Er det mulig!?

[Gjest Persille]

Ja... og ikke minst Prozak. Jeg er slev elendig i å komme på temaer. Men jeg husker jeg ble hudfletta en gang jeg mente at damene burde sterilisere seg selv istedet for mennene sine.

Men hva... har kjæresten din vært utro og så har mistressen blitt gravid!? Dette har jeg ikke hørt noe om? Stakkars deg!!

Neinei

Jeg traff en fyr som i julen hadde sex med en jente en gang i fylla - og hun ble gravid. Vi pratet mye, jeg kan endel om barn, fordeling osv - og det utviklet seg til at vi ble kjærester.

Jeg har hele tiden visst at hun skal ha barnet, noe han har vært helt imot - men hun har holdt seg relativt i ro. Nå har hun imidlertid fått vite om meg, søkt meg opp på Facebook bla - og er direkte ufin.

En ting er at jeg er en dårlig mor fordi jeg har bilde av Billa der, men han har løyet for meg, er en dritt/idiot/ond/kynisk/kald/ ja, du kan egentlig bare fortsette.

Men i tillegg til det sier hun at hun skal ringe moren hans og fortelle hvor fæl han har vært, at hun skal publisere fødselsannonse med hans navn i avisen, osv.

Og, det beste: hun krever at han skal ta ansvar, vedkjenne seg farskapet osv - men nekter ham samvær! Hun har nemlig hatt tre år med rettslære på skolen, så hun vet at far ikke har noen rettigheter, alt handler om mors godvilje....

Hun innser ikke at hun blander sammen foreldreansvar og samværsrett

Dialogen er umulig, hun er utelukkende fæl med ham. Det skyldes at han sa han ikke ville ha noe med verken henne eller barn å gjøre, så om hun gjennomførte svangerskapet måtte hun være klar over at det var på egenhånd.

Moralsk - kanskje ikke helt greit. Men praktisk; jeg skjønner det jo - ingen vil bli påtvunget en sånn situasjon.

Og nå; nå viser det seg at hun har likt ham siden ungdomsskolen, og så dette som sitt snitt til å kapre ham. Hun trodde de skulle bli lykkelig familie (basert på én natt i fylla!!) bare han fikk litt tid på seg, men da jeg kom inn i bildet gikk den fantasien i knas...

Så - det er litt texas kan man si da....

[Gjest prust]

Neinei

Jeg traff en fyr som i julen hadde sex med en jente en gang i fylla - og hun ble gravid. Vi pratet mye, jeg kan endel om barn, fordeling osv - og det utviklet seg til at vi ble kjærester.

Jeg har hele tiden visst at hun skal ha barnet, noe han har vært helt imot - men hun har holdt seg relativt i ro. Nå har hun imidlertid fått vite om meg, søkt meg opp på Facebook bla - og er direkte ufin.

En ting er at jeg er en dårlig mor fordi jeg har bilde av Billa der, men han har løyet for meg, er en dritt/idiot/ond/kynisk/kald/ ja, du kan egentlig bare fortsette.

Men i tillegg til det sier hun at hun skal ringe moren hans og fortelle hvor fæl han har vært, at hun skal publisere fødselsannonse med hans navn i avisen, osv.

Og, det beste: hun krever at han skal ta ansvar, vedkjenne seg farskapet osv - men nekter ham samvær! Hun har nemlig hatt tre år med rettslære på skolen, så hun vet at far ikke har noen rettigheter, alt handler om mors godvilje....

Hun innser ikke at hun blander sammen foreldreansvar og samværsrett

Dialogen er umulig, hun er utelukkende fæl med ham. Det skyldes at han sa han ikke ville ha noe med verken henne eller barn å gjøre, så om hun gjennomførte svangerskapet måtte hun være klar over at det var på egenhånd.

Moralsk - kanskje ikke helt greit. Men praktisk; jeg skjønner det jo - ingen vil bli påtvunget en sånn situasjon.

Og nå; nå viser det seg at hun har likt ham siden ungdomsskolen, og så dette som sitt snitt til å kapre ham. Hun trodde de skulle bli lykkelig familie (basert på én natt i fylla!!) bare han fikk litt tid på seg, men da jeg kom inn i bildet gikk den fantasien i knas...

Så - det er litt texas kan man si da....

Uff, Persille, dette var litt av en røre!

Men jeg ville egentlig litt tilbake til den gravid-diskusjonen vi hadde her om dagen. Det har seg slik at gutten min, som nå skal opp i 3. klasse, har vært skikkelig uheldig med lærersituasjonen i de to årene han har gått på skolen (ikke lærerne, men selve situasjonen).

Kort fortalt: Kontaktlærer i 1. var fantastisk, men ble dessverre veldig dårlig tidlig i svangerskapet, og ble raskt sykemeldt, først et par uker om gangen, så måned for måned. Etterhvert kom det inn fast vikar (fra januar), og hun var OK, men dessverre ikke like fantastisk som den opprinnelige.

Då ble klassene fordelt på nytt i 2. Gutten min og en liten gjeng til fikk ny lærer. Fin vennlig dame, som fungerte godt. Men så kom oktober-november med sykemeldinger, først noen dager, så en uke, så to uker, og etter jul ble det en måned. Litt tilfeldige vikarer først, så fra februar en fast vikar.

Vi hadde møte med rektor og sa klart i fra at denne klassen trenger en stabil lærer fra høsten av, uansett om de må bytte igjen eller ikke - så MÅ de ha en stabil lærer.

Den faste vikarer ville slutte ved skolen, og de har ansatt ny lærer til denne klassen - ei ung dame, som jeg ikke har truffet ennå, sikkert god. MEN nå ryktes det at hun er gravid.... Det er bare rykter, men utrolig kjedelig hvis disse barna også dette skoleåret må bytte lærer!

Men - hvis det viser seg at ryktene er sanne - det er vel ingenting rektor kunne gjort for å hindre at hun ble ansatt?

Er veldig oppgitt nå, men håper selvsagt at dama er helt topp og at hun ikke er gravid nå. Hun må gjerne bli gravid i løpet av skoleåret, men jeg ønsker dem inderlig et HELT og kontinuerlig skoleår med samme lærer!

[Gjest Persille]

Uff, Persille, dette var litt av en røre!

Men jeg ville egentlig litt tilbake til den gravid-diskusjonen vi hadde her om dagen. Det har seg slik at gutten min, som nå skal opp i 3. klasse, har vært skikkelig uheldig med lærersituasjonen i de to årene han har gått på skolen (ikke lærerne, men selve situasjonen).

Kort fortalt: Kontaktlærer i 1. var fantastisk, men ble dessverre veldig dårlig tidlig i svangerskapet, og ble raskt sykemeldt, først et par uker om gangen, så måned for måned. Etterhvert kom det inn fast vikar (fra januar), og hun var OK, men dessverre ikke like fantastisk som den opprinnelige.

Då ble klassene fordelt på nytt i 2. Gutten min og en liten gjeng til fikk ny lærer. Fin vennlig dame, som fungerte godt. Men så kom oktober-november med sykemeldinger, først noen dager, så en uke, så to uker, og etter jul ble det en måned. Litt tilfeldige vikarer først, så fra februar en fast vikar.

Vi hadde møte med rektor og sa klart i fra at denne klassen trenger en stabil lærer fra høsten av, uansett om de må bytte igjen eller ikke - så MÅ de ha en stabil lærer.

Den faste vikarer ville slutte ved skolen, og de har ansatt ny lærer til denne klassen - ei ung dame, som jeg ikke har truffet ennå, sikkert god. MEN nå ryktes det at hun er gravid.... Det er bare rykter, men utrolig kjedelig hvis disse barna også dette skoleåret må bytte lærer!

Men - hvis det viser seg at ryktene er sanne - det er vel ingenting rektor kunne gjort for å hindre at hun ble ansatt?

Er veldig oppgitt nå, men håper selvsagt at dama er helt topp og at hun ikke er gravid nå. Hun må gjerne bli gravid i løpet av skoleåret, men jeg ønsker dem inderlig et HELT og kontinuerlig skoleår med samme lærer!

Nei - det er vel strengt tatt ikke noe rektor kunne gjort....

Men dette er jo et veldig godt bilde på at det er flere sider av denne saken, at det kommer til et punkt hvor det går direkte utover barna våre at vi (kvinner) løser ting på denne måten.

Så; jeg mener ikke at man ikke skal jobbe fordi man er gravid. Og jeg skjønner at man må tenke på seg selv.

Men; samtidig synes jeg man kan ha litt respekt for situasjonen man setter disse barna i ved å bli borte "rett etter" ansettelse.

Og det er nettopp dette som tildels var poenget med tråden jeg startet - det handler ikke bare om vår "rett" til å få barn. Det handler om et større bilde, ikke bare arbeidsplassen, men også barna i dette tilfellet. Eller kanskje pasientene et annet sted?

Og når jeg vil vite om arbeidstakerne mine blir værende eller ikke, så er endel av det selvfølgelig det praktiskte for meg - men den langt viktigste delen er jo at jeg ønsker å skape en barnehage som gir barna trygge betingelser, og situasjonen du skisserer gjør ikke det sånn jeg ser det. Det er ustabilt, utrygt - ikke bare for barnas følelse rundt hele, men faktisk også sikkerhetsmessig.

Med høyt utskifte blant de voksne, kan det skje at viktige ting rundt barna ikke blir oppdaget. Barn som burde hatt ekstra oppfølging f.eks. - hvem ivaretar det arbeidet når det bare startes på nytt hele tiden?

Jeg mistet jobben da jeg fikk Billa, og jeg var steindårlig da jeg var gravid - så jeg var både den verste arb.takeren, samtidig som en kollega så sitt snitt til å dra en spansk en. Jeg skjønner hvorfor man ikke forteller sannheten til arbeidsgiver, for all del. Men jeg tror det er viktig at det på et eller annet vis blir mer åpenhet rundt dette?

Og nei, jeg vet ikke hvordan man skal løse det! Ingen begreper faktisk....

[Gjest togli]

Dette kan du ikke gjøre annet enn å le av!!

Hun er tydeligvis desperat og dum. Du burde sende henne en tekstmelding som er omtrent slik: Så koselig da!! Grattis med baby i magen! Klem fra DarkPink og DarkPink-mannen

Tipper dama blir litt i villrede da?

[mariaflyfly]

Ignorere, ignorere, ignorere. Det er det beste du kan gjøre. Men det er faen så vanskelig.

Forresten høres ikke denne dama verd ut å ta seriøst.

[Gjest prust]

Nei - det er vel strengt tatt ikke noe rektor kunne gjort....

Men dette er jo et veldig godt bilde på at det er flere sider av denne saken, at det kommer til et punkt hvor det går direkte utover barna våre at vi (kvinner) løser ting på denne måten.

Så; jeg mener ikke at man ikke skal jobbe fordi man er gravid. Og jeg skjønner at man må tenke på seg selv.

Men; samtidig synes jeg man kan ha litt respekt for situasjonen man setter disse barna i ved å bli borte "rett etter" ansettelse.

Og det er nettopp dette som tildels var poenget med tråden jeg startet - det handler ikke bare om vår "rett" til å få barn. Det handler om et større bilde, ikke bare arbeidsplassen, men også barna i dette tilfellet. Eller kanskje pasientene et annet sted?

Og når jeg vil vite om arbeidstakerne mine blir værende eller ikke, så er endel av det selvfølgelig det praktiskte for meg - men den langt viktigste delen er jo at jeg ønsker å skape en barnehage som gir barna trygge betingelser, og situasjonen du skisserer gjør ikke det sånn jeg ser det. Det er ustabilt, utrygt - ikke bare for barnas følelse rundt hele, men faktisk også sikkerhetsmessig.

Med høyt utskifte blant de voksne, kan det skje at viktige ting rundt barna ikke blir oppdaget. Barn som burde hatt ekstra oppfølging f.eks. - hvem ivaretar det arbeidet når det bare startes på nytt hele tiden?

Jeg mistet jobben da jeg fikk Billa, og jeg var steindårlig da jeg var gravid - så jeg var både den verste arb.takeren, samtidig som en kollega så sitt snitt til å dra en spansk en. Jeg skjønner hvorfor man ikke forteller sannheten til arbeidsgiver, for all del. Men jeg tror det er viktig at det på et eller annet vis blir mer åpenhet rundt dette?

Og nei, jeg vet ikke hvordan man skal løse det! Ingen begreper faktisk....

''Men dette er jo et veldig godt bilde på at det er flere sider av denne saken, at det kommer til et punkt hvor det går direkte utover barna våre at vi (kvinner) løser ting på denne måten.''

Ja - nettopp - på noen arbeidsplasser går det mer utover andre - særlig de stedene der jobben direkte involverer andre, f.eks. barnehage, skole, sykehus/legesentere. Jeg selv har en kontorjobb hvor jeg har mye kontakt med kunder - en del informasjon ligger på kundekortene, men det er klart at mye informasjon ligger inni mitt hodet også, som kundene har glede av, og som er litt tidkrevende for en ny person å lære seg. Men jeg er ikke uerstattelig, og det har løst seg veldig bra de tre gangene jeg har hatt permisjon.

''Men; samtidig synes jeg man kan ha litt respekt for situasjonen man setter disse barna i ved å bli borte "rett etter" ansettelse.''

Jeg selv ble gravid (med vilje) med nr 2 like etter at jeg ble ansatt de jeg jobber nå. Begynte i august 2000, og gikk ut i permisjon i midten av mai. Startet opp igjen å jobbe da babyen var 7 mnd. SYntes nok det var ubehagelig å si jeg var gravid, men jeg ble ikke spurt om mine barneplaner på intervjuet, og de kjente meg, og visste nok at jeg ville ha flere barn.

''Og det er nettopp dette som tildels var poenget med tråden jeg startet - det handler ikke bare om vår "rett" til å få barn. Det handler om et større bilde, ikke bare arbeidsplassen, men også barna i dette tilfellet. Eller kanskje pasientene et annet sted''

Nettopp! I en stor organisasjon eller i en type bransje der det er lett å steppe inn, trenger ikke dette være noe problem. Men i en liten bedrift, der mye av kompetansen går på personlig kunnskap til kundene/barna/pasientene eller der økonomien er rimelig stram og en ikke har ressurser til overlapp eller skikkelig opplæring for vikaren, kan det være et problem

Men barn vil vi og må vi jo få!

[Gjest Persille]

''Men dette er jo et veldig godt bilde på at det er flere sider av denne saken, at det kommer til et punkt hvor det går direkte utover barna våre at vi (kvinner) løser ting på denne måten.''

Ja - nettopp - på noen arbeidsplasser går det mer utover andre - særlig de stedene der jobben direkte involverer andre, f.eks. barnehage, skole, sykehus/legesentere. Jeg selv har en kontorjobb hvor jeg har mye kontakt med kunder - en del informasjon ligger på kundekortene, men det er klart at mye informasjon ligger inni mitt hodet også, som kundene har glede av, og som er litt tidkrevende for en ny person å lære seg. Men jeg er ikke uerstattelig, og det har løst seg veldig bra de tre gangene jeg har hatt permisjon.

''Men; samtidig synes jeg man kan ha litt respekt for situasjonen man setter disse barna i ved å bli borte "rett etter" ansettelse.''

Jeg selv ble gravid (med vilje) med nr 2 like etter at jeg ble ansatt de jeg jobber nå. Begynte i august 2000, og gikk ut i permisjon i midten av mai. Startet opp igjen å jobbe da babyen var 7 mnd. SYntes nok det var ubehagelig å si jeg var gravid, men jeg ble ikke spurt om mine barneplaner på intervjuet, og de kjente meg, og visste nok at jeg ville ha flere barn.

''Og det er nettopp dette som tildels var poenget med tråden jeg startet - det handler ikke bare om vår "rett" til å få barn. Det handler om et større bilde, ikke bare arbeidsplassen, men også barna i dette tilfellet. Eller kanskje pasientene et annet sted''

Nettopp! I en stor organisasjon eller i en type bransje der det er lett å steppe inn, trenger ikke dette være noe problem. Men i en liten bedrift, der mye av kompetansen går på personlig kunnskap til kundene/barna/pasientene eller der økonomien er rimelig stram og en ikke har ressurser til overlapp eller skikkelig opplæring for vikaren, kan det være et problem

Men barn vil vi og må vi jo få!

Hvordan får du sitatene i sånn firkant?

"Men barn vil vi og må vi jo få!"

Ja, helt enig! Men hvordan vi skal løse det tilfredsstillende praktisk for alle? Ikke godt å si....

Jeg tror hvertfall ikke løsningen er å forby at man snakker om det...

[Sofline]

Det lureste vil være å ignorere henne, men jeg vet det er vanskelig....

[Sofline]

Cool!

Ehm, min aggresjon går på bedre halvdels tilfeldige affære som nå er gravid, og virkelig gjør en innsats for å sverte ham overfor meg, familien hans, bygda osv. Nok en grunn til å ikke flytte fra storbyen! Dermed har jeg masse argumenter klare når det gjelder dårlige damer, menns rettigheter, barns rettigheter, rett/galt i sånne situasjoner, osv.

I tillegg startet jeg en forrige dagen ifht å ansette kvinner i "fødealder", den kan vi godt fortsette på - den er jo umulig å bli enig i.

Eller så kan vi ta hva som er forventet/akseptert av steforeldre?

Eller hva med voldtekt/rasisme f.eks? Mange gode her

Det er i øyeblikk som dette jeg saver Sør, SDD, Morsk & co

''Nok en grunn til å ikke flytte fra storbyen!''

Min erfaring er at byfolk snakker om og vet like mye om naboene sine som bygdefolk... I byen kan man selvsagt finne seg en annen omgangskrets, men naboene er der alltid. :-)

[Gjest prust]

Hvordan får du sitatene i sånn firkant?

"Men barn vil vi og må vi jo få!"

Ja, helt enig! Men hvordan vi skal løse det tilfredsstillende praktisk for alle? Ikke godt å si....

Jeg tror hvertfall ikke løsningen er å forby at man snakker om det...

Det var faktisk MEG som fant ut det med firkanten her en gang i sommer jeg satt og DOL'et. Hele hurven tok jo helt av den kvelden :-)

''Det du vil ha i firkanten markerer du med to ganger den apostrofen som står til høyre for Æ'en (og som jeg brukte nå)''

See?

[Sofline]

Uff, Persille, dette var litt av en røre!

Men jeg ville egentlig litt tilbake til den gravid-diskusjonen vi hadde her om dagen. Det har seg slik at gutten min, som nå skal opp i 3. klasse, har vært skikkelig uheldig med lærersituasjonen i de to årene han har gått på skolen (ikke lærerne, men selve situasjonen).

Kort fortalt: Kontaktlærer i 1. var fantastisk, men ble dessverre veldig dårlig tidlig i svangerskapet, og ble raskt sykemeldt, først et par uker om gangen, så måned for måned. Etterhvert kom det inn fast vikar (fra januar), og hun var OK, men dessverre ikke like fantastisk som den opprinnelige.

Då ble klassene fordelt på nytt i 2. Gutten min og en liten gjeng til fikk ny lærer. Fin vennlig dame, som fungerte godt. Men så kom oktober-november med sykemeldinger, først noen dager, så en uke, så to uker, og etter jul ble det en måned. Litt tilfeldige vikarer først, så fra februar en fast vikar.

Vi hadde møte med rektor og sa klart i fra at denne klassen trenger en stabil lærer fra høsten av, uansett om de må bytte igjen eller ikke - så MÅ de ha en stabil lærer.

Den faste vikarer ville slutte ved skolen, og de har ansatt ny lærer til denne klassen - ei ung dame, som jeg ikke har truffet ennå, sikkert god. MEN nå ryktes det at hun er gravid.... Det er bare rykter, men utrolig kjedelig hvis disse barna også dette skoleåret må bytte lærer!

Men - hvis det viser seg at ryktene er sanne - det er vel ingenting rektor kunne gjort for å hindre at hun ble ansatt?

Er veldig oppgitt nå, men håper selvsagt at dama er helt topp og at hun ikke er gravid nå. Hun må gjerne bli gravid i løpet av skoleåret, men jeg ønsker dem inderlig et HELT og kontinuerlig skoleår med samme lærer!

Dere får håpe det bare er et rykte. Hvis ikke kan jeg ikke forstå hvordan en gravid kan få tildelt en ny klasse. Da ville det vært mer naturlig at klassen fikk en annen lærer og at den gravide ikke var klasseforstander det året.

[Gjest Persille]

Det var faktisk MEG som fant ut det med firkanten her en gang i sommer jeg satt og DOL'et. Hele hurven tok jo helt av den kvelden :-)

''Det du vil ha i firkanten markerer du med to ganger den apostrofen som står til høyre for Æ'en (og som jeg brukte nå)''

See?

''skal vi se - sånn som dette?''

*prøver*

[Gjest Persille]

Det var faktisk MEG som fant ut det med firkanten her en gang i sommer jeg satt og DOL'et. Hele hurven tok jo helt av den kvelden :-)

''Det du vil ha i firkanten markerer du med to ganger den apostrofen som står til høyre for Æ'en (og som jeg brukte nå)''

See?

Åhåhå! *flink*

Takk

[Gjest Persille]

''Nok en grunn til å ikke flytte fra storbyen!''

Min erfaring er at byfolk snakker om og vet like mye om naboene sine som bygdefolk... I byen kan man selvsagt finne seg en annen omgangskrets, men naboene er der alltid. :-)

Nja, det blir ikke så tydelig om ikke annet...

Det er ikke sånn at alle i bydelen f.eks vet om noe straks det har skjedd, om man ikke f.eks er tilknyttet samme skole eller noe da...

[Gjest Persille]

Dere får håpe det bare er et rykte. Hvis ikke kan jeg ikke forstå hvordan en gravid kan få tildelt en ny klasse. Da ville det vært mer naturlig at klassen fikk en annen lærer og at den gravide ikke var klasseforstander det året.

Men er ikke det tilsvarende diskriminerende da? Og er det faglærere på barneskolen?

[Juneau]

Hm..... så HUN er "smelt på tjukka", mens DU "skal ha barn" ? Hmmmm....

[Gjest prust]

''skal vi se - sånn som dette?''

*prøver*

WOW!!!!

Du er jo knallgod, Persille!

Jeg må bare fortelle noe morsomt. Her for noen dager siden, sendte jeg en melding til en nabo for å høre om de hadde persille i hagen, og om jeg kunne få låne litt.

De var litt trege med å svare, og svarte i dag: "Persille må du se etter selv, for vi er ikke hjemme"

Og jeg tenkte: Persille??? På DOL??? Hvorfor skriver de at jeg må se etter henne?

Snakk om å være hekta.....

[Gjest Persille]

WOW!!!!

Du er jo knallgod, Persille!

Jeg må bare fortelle noe morsomt. Her for noen dager siden, sendte jeg en melding til en nabo for å høre om de hadde persille i hagen, og om jeg kunne få låne litt.

De var litt trege med å svare, og svarte i dag: "Persille må du se etter selv, for vi er ikke hjemme"

Og jeg tenkte: Persille??? På DOL??? Hvorfor skriver de at jeg må se etter henne?

Snakk om å være hekta.....

*ler*

Det er rart, jeg føler at jeg kjenner mange her, og knytter på et vis en eller annen relasjon til de jeg snakker mye med.

Man kjenner jo igjen nick, og kjenner etterhver historier og bakgrunner - og da blir det jo sånn

[Sofline]

Men er ikke det tilsvarende diskriminerende da? Og er det faglærere på barneskolen?

Nei, det synes jeg ikke. Det er vel ikke direkte faglærere på barneskolen, men det er mange lærere som ikke er klasseforstandere. De barna på barneskolen jeg kjenner har i hvert fall ikke klasseforstandreren sin i alle fag. Om læreren skal holde foreldremøte og konferansetimer kan vel ikke spille en kjempestor rolle.

[Sofline]

WOW!!!!

Du er jo knallgod, Persille!

Jeg må bare fortelle noe morsomt. Her for noen dager siden, sendte jeg en melding til en nabo for å høre om de hadde persille i hagen, og om jeg kunne få låne litt.

De var litt trege med å svare, og svarte i dag: "Persille må du se etter selv, for vi er ikke hjemme"

Og jeg tenkte: Persille??? På DOL??? Hvorfor skriver de at jeg må se etter henne?

Snakk om å være hekta.....

*lol*