Jeg får for mye frihet i forholdet

[pus]

Jeg er jente på 35 år, sammen med en gutt på 27.

Vi har vært sammen i 3 år, men vi "bare ble" kjærester etterhvert, uten at det var hensikten til å begynne med.

Jeg er hans første kjæreste og sexpartner.vi er nå samboere.

I mine tidligere forhold har jeg følt en trygghet og ro da de har vist litt sjalusi og vist at de hr brydd seg om hva jeg gjør, hvor jeg er, hvordan jeg kom meg hjem fra byen, villehelst hente meg osv.

Men denne karen er totalt motsatt. Kan informere om at han er veldig stille, og innesluttet, sier sjeldent noe særlig. Han spør ikke om noenting, jeg chatter, tekster, snakker med andre gutter i telefon-han spør ikke, eller bryr seg-er like kosete og blid uansett. Jeg drar på tur med faren til unga, og det er greit. jeg har vært på ferie i en gruppe sammen med en annen x og det er helt greit. spør jeg om jeg kan dra til syden i morgen, med "noen fra jobben" så er det seff. også greit. spurte han om han ville tilgitt om jeg hadde hatt jentesex imens noen gutter så på, og det hadde han nok sikkert tilgitt ja. Istedenfor å hente meg på byen, så drar han heller til kompiser å tar en fest selv.

han sier han er glad i meg, men har aldri sagt at han elsker meg. vi er liksom veldig forskjellige, og passer egentlig ikke sammen overhodet. men ingen av oss har klart å gjøre det slutt, selv om vi har mange ganger vært enige om at det er det vi burde gjøre.

Poenget er at jeg klarer ikke å forstå at han kan tillate alt mulig. at han lar meg få holde på. at han ikke blir lei seg , eller bekymret når jeg tekster med andre gutter. virker også som at han bare "er glad til" når jeg reiser bort..så får han fred og ro til egne ting...

men men, han er jo her fortsatt, til tross for 3 veldig turbulente år, med krise samtaler om forholdet annenhver uke, og masse krangling og drit.

Men, hva tror dere lesere om denne friheten han gir meg?

Bryr han seg ikke om meg, nok ? eller tør han ikke si noe? frykter han bråk hvis han sier noe? og holder sitt missnøye for seg selv i steden?

Når jeg spør han, så sier han at han stoler på meg..

men allikevel, synes jeg det virker så drøyt å tillate alt mulig, uten å reagere, bli sur, eller en eller annen reaksjon!! ??

Fruuustert frue, hjelp !!

[Gjest tenk litt på det]

Kanskje han sier ja fordi han er redd for å miste deg?

Det virker som om du prøver å skyve grensene; kanskje det ikke er så lurt?

[Gjest togli]

Jeg hadde ikke satsa på et videre forhold med han iallefall. Det høres jo ut som dere krangler masse osv. Hvorfor han er slik kan jeg ikke svare på. Deilig at han gir deg frihet og at han tilsynelatende stoler på deg, men det går kanskje litt for langt?

[Gjest ikke sjalu jeg i hvert fall!]

Vel, det er faktisk bare han som kan svare deg på dette. Jeg har et motsatt problem: han er overstadig sjalu! Jeg er ikke sjalu, og vil gjerne at han skal gå ut mer (ikke for å flørte, men for å hente impulser hjem til oss). Han vil helst at jeg er inne hele tiden....Jeg er litt missunnelig på dein frihet, men jeg skjønner alt med måte. Man kan jo bli litt smigret dersom partneren er sjalu. Men da bare litt sjalu. Sjalusi er gift for et forhold dersom den blir for sterk!

[kaffepiken]

Jeg skjønner ikke problemet. Han stoler vel på deg da, og det er vel fint?

Jeg ville vært mer bekymret for all kranglingen deres i stedet for hans mangel på sjalusi.

[Gjest vær ærlig]

Jeg synes ikke du skal spørre om ting du ikke ønsker at han skal si ja til, bare for å teste ham.

Det er ikke sikkert at han synes alt er supert, selv om han ikke nekter deg å gjøre det. Kan du ikke heller foreslå at dere gjør ting sammen, i stedet for (noen av) de tingene du egentlig ikke ønsker at dere gjør hver for dere?

Før vi fikk barn, skule det mye til før jeg "nektet" mannen min å gjøre noe han hadde lyst til. (Nå er alt litt annerledes, fordi den enes fravær betyr veldig mye jobb på den som er hjemme med tre barn..) Men det betyr ikke at jeg ikke brydde meg, eller foretrak mange ting vi kunne gjøre sammen.

Ikke lag "tester" eller "spill" ut av hverdagen og forholdet, prøv å være mye mer ærlig. Ikke be om lov til ting, fortell ham hva du skal (der du har bestemt deg), eller hva du ønsker (der du ønsker hans mening også). Hvis du synes dere burde gjøre mer ting sammen, forelså dette!

Du sender jo hele tiden ut signaler om at forholdet ikke er så alvorlig (som du kanskje egentlig skulle ønske at det var), da er det ikke rart om han trekker seg litt unna, dyrker livet uten deg litt mer enn du skulle øsnke, og ikke kommer med store forpliktende utsagn (elsker deg osv).

Ang. "krangling og dritt", ta tak i dette og jobb med det, hvis det ikke funker, bør dere ikke være sammen.

Ditt hovedansvar er barna, de har ikke godt av å omgås dere hvis dere ikke klarer å ha det hyggelig sammen.

[Gjest Silver Fairy]

Jeg tror som 'tenk litt på det' at han kan være redd for å miste deg. Du er hans første kjæreste og dere ble sammen da han var 27. Det er ganske sent å få sin første seriøse kjæreste, så kanskje han har dårlig selvtillit på område og derfor ikke tør å nekte deg noe?

Er mangelen på sjalusi et av temaene dere kranlger om? Kommer begge til orde eller overrkjører du ham?

[pus]

Jeg synes ikke du skal spørre om ting du ikke ønsker at han skal si ja til, bare for å teste ham.

Det er ikke sikkert at han synes alt er supert, selv om han ikke nekter deg å gjøre det. Kan du ikke heller foreslå at dere gjør ting sammen, i stedet for (noen av) de tingene du egentlig ikke ønsker at dere gjør hver for dere?

Før vi fikk barn, skule det mye til før jeg "nektet" mannen min å gjøre noe han hadde lyst til. (Nå er alt litt annerledes, fordi den enes fravær betyr veldig mye jobb på den som er hjemme med tre barn..) Men det betyr ikke at jeg ikke brydde meg, eller foretrak mange ting vi kunne gjøre sammen.

Ikke lag "tester" eller "spill" ut av hverdagen og forholdet, prøv å være mye mer ærlig. Ikke be om lov til ting, fortell ham hva du skal (der du har bestemt deg), eller hva du ønsker (der du ønsker hans mening også). Hvis du synes dere burde gjøre mer ting sammen, forelså dette!

Du sender jo hele tiden ut signaler om at forholdet ikke er så alvorlig (som du kanskje egentlig skulle ønske at det var), da er det ikke rart om han trekker seg litt unna, dyrker livet uten deg litt mer enn du skulle øsnke, og ikke kommer med store forpliktende utsagn (elsker deg osv).

Ang. "krangling og dritt", ta tak i dette og jobb med det, hvis det ikke funker, bør dere ikke være sammen.

Ditt hovedansvar er barna, de har ikke godt av å omgås dere hvis dere ikke klarer å ha det hyggelig sammen.

Hei, og tusen takk for flott svar på innlegget mitt.

Og er veldig enig med deg.

Jeg har tatt opp dette med han nå, og han sier han stoler på meg og er trygg på meg, og vil at jeg skal få gjøre ting som jeg vil, og ha det bra.

Han sier han vil fortsette forholdet, og ikke gi opp, for han er glad i meg. Men, han er samtidig usikker, siden vi så ofte har diskusjoner og det kommer frem missnøye over forholdet våres- dette kan jeg godt forstå.

Men, poenget er- at mye av min "missnøye" skyldes han mangleden evne til å formidle sine følelser-

Eller, rett og slett hans manglende følelser.

Jeg er i utganspunktet litt utrygg og usikker, og er vant til kjærester som har vært sjalu. Når han gir meg så mye frihet, så blir jeg veldig frustert, og kunne ønske han kunne sette ned foten, stille krav, sette grenser, og vise mye mer at han er redd for meg, redd for å miste meg osv.

Så, hvis jeg sitter en hel kveld å chatter på msn, så går han bare til sin egen pc og driver med egne ting-

men i steden kunne jeg ønske at han kom til meg, ba meg skru av hele dritten og tilbringe tiden med han i steden (f.eks.)

Videre så kunne jeg også ønske (eller trengt) , at når jeg skulle ut på byen, så ville han hente meg, for å få meg trygg hjem og forvisse seg om at det ikke skjer noe tull- men i steden, så drar han avgårde å fester med sine egne kompiser, og virker som han bare er glad til for å få litt tid til egne ting.

jeg har veldig lyst til å få dette til å fungere, men jeg klarer ikke det, dersom jeg ikke klarer å bli mer trygg på han, og meg selv...

jeg prøver å snakke med han om alt dette, men han er jo, som sagt, veldig innadvendt, og finner det vanskelig å si noe om det og å snakke- det knyter seg for han, og han blir veldig lei seg.

jeg har nå foreslått en pause, men han var skeptisk, og jeg spurte han rett ut, om han var sikker på at han var glad i meg og ville prøve mer, og da svarte han JA,

MEN, jeg vet dette blir problemer igjen og igjen, hvis han ikke klarer å formidle mer følelser og vise reaksjoner...

kan jo nevne at jeg gjør veldig mye for meg, er veldig kosete, hjelpsom og stiller opp....

trenger virkelig litt veiledning her, for det er jo tross alt barn involvert, som bryr seg om han også (han er forresten veldig glad i dem )...

hjelp!

[Lillemus]

Hei, og tusen takk for flott svar på innlegget mitt.

Og er veldig enig med deg.

Jeg har tatt opp dette med han nå, og han sier han stoler på meg og er trygg på meg, og vil at jeg skal få gjøre ting som jeg vil, og ha det bra.

Han sier han vil fortsette forholdet, og ikke gi opp, for han er glad i meg. Men, han er samtidig usikker, siden vi så ofte har diskusjoner og det kommer frem missnøye over forholdet våres- dette kan jeg godt forstå.

Men, poenget er- at mye av min "missnøye" skyldes han mangleden evne til å formidle sine følelser-

Eller, rett og slett hans manglende følelser.

Jeg er i utganspunktet litt utrygg og usikker, og er vant til kjærester som har vært sjalu. Når han gir meg så mye frihet, så blir jeg veldig frustert, og kunne ønske han kunne sette ned foten, stille krav, sette grenser, og vise mye mer at han er redd for meg, redd for å miste meg osv.

Så, hvis jeg sitter en hel kveld å chatter på msn, så går han bare til sin egen pc og driver med egne ting-

men i steden kunne jeg ønske at han kom til meg, ba meg skru av hele dritten og tilbringe tiden med han i steden (f.eks.)

Videre så kunne jeg også ønske (eller trengt) , at når jeg skulle ut på byen, så ville han hente meg, for å få meg trygg hjem og forvisse seg om at det ikke skjer noe tull- men i steden, så drar han avgårde å fester med sine egne kompiser, og virker som han bare er glad til for å få litt tid til egne ting.

jeg har veldig lyst til å få dette til å fungere, men jeg klarer ikke det, dersom jeg ikke klarer å bli mer trygg på han, og meg selv...

jeg prøver å snakke med han om alt dette, men han er jo, som sagt, veldig innadvendt, og finner det vanskelig å si noe om det og å snakke- det knyter seg for han, og han blir veldig lei seg.

jeg har nå foreslått en pause, men han var skeptisk, og jeg spurte han rett ut, om han var sikker på at han var glad i meg og ville prøve mer, og da svarte han JA,

MEN, jeg vet dette blir problemer igjen og igjen, hvis han ikke klarer å formidle mer følelser og vise reaksjoner...

kan jo nevne at jeg gjør veldig mye for meg, er veldig kosete, hjelpsom og stiller opp....

trenger virkelig litt veiledning her, for det er jo tross alt barn involvert, som bryr seg om han også (han er forresten veldig glad i dem )...

hjelp!

Mange jenter/kvinner hadde nok gladelig gitt den ene armen sin for å ha en mann som er så lite sjalu som din. ) Men jeg skjønner hva du mener - hvordan kan han i det hele tatt bry seg om deg når han ikke viser det?

Har du fortalt ham akkurat det du skriver her? At du er utrygg og at du ikke føler seg elsket, at du føler at han ikke bryr seg om deg når han tilsynelatende gir helt blaffen i hva du gjør og med hvem? For jeg skjønner deg godt jeg. )

[mrxx]

Jeg synes det er helt utrolig hva enkelte av dere jenter lager problemer ut av ikke noe.

Her har du full frihet, som de aller fleste ønsker seg og så klager du på det.

Du vet da utmerket godt hvor grensen går selv, det er jeg helt sikker på. Du trenger ikke han for å passe på deg, du er såpass voksen at du vet hva du bør gjør og ikke.

Sjalusi et forhold er ingen bekreftelse på at partneren bryr seg, en sjalu partner vil være sjalu om han brydde seg om deg eller ikke. Det har noe med eierskap å gjøre og ikke om man bryr seg eller ikke.

Generelt burde han nok åpne seg mer så du visste mer hvor du har han, kommunikasjonen mellom dere burde nok ha vært bedre, men vær glad for den friheten du har.

Det er bare et bevis på at han stoler på deg og at du ikke finner på noe tull.

[Gjest Ulvinnen]

Jeg syns det virker som om du går langt bare for å teste han. Du bør være glad for at han ikke er sjalu, og bruke egne grenser for å vurdere hvor langt du kan gå. Om du syns at han burde protestert på at du reiser på tur med exen, så tyder det på at din egen samvittighet sier deg at du ikke skal reise.

[Gjest sjøstjerna]

Da jeg var yngre reagerte jeg likens på min kjære. For han ga meg også FULL frihet.

Jeg klagde min nød til en eldre dame. Sa han aldri satte grenser, at han aldri brydde seg om hvor jeg gikk etc.

Dama ble SINT. Og hun ble SINT på MEG som ikke skjønte hvor heldig jeg var.

Vel, det har gått 15 år... og jeg er fremdeles med samme mannen og har omsider skjønt hvor heldig jeg er.!

I forhold er man egen-individer OGSÅ og det må man være. Og som mrxx sier, så vet vi selv våre grenser- og skulle ikke trenge å ha en annen til å passe på oss mht til det.

Våkn opp, pus, og bli moden. DU må sette grenser for deg selv. Ikke typen. At han gir deg så stor frihet er er stort pluss. Han stoler på deg. Vis at du er verd tillitten! :-)

[Gjest sjøstjerna]

Kanskje han sier ja fordi han er redd for å miste deg?

Det virker som om du prøver å skyve grensene; kanskje det ikke er så lurt?

Tidlig i mitt forhold gjorde jeg også det... Prøvde teste grenser...

Men heldigvis modnet jeg etter hvert, og sluttet med det.

[Gjest Elextra]

Jeg synes det er helt utrolig hva enkelte av dere jenter lager problemer ut av ikke noe.

Her har du full frihet, som de aller fleste ønsker seg og så klager du på det.

Du vet da utmerket godt hvor grensen går selv, det er jeg helt sikker på. Du trenger ikke han for å passe på deg, du er såpass voksen at du vet hva du bør gjør og ikke.

Sjalusi et forhold er ingen bekreftelse på at partneren bryr seg, en sjalu partner vil være sjalu om han brydde seg om deg eller ikke. Det har noe med eierskap å gjøre og ikke om man bryr seg eller ikke.

Generelt burde han nok åpne seg mer så du visste mer hvor du har han, kommunikasjonen mellom dere burde nok ha vært bedre, men vær glad for den friheten du har.

Det er bare et bevis på at han stoler på deg og at du ikke finner på noe tull.

Godt innlegg.

[Gjest sjøstjerna]

Godt innlegg.

enig med deg. Jeg synes generelt at mrxx ofte har gode innlegg.

[Askeladden2007]

Jeg synes det er helt utrolig hva enkelte av dere jenter lager problemer ut av ikke noe.

Her har du full frihet, som de aller fleste ønsker seg og så klager du på det.

Du vet da utmerket godt hvor grensen går selv, det er jeg helt sikker på. Du trenger ikke han for å passe på deg, du er såpass voksen at du vet hva du bør gjør og ikke.

Sjalusi et forhold er ingen bekreftelse på at partneren bryr seg, en sjalu partner vil være sjalu om han brydde seg om deg eller ikke. Det har noe med eierskap å gjøre og ikke om man bryr seg eller ikke.

Generelt burde han nok åpne seg mer så du visste mer hvor du har han, kommunikasjonen mellom dere burde nok ha vært bedre, men vær glad for den friheten du har.

Det er bare et bevis på at han stoler på deg og at du ikke finner på noe tull.

Takk Mr.X :-)

Du kunne ikke sagt det bedre. Her får jentene en gutt som gir de full frihet og så er det heller ikke godt nok. Hva om noen av de hadde hatt en som var notorisk sjalu, da ville det vært et helvete. Nei, jenter sett pris på det dere har.

Jeg vil si at dere har svært kjærlighetsfulle kjærester som vet hva det ordet betyr. Ren kjærlighet er basert på null kontroll og null betingelser. Det er basert på gjensidig tillit og begge vet hvor grensa går. Jeg burde vite det best av alle fordi jeg slet med denne sjalusien før. Men etter hardt arbeid skjønte jeg hva det hele går ut på og idag er livet mitt bedre. Det er så vanvittig deilig å kunne gi kjæresten min et kyss før hun skal på byen og virkelig mene at hun skal kose seg.

Dere skal være glade for at dere har slike kjærester. Og vær så snill, ikke tro at de ikke bryr seg fordi de ikke spør om hvor du har vært eller hvem du sendte sms til på kjøkkenet. Og hva skal dere med alle disse bekreftelsene? Holder det ikke han gir dere en fin klem eller ser ømt på deg?