nok er en del av grunnen til at vi fant hverandre.

Men på mange områder har vi problemer, jeg skal komme med en oppramsing; hun er i motsetning til meg vant til å være populær hos det motsatte kjønn, er glad i å flørte (selv om ikke hun oppfatter det som det) med andre gutter. Dette plager meg da jeg er av den sjalu typen(Nei, ikke den typen som ikke lar henne gå ut alene, et.c.), en følese hun virker å være totalt blottet for (Hun mener at sjalusi er en sykdom, hva mener du?). Hun er vant til å ha flest guttevenner, og en del av disse viser en del interesse for å være mer enn venner. Jeg mener ikke at dette i utgangspunktet er galt, men når man er i et forhold, må man vel skjønne at dette faktisk kan plage den andre parten en del? Det virker som om hun tar det som en selvfølge at jeg skal respektere at sånn er hun. Eks'en hennes, f.eks, sender iblandt tekstmeldinger om at hun har så deilig f...., osv., er dette noe jeg bør akseptere (ok, er skyldig, gikk inn på tlf. hennes uten at hun var klar over det, et overtramp jeg har lovet meg selv å ikke gjøre igjen)?

For noen uker siden var vi på fest hos en venninne av henne, hvor ting tok av litt. Så snart vi var der, begynte hun å kline med venninna, litt senere satt hun igang med resten av venninneflokken. Ok, jeg ble opphisset og tok det ikke så ille opp, men mener at hun burde informert meg på forhånd om hva som ventet meg, jeg ble jo lettere sjokkert med en gang. Etter denne helga snakket vi om hva som hadde skjedd, jeg fortalte at jeg tente på det, men da skjedde det: hun ytret ønske om to gutter på en gang. Dette taklet jeg dårlig, ble kvalm og kjører huet mitt på det ennå. Vet at det ikke er noe verre enn hva jeg ønsket, men jeg tenner ikke akkurat på gutter som hun gjør med jenter. Vi har snakket sammen om alle disse tingene, men det blir alltid hun som har rett, og jeg har feil. Dette kan nok komme av at hun har mye lettere for å ordlegge seg, mens jeg er en type som er usikker på meg selv og har lett for å bli målbundet. Vi har et bra og kreativt sexliv, men noen ganger tror jeg at hun ikke vil komme til å klare seg med en partner, er veldig redd for å bli gått bak ryggen på, har brent meg stygt før. Med tanke på dette med SMS'ene og resten av tingene jeg har nevnt, tror du hun kan komme til å være trofast, eller bør jeg bevege meg videre på egen hånd? Bør jeg gi forholdet mer tid? Hun sier hun er glad i meg, noe jeg vet hun mener, men når hun er vant til å leve flyktig, kan hun venne seg av med det? Trenger virkelig noen svar fra en objektiv vinkel...

[mcclane]

Jeg er en gutt på 25 som har vært sammen med ei jente på 20 i 4 mnd. Hu er den mest fantastiske jeg kan tenke meg, men det er en del problemer som jeg egentlig mener er unødvendige. Vi er på mange måter ganske like, vi har mange felles hobbyer og interesser, noe som nok er en del av grunnen til at vi fant hverandre.

Men på mange områder har vi problemer, jeg skal komme med en oppramsing; hun er i motsetning til meg vant til å være populær hos det motsatte kjønn, er glad i å flørte (selv om ikke hun oppfatter det som det) med andre gutter. Dette plager meg da jeg er av den sjalu typen(Nei, ikke den typen som ikke lar henne gå ut alene, et.c.), en følese hun virker å være totalt blottet for (Hun mener at sjalusi er en sykdom, hva mener du?). Hun er vant til å ha flest guttevenner, og en del av disse viser en del interesse for å være mer enn venner. Jeg mener ikke at dette i utgangspunktet er galt, men når man er i et forhold, må man vel skjønne at dette faktisk kan plage den andre parten en del? Det virker som om hun tar det som en selvfølge at jeg skal respektere at sånn er hun. Eks'en hennes, f.eks, sender iblandt tekstmeldinger om at hun har så deilig f...., osv., er dette noe jeg bør akseptere (ok, er skyldig, gikk inn på tlf. hennes uten at hun var klar over det, et overtramp jeg har lovet meg selv å ikke gjøre igjen)?

For noen uker siden var vi på fest hos en venninne av henne, hvor ting tok av litt. Så snart vi var der, begynte hun å kline med venninna, litt senere satt hun igang med resten av venninneflokken. Ok, jeg ble opphisset og tok det ikke så ille opp, men mener at hun burde informert meg på forhånd om hva som ventet meg, jeg ble jo lettere sjokkert med en gang. Etter denne helga snakket vi om hva som hadde skjedd, jeg fortalte at jeg tente på det, men da skjedde det: hun ytret ønske om to gutter på en gang. Dette taklet jeg dårlig, ble kvalm og kjører huet mitt på det ennå. Vet at det ikke er noe verre enn hva jeg ønsket, men jeg tenner ikke akkurat på gutter som hun gjør med jenter. Vi har snakket sammen om alle disse tingene, men det blir alltid hun som har rett, og jeg har feil. Dette kan nok komme av at hun har mye lettere for å ordlegge seg, mens jeg er en type som er usikker på meg selv og har lett for å bli målbundet. Vi har et bra og kreativt sexliv, men noen ganger tror jeg at hun ikke vil komme til å klare seg med en partner, er veldig redd for å bli gått bak ryggen på, har brent meg stygt før. Med tanke på dette med SMS'ene og resten av tingene jeg har nevnt, tror du hun kan komme til å være trofast, eller bør jeg bevege meg videre på egen hånd? Bør jeg gi forholdet mer tid? Hun sier hun er glad i meg, noe jeg vet hun mener, men når hun er vant til å leve flyktig, kan hun venne seg av med det? Trenger virkelig noen svar fra en objektiv vinkel...

[mcclane]

Jeg er en gutt på 25 som har vært sammen med ei jente på 20 i 4 mnd. Hu er den mest fantastiske jeg kan tenke meg, men det er en del problemer som jeg egentlig mener er unødvendige. Vi er på mange måter ganske like, vi har mange felles hobbyer og interesser, noe som nok er en del av grunnen til at vi fant hverandre.

Men på mange områder har vi problemer, jeg skal komme med en oppramsing; hun er i motsetning til meg vant til å være populær hos det motsatte kjønn, er glad i å flørte (selv om ikke hun oppfatter det som det) med andre gutter. Dette plager meg da jeg er av den sjalu typen(Nei, ikke den typen som ikke lar henne gå ut alene, et.c.), en følese hun virker å være totalt blottet for (Hun mener at sjalusi er en sykdom, hva mener du?). Hun er vant til å ha flest guttevenner, og en del av disse viser en del interesse for å være mer enn venner. Jeg mener ikke at dette i utgangspunktet er galt, men når man er i et forhold, må man vel skjønne at dette faktisk kan plage den andre parten en del? Det virker som om hun tar det som en selvfølge at jeg skal respektere at sånn er hun. Eks'en hennes, f.eks, sender iblandt tekstmeldinger om at hun har så deilig f...., osv., er dette noe jeg bør akseptere (ok, er skyldig, gikk inn på tlf. hennes uten at hun var klar over det, et overtramp jeg har lovet meg selv å ikke gjøre igjen)?

For noen uker siden var vi på fest hos en venninne av henne, hvor ting tok av litt. Så snart vi var der, begynte hun å kline med venninna, litt senere satt hun igang med resten av venninneflokken. Ok, jeg ble opphisset og tok det ikke så ille opp, men mener at hun burde informert meg på forhånd om hva som ventet meg, jeg ble jo lettere sjokkert med en gang. Etter denne helga snakket vi om hva som hadde skjedd, jeg fortalte at jeg tente på det, men da skjedde det: hun ytret ønske om to gutter på en gang. Dette taklet jeg dårlig, ble kvalm og kjører huet mitt på det ennå. Vet at det ikke er noe verre enn hva jeg ønsket, men jeg tenner ikke akkurat på gutter som hun gjør med jenter. Vi har snakket sammen om alle disse tingene, men det blir alltid hun som har rett, og jeg har feil. Dette kan nok komme av at hun har mye lettere for å ordlegge seg, mens jeg er en type som er usikker på meg selv og har lett for å bli målbundet. Vi har et bra og kreativt sexliv, men noen ganger tror jeg at hun ikke vil komme til å klare seg med en partner, er veldig redd for å bli gått bak ryggen på, har brent meg stygt før. Med tanke på dette med SMS'ene og resten av tingene jeg har nevnt, tror du hun kan komme til å være trofast, eller bør jeg bevege meg videre på egen hånd? Bør jeg gi forholdet mer tid? Hun sier hun er glad i meg, noe jeg vet hun mener, men når hun er vant til å leve flyktig, kan hun venne seg av med det? Trenger virkelig noen svar fra en objektiv vinkel...

[mcclane]

Jeg er en gutt på 25 som har vært sammen med ei jente på 20 i 4 mnd. Hu er den mest fantastiske jeg kan tenke meg, men det er en del problemer som jeg egentlig mener er unødvendige. Vi er på mange måter ganske like, vi har mange felles hobbyer og interesser, noe som nok er en del av grunnen til at vi fant hverandre.

Men på mange områder har vi problemer, jeg skal komme med en oppramsing; hun er i motsetning til meg vant til å være populær hos det motsatte kjønn, er glad i å flørte (selv om ikke hun oppfatter det som det) med andre gutter. Dette plager meg da jeg er av den sjalu typen(Nei, ikke den typen som ikke lar henne gå ut alene, et.c.), en følese hun virker å være totalt blottet for (Hun mener at sjalusi er en sykdom, hva mener du?). Hun er vant til å ha flest guttevenner, og en del av disse viser en del interesse for å være mer enn venner. Jeg mener ikke at dette i utgangspunktet er galt, men når man er i et forhold, må man vel skjønne at dette faktisk kan plage den andre parten en del? Det virker som om hun tar det som en selvfølge at jeg skal respektere at sånn er hun. Eks'en hennes, f.eks, sender iblandt tekstmeldinger om at hun har så deilig f...., osv., er dette noe jeg bør akseptere (ok, er skyldig, gikk inn på tlf. hennes uten at hun var klar over det, et overtramp jeg har lovet meg selv å ikke gjøre igjen)?

For noen uker siden var vi på fest hos en venninne av henne, hvor ting tok av litt. Så snart vi var der, begynte hun å kline med venninna, litt senere satt hun igang med resten av venninneflokken. Ok, jeg ble opphisset og tok det ikke så ille opp, men mener at hun burde informert meg på forhånd om hva som ventet meg, jeg ble jo lettere sjokkert med en gang. Etter denne helga snakket vi om hva som hadde skjedd, jeg fortalte at jeg tente på det, men da skjedde det: hun ytret ønske om to gutter på en gang. Dette taklet jeg dårlig, ble kvalm og kjører huet mitt på det ennå. Vet at det ikke er noe verre enn hva jeg ønsket, men jeg tenner ikke akkurat på gutter som hun gjør med jenter. Vi har snakket sammen om alle disse tingene, men det blir alltid hun som har rett, og jeg har feil. Dette kan nok komme av at hun har mye lettere for å ordlegge seg, mens jeg er en type som er usikker på meg selv og har lett for å bli målbundet. Vi har et bra og kreativt sexliv, men noen ganger tror jeg at hun ikke vil komme til å klare seg med en partner, er veldig redd for å bli gått bak ryggen på, har brent meg stygt før. Med tanke på dette med SMS'ene og resten av tingene jeg har nevnt, tror du hun kan komme til å være trofast, eller bør jeg bevege meg videre på egen hånd? Bør jeg gi forholdet mer tid? Hun sier hun er glad i meg, noe jeg vet hun mener, men når hun er vant til å leve flyktig, kan hun venne seg av med det? Trenger virkelig noen svar fra en objektiv vinkel...

[mcclane]

Jeg er en gutt på 25 som har vært sammen med ei jente på 20 i 4 mnd. Hu er den mest fantastiske jeg kan tenke meg, men det er en del problemer som jeg egentlig mener er unødvendige. Vi er på mange måter ganske like, vi har mange felles hobbyer og interesser, noe som nok er en del av grunnen til at vi fant hverandre.

Men på mange områder har vi problemer, jeg skal komme med en oppramsing; hun er i motsetning til meg vant til å være populær hos det motsatte kjønn, er glad i å flørte (selv om ikke hun oppfatter det som det) med andre gutter. Dette plager meg da jeg er av den sjalu typen(Nei, ikke den typen som ikke lar henne gå ut alene, et.c.), en følese hun virker å være totalt blottet for (Hun mener at sjalusi er en sykdom, hva mener du?). Hun er vant til å ha flest guttevenner, og en del av disse viser en del interesse for å være mer enn venner. Jeg mener ikke at dette i utgangspunktet er galt, men når man er i et forhold, må man vel skjønne at dette faktisk kan plage den andre parten en del? Det virker som om hun tar det som en selvfølge at jeg skal respektere at sånn er hun. Eks'en hennes, f.eks, sender iblandt tekstmeldinger om at hun har så deilig f...., osv., er dette noe jeg bør akseptere (ok, er skyldig, gikk inn på tlf. hennes uten at hun var klar over det, et overtramp jeg har lovet meg selv å ikke gjøre igjen)?

For noen uker siden var vi på fest hos en venninne av henne, hvor ting tok av litt. Så snart vi var der, begynte hun å kline med venninna, litt senere satt hun igang med resten av venninneflokken. Ok, jeg ble opphisset og tok det ikke så ille opp, men mener at hun burde informert meg på forhånd om hva som ventet meg, jeg ble jo lettere sjokkert med en gang. Etter denne helga snakket vi om hva som hadde skjedd, jeg fortalte at jeg tente på det, men da skjedde det: hun ytret ønske om to gutter på en gang. Dette taklet jeg dårlig, ble kvalm og kjører huet mitt på det ennå. Vet at det ikke er noe verre enn hva jeg ønsket, men jeg tenner ikke akkurat på gutter som hun gjør med jenter. Vi har snakket sammen om alle disse tingene, men det blir alltid hun som har rett, og jeg har feil. Dette kan nok komme av at hun har mye lettere for å ordlegge seg, mens jeg er en type som er usikker på meg selv og har lett for å bli målbundet. Vi har et bra og kreativt sexliv, men noen ganger tror jeg at hun ikke vil komme til å klare seg med en partner, er veldig redd for å bli gått bak ryggen på, har brent meg stygt før. Med tanke på dette med SMS'ene og resten av tingene jeg har nevnt, tror du hun kan komme til å være trofast, eller bør jeg bevege meg videre på egen hånd? Bør jeg gi forholdet mer tid? Hun sier hun er glad i meg, noe jeg vet hun mener, men når hun er vant til å leve flyktig, kan hun venne seg av med det? Trenger virkelig noen svar fra en objektiv vinkel...

[fifi]

Dette var komplisert.. Men fordi jeg kjenner meg godt igjen i det du skriver, fra den andre siden, så skal jeg svare så godt jeg kan..

Alle har perioder i livet hvor man ønsker å utforske saker og ting, og når man er 20 år er denne trangen veldig stor. Av det du forteller, så høres det ut som om hun ikke er klar for å ha et fast forhold, d.v.s hun ønsker sikkert den varmen og nærheten og vennskapet som forholdet med deg gir, men hun er ikke klar for å hengi seg 100% til deg. Noe hun viser bl.a ved å godta de meldingene hun får fra sin ex (hvorfor hadde hun ikke slettet dem f.eks..), ved å flørte med andre, og ved å begynne å kline med venninnene sine på fest. Hun visste garantert at det ville sjokkere deg, og det er vel litt respektløst å behandle deg sånn, selv om du sier at du likte det litt.

Du har nok en annen innstilling til det å være sammen med noen enn hun har, ihvertfall nå, kanskje om noen år når hun har rast fra seg litt, er dere klare for hverandre, men nå vil dere antakelig gli fra hverandre etterhvert, eller det kan bli et dramatisk brudd med utroskap osv, som vil såre deg for lang tid.

Jeg synes du skal snakke alvorlig med henne og spørre henne hva hun vil med forholdet til deg og hvordan hun vil det skal være, og så forklarer du hva du vil ha annerledes. Er hun glad i deg og respekterer deg vil hun nok forsøke å endre på oppførselen sin for ikke å miste deg.

Håper det ordner seg før du blir såret!

Klem

[fifi]

Dette var komplisert.. Men fordi jeg kjenner meg godt igjen i det du skriver, fra den andre siden, så skal jeg svare så godt jeg kan..

Alle har perioder i livet hvor man ønsker å utforske saker og ting, og når man er 20 år er denne trangen veldig stor. Av det du forteller, så høres det ut som om hun ikke er klar for å ha et fast forhold, d.v.s hun ønsker sikkert den varmen og nærheten og vennskapet som forholdet med deg gir, men hun er ikke klar for å hengi seg 100% til deg. Noe hun viser bl.a ved å godta de meldingene hun får fra sin ex (hvorfor hadde hun ikke slettet dem f.eks..), ved å flørte med andre, og ved å begynne å kline med venninnene sine på fest. Hun visste garantert at det ville sjokkere deg, og det er vel litt respektløst å behandle deg sånn, selv om du sier at du likte det litt.

Du har nok en annen innstilling til det å være sammen med noen enn hun har, ihvertfall nå, kanskje om noen år når hun har rast fra seg litt, er dere klare for hverandre, men nå vil dere antakelig gli fra hverandre etterhvert, eller det kan bli et dramatisk brudd med utroskap osv, som vil såre deg for lang tid.

Jeg synes du skal snakke alvorlig med henne og spørre henne hva hun vil med forholdet til deg og hvordan hun vil det skal være, og så forklarer du hva du vil ha annerledes. Er hun glad i deg og respekterer deg vil hun nok forsøke å endre på oppførselen sin for ikke å miste deg.

Håper det ordner seg før du blir såret!

Klem

[fifi]

Dette var komplisert.. Men fordi jeg kjenner meg godt igjen i det du skriver, fra den andre siden, så skal jeg svare så godt jeg kan..

Alle har perioder i livet hvor man ønsker å utforske saker og ting, og når man er 20 år er denne trangen veldig stor. Av det du forteller, så høres det ut som om hun ikke er klar for å ha et fast forhold, d.v.s hun ønsker sikkert den varmen og nærheten og vennskapet som forholdet med deg gir, men hun er ikke klar for å hengi seg 100% til deg. Noe hun viser bl.a ved å godta de meldingene hun får fra sin ex (hvorfor hadde hun ikke slettet dem f.eks..), ved å flørte med andre, og ved å begynne å kline med venninnene sine på fest. Hun visste garantert at det ville sjokkere deg, og det er vel litt respektløst å behandle deg sånn, selv om du sier at du likte det litt.

Du har nok en annen innstilling til det å være sammen med noen enn hun har, ihvertfall nå, kanskje om noen år når hun har rast fra seg litt, er dere klare for hverandre, men nå vil dere antakelig gli fra hverandre etterhvert, eller det kan bli et dramatisk brudd med utroskap osv, som vil såre deg for lang tid.

Jeg synes du skal snakke alvorlig med henne og spørre henne hva hun vil med forholdet til deg og hvordan hun vil det skal være, og så forklarer du hva du vil ha annerledes. Er hun glad i deg og respekterer deg vil hun nok forsøke å endre på oppførselen sin for ikke å miste deg.

Håper det ordner seg før du blir såret!

Klem

[fifi]

Dette var komplisert.. Men fordi jeg kjenner meg godt igjen i det du skriver, fra den andre siden, så skal jeg svare så godt jeg kan..

Alle har perioder i livet hvor man ønsker å utforske saker og ting, og når man er 20 år er denne trangen veldig stor. Av det du forteller, så høres det ut som om hun ikke er klar for å ha et fast forhold, d.v.s hun ønsker sikkert den varmen og nærheten og vennskapet som forholdet med deg gir, men hun er ikke klar for å hengi seg 100% til deg. Noe hun viser bl.a ved å godta de meldingene hun får fra sin ex (hvorfor hadde hun ikke slettet dem f.eks..), ved å flørte med andre, og ved å begynne å kline med venninnene sine på fest. Hun visste garantert at det ville sjokkere deg, og det er vel litt respektløst å behandle deg sånn, selv om du sier at du likte det litt.

Du har nok en annen innstilling til det å være sammen med noen enn hun har, ihvertfall nå, kanskje om noen år når hun har rast fra seg litt, er dere klare for hverandre, men nå vil dere antakelig gli fra hverandre etterhvert, eller det kan bli et dramatisk brudd med utroskap osv, som vil såre deg for lang tid.

Jeg synes du skal snakke alvorlig med henne og spørre henne hva hun vil med forholdet til deg og hvordan hun vil det skal være, og så forklarer du hva du vil ha annerledes. Er hun glad i deg og respekterer deg vil hun nok forsøke å endre på oppførselen sin for ikke å miste deg.

Håper det ordner seg før du blir såret!

Klem

[fifi]

Dette var komplisert.. Men fordi jeg kjenner meg godt igjen i det du skriver, fra den andre siden, så skal jeg svare så godt jeg kan..

Alle har perioder i livet hvor man ønsker å utforske saker og ting, og når man er 20 år er denne trangen veldig stor. Av det du forteller, så høres det ut som om hun ikke er klar for å ha et fast forhold, d.v.s hun ønsker sikkert den varmen og nærheten og vennskapet som forholdet med deg gir, men hun er ikke klar for å hengi seg 100% til deg. Noe hun viser bl.a ved å godta de meldingene hun får fra sin ex (hvorfor hadde hun ikke slettet dem f.eks..), ved å flørte med andre, og ved å begynne å kline med venninnene sine på fest. Hun visste garantert at det ville sjokkere deg, og det er vel litt respektløst å behandle deg sånn, selv om du sier at du likte det litt.

Du har nok en annen innstilling til det å være sammen med noen enn hun har, ihvertfall nå, kanskje om noen år når hun har rast fra seg litt, er dere klare for hverandre, men nå vil dere antakelig gli fra hverandre etterhvert, eller det kan bli et dramatisk brudd med utroskap osv, som vil såre deg for lang tid.

Jeg synes du skal snakke alvorlig med henne og spørre henne hva hun vil med forholdet til deg og hvordan hun vil det skal være, og så forklarer du hva du vil ha annerledes. Er hun glad i deg og respekterer deg vil hun nok forsøke å endre på oppførselen sin for ikke å miste deg.

Håper det ordner seg før du blir såret!

Klem

[fifi]

Dette var komplisert.. Men fordi jeg kjenner meg godt igjen i det du skriver, fra den andre siden, så skal jeg svare så godt jeg kan..

Alle har perioder i livet hvor man ønsker å utforske saker og ting, og når man er 20 år er denne trangen veldig stor. Av det du forteller, så høres det ut som om hun ikke er klar for å ha et fast forhold, d.v.s hun ønsker sikkert den varmen og nærheten og vennskapet som forholdet med deg gir, men hun er ikke klar for å hengi seg 100% til deg. Noe hun viser bl.a ved å godta de meldingene hun får fra sin ex (hvorfor hadde hun ikke slettet dem f.eks..), ved å flørte med andre, og ved å begynne å kline med venninnene sine på fest. Hun visste garantert at det ville sjokkere deg, og det er vel litt respektløst å behandle deg sånn, selv om du sier at du likte det litt.

Du har nok en annen innstilling til det å være sammen med noen enn hun har, ihvertfall nå, kanskje om noen år når hun har rast fra seg litt, er dere klare for hverandre, men nå vil dere antakelig gli fra hverandre etterhvert, eller det kan bli et dramatisk brudd med utroskap osv, som vil såre deg for lang tid.

Jeg synes du skal snakke alvorlig med henne og spørre henne hva hun vil med forholdet til deg og hvordan hun vil det skal være, og så forklarer du hva du vil ha annerledes. Er hun glad i deg og respekterer deg vil hun nok forsøke å endre på oppførselen sin for ikke å miste deg.

Håper det ordner seg før du blir såret!

Klem

[fifi]

Dette var komplisert.. Men fordi jeg kjenner meg godt igjen i det du skriver, fra den andre siden, så skal jeg svare så godt jeg kan..

Alle har perioder i livet hvor man ønsker å utforske saker og ting, og når man er 20 år er denne trangen veldig stor. Av det du forteller, så høres det ut som om hun ikke er klar for å ha et fast forhold, d.v.s hun ønsker sikkert den varmen og nærheten og vennskapet som forholdet med deg gir, men hun er ikke klar for å hengi seg 100% til deg. Noe hun viser bl.a ved å godta de meldingene hun får fra sin ex (hvorfor hadde hun ikke slettet dem f.eks..), ved å flørte med andre, og ved å begynne å kline med venninnene sine på fest. Hun visste garantert at det ville sjokkere deg, og det er vel litt respektløst å behandle deg sånn, selv om du sier at du likte det litt.

Du har nok en annen innstilling til det å være sammen med noen enn hun har, ihvertfall nå, kanskje om noen år når hun har rast fra seg litt, er dere klare for hverandre, men nå vil dere antakelig gli fra hverandre etterhvert, eller det kan bli et dramatisk brudd med utroskap osv, som vil såre deg for lang tid.

Jeg synes du skal snakke alvorlig med henne og spørre henne hva hun vil med forholdet til deg og hvordan hun vil det skal være, og så forklarer du hva du vil ha annerledes. Er hun glad i deg og respekterer deg vil hun nok forsøke å endre på oppførselen sin for ikke å miste deg.

Håper det ordner seg før du blir såret!

Klem

[fifi]

Dette var komplisert.. Men fordi jeg kjenner meg godt igjen i det du skriver, fra den andre siden, så skal jeg svare så godt jeg kan..

Alle har perioder i livet hvor man ønsker å utforske saker og ting, og når man er 20 år er denne trangen veldig stor. Av det du forteller, så høres det ut som om hun ikke er klar for å ha et fast forhold, d.v.s hun ønsker sikkert den varmen og nærheten og vennskapet som forholdet med deg gir, men hun er ikke klar for å hengi seg 100% til deg. Noe hun viser bl.a ved å godta de meldingene hun får fra sin ex (hvorfor hadde hun ikke slettet dem f.eks..), ved å flørte med andre, og ved å begynne å kline med venninnene sine på fest. Hun visste garantert at det ville sjokkere deg, og det er vel litt respektløst å behandle deg sånn, selv om du sier at du likte det litt.

Du har nok en annen innstilling til det å være sammen med noen enn hun har, ihvertfall nå, kanskje om noen år når hun har rast fra seg litt, er dere klare for hverandre, men nå vil dere antakelig gli fra hverandre etterhvert, eller det kan bli et dramatisk brudd med utroskap osv, som vil såre deg for lang tid.

Jeg synes du skal snakke alvorlig med henne og spørre henne hva hun vil med forholdet til deg og hvordan hun vil det skal være, og så forklarer du hva du vil ha annerledes. Er hun glad i deg og respekterer deg vil hun nok forsøke å endre på oppførselen sin for ikke å miste deg.

Håper det ordner seg før du blir såret!

Klem

[fifi]

Dette var komplisert.. Men fordi jeg kjenner meg godt igjen i det du skriver, fra den andre siden, så skal jeg svare så godt jeg kan..

Alle har perioder i livet hvor man ønsker å utforske saker og ting, og når man er 20 år er denne trangen veldig stor. Av det du forteller, så høres det ut som om hun ikke er klar for å ha et fast forhold, d.v.s hun ønsker sikkert den varmen og nærheten og vennskapet som forholdet med deg gir, men hun er ikke klar for å hengi seg 100% til deg. Noe hun viser bl.a ved å godta de meldingene hun får fra sin ex (hvorfor hadde hun ikke slettet dem f.eks..), ved å flørte med andre, og ved å begynne å kline med venninnene sine på fest. Hun visste garantert at det ville sjokkere deg, og det er vel litt respektløst å behandle deg sånn, selv om du sier at du likte det litt.

Du har nok en annen innstilling til det å være sammen med noen enn hun har, ihvertfall nå, kanskje om noen år når hun har rast fra seg litt, er dere klare for hverandre, men nå vil dere antakelig gli fra hverandre etterhvert, eller det kan bli et dramatisk brudd med utroskap osv, som vil såre deg for lang tid.

Jeg synes du skal snakke alvorlig med henne og spørre henne hva hun vil med forholdet til deg og hvordan hun vil det skal være, og så forklarer du hva du vil ha annerledes. Er hun glad i deg og respekterer deg vil hun nok forsøke å endre på oppførselen sin for ikke å miste deg.

Håper det ordner seg før du blir såret!

Klem

[fifi]

Dette var komplisert.. Men fordi jeg kjenner meg godt igjen i det du skriver, fra den andre siden, så skal jeg svare så godt jeg kan..

Alle har perioder i livet hvor man ønsker å utforske saker og ting, og når man er 20 år er denne trangen veldig stor. Av det du forteller, så høres det ut som om hun ikke er klar for å ha et fast forhold, d.v.s hun ønsker sikkert den varmen og nærheten og vennskapet som forholdet med deg gir, men hun er ikke klar for å hengi seg 100% til deg. Noe hun viser bl.a ved å godta de meldingene hun får fra sin ex (hvorfor hadde hun ikke slettet dem f.eks..), ved å flørte med andre, og ved å begynne å kline med venninnene sine på fest. Hun visste garantert at det ville sjokkere deg, og det er vel litt respektløst å behandle deg sånn, selv om du sier at du likte det litt.

Du har nok en annen innstilling til det å være sammen med noen enn hun har, ihvertfall nå, kanskje om noen år når hun har rast fra seg litt, er dere klare for hverandre, men nå vil dere antakelig gli fra hverandre etterhvert, eller det kan bli et dramatisk brudd med utroskap osv, som vil såre deg for lang tid.

Jeg synes du skal snakke alvorlig med henne og spørre henne hva hun vil med forholdet til deg og hvordan hun vil det skal være, og så forklarer du hva du vil ha annerledes. Er hun glad i deg og respekterer deg vil hun nok forsøke å endre på oppførselen sin for ikke å miste deg.

Håper det ordner seg før du blir såret!

Klem