Gjest hilsen frustert frue Skrevet 8. august 2007 Skrevet 8. august 2007 sammen med en gutt på 26 år. Han har alltid vært ekstremt stille, innesluttet, sjenert osv. han snakker sjeldent, eller aldri, er stort sett toalt passiv, og initiativløs. han trives veldig godt blant sine kompiser, eller trives godt med egne sysler som å lese en bok, klunke på gitaren, eller spille satanist musikken sin... han liker ofte litt dystre ting, eventyrspill/bøker/filmer osv. han har lite interesse for folk, og trives best i stille omgivelser, i skogen og urørt mark. jeg er rake motsetningen, utadvendt, blid, morsom,sosial, energisk, og sprudlende, jeg liker folk, at ting skjer, fart og moro. at vi har vært kjærester i 3 år er eentlig utrolig, for vi har ingenting til felles. MEN, det er noe spesielt mellom oss, og sterke følelser, som gjør at vi ikke klarer å gå fra hverandre, selv om vi har "prøvd" mange ganger å sette et punktum. Men, så til spørsmålet mitt. Jeg har et behov til bekreftelser og tilbakemeldinger på føleler og på hvem jeg er. men pga måten han er på så blir det jo lite av det. i tillegg så er det ofte kjedelig, at han bare sitter der, å sturer, og det er ofte pinlig når vi er i selskaper, at han holder så kjeft... .. hvordan, skal jeg forholde meg til han? hvilke hensyn skal jeg ta? hvilke tegn eller signaler kan jeg se etter for å forstå at han er glad i meg, til tross for at han er så fraværende? osv osv osv. jeg vil gjerne være en god kjæreste, men trenger hjelp til å klare å forstå meg på han, og hvile hensyn jeg bør ta osv. takknemlig for svar :-) 0 Siter
fjuppi Skrevet 8. august 2007 Skrevet 8. august 2007 Det der hørtes slitsomt ut... Tror ikke jeg har noen gode råd engang! Går det ikke å snakke med ham om det her? Han må jo være en del av løsningna, og vet vel best åssen du kan takle åssen han er sosialt. Lykke til. Håper det ordner seg for deg. 0 Siter
double Skrevet 8. august 2007 Skrevet 8. august 2007 Siden dere har vært sammen i tre år, så må du jo ha klart å takle hans "innesluttethet" på et vis. Kanskje du hadde håpet at han skulle endre seg etter hvert, men så har han ikke det likevel? Skjønner ikke hvorfor du synes det er pinlig at han er taus i selskaper. At han ikke sier noe (eller sier svært lite) trenger heller ikke bety at han er sjenert. Noen mennesker er bare skapt sånn, og det kan ikke endres..og ihvertfall ikke hvis en ikke ønsker det selv. 0 Siter
meg__123! Skrevet 8. august 2007 Skrevet 8. august 2007 Når du vil være sammen med han så må du jo tåle hvordan han er også. Hvis ikke må du finne deg en som er som deg selv. 0 Siter
Gjest Elextra Skrevet 8. august 2007 Skrevet 8. august 2007 Hvordan kan du være sammen med en som er passiv og initativløs? Jeg sier ikke at han er det, men du gjør, og det synes jeg virker ganske respektløst. Respekt er noe av det aller viktigste i forhold. 0 Siter
Gjest Kunne aldri hatt en kjæreste som ikke klarer seg sosialt Skrevet 9. august 2007 Skrevet 9. august 2007 Siden dere har vært sammen i tre år, så må du jo ha klart å takle hans "innesluttethet" på et vis. Kanskje du hadde håpet at han skulle endre seg etter hvert, men så har han ikke det likevel? Skjønner ikke hvorfor du synes det er pinlig at han er taus i selskaper. At han ikke sier noe (eller sier svært lite) trenger heller ikke bety at han er sjenert. Noen mennesker er bare skapt sånn, og det kan ikke endres..og ihvertfall ikke hvis en ikke ønsker det selv. Skjønner du ikke at det er pinlig å ta med kjæresten din i selskap og at han ikke sier noenting? Hvis det hadde vært et familieselskap tror jeg at jeg hadde tatt det personlig. Jeg synes det er pinlig når jeg har tatt med venninner på vors/fest og de ikke automatisk hilser og konverserer med de som allerede er der. Jeg forventer intet mindre av en kjæreste. Heldigvis har det aldri vært noe problem. 0 Siter
Gjest strit Skrevet 9. august 2007 Skrevet 9. august 2007 Skjønner du ikke at det er pinlig å ta med kjæresten din i selskap og at han ikke sier noenting? Hvis det hadde vært et familieselskap tror jeg at jeg hadde tatt det personlig. Jeg synes det er pinlig når jeg har tatt med venninner på vors/fest og de ikke automatisk hilser og konverserer med de som allerede er der. Jeg forventer intet mindre av en kjæreste. Heldigvis har det aldri vært noe problem. Mulig det er pinlig for deg, men tenk på den som er stille og egentlig ønsker seg langt bort fordi h*n er livredd i sånne situasjoner! Det er faktisk jævlig "pinlig" å være den som ikke sier noe, ikke klarer å være sosial. Det er faktisk VONDT. Og om en kjæreste i tillegg skjeller en ut fordi h*n blir ille berørt, så kan du jo selv tenke deg hvordan det føles. 0 Siter
Sofline Skrevet 9. august 2007 Skrevet 9. august 2007 Skjønner du ikke at det er pinlig å ta med kjæresten din i selskap og at han ikke sier noenting? Hvis det hadde vært et familieselskap tror jeg at jeg hadde tatt det personlig. Jeg synes det er pinlig når jeg har tatt med venninner på vors/fest og de ikke automatisk hilser og konverserer med de som allerede er der. Jeg forventer intet mindre av en kjæreste. Heldigvis har det aldri vært noe problem. Du vet tydeligvis ingenting om sjenanse. Jeg håper du aldri får en kjæreste som er mer eller mindre sjenert. 0 Siter
Lillemus Skrevet 9. august 2007 Skrevet 9. august 2007 Skjønner du ikke at det er pinlig å ta med kjæresten din i selskap og at han ikke sier noenting? Hvis det hadde vært et familieselskap tror jeg at jeg hadde tatt det personlig. Jeg synes det er pinlig når jeg har tatt med venninner på vors/fest og de ikke automatisk hilser og konverserer med de som allerede er der. Jeg forventer intet mindre av en kjæreste. Heldigvis har det aldri vært noe problem. Heldigvis forventer ikke min kjære det av meg, jeg er nemlig ikke noe god på smalltalk i det hele tatt og trenger tid før jeg tiner opp blant helt ukjente mennesker - i alle fall noen ganger. Så hadde han blitt sur og furten av den grunn så hadde nok ikke forholdet vært liv laga... Det er jo bare sånn jeg er! 0 Siter
Gjest Elextra Skrevet 9. august 2007 Skrevet 9. august 2007 Skjønner du ikke at det er pinlig å ta med kjæresten din i selskap og at han ikke sier noenting? Hvis det hadde vært et familieselskap tror jeg at jeg hadde tatt det personlig. Jeg synes det er pinlig når jeg har tatt med venninner på vors/fest og de ikke automatisk hilser og konverserer med de som allerede er der. Jeg forventer intet mindre av en kjæreste. Heldigvis har det aldri vært noe problem. Hvis du mener dette, kunne du vel umulig bli kjæreste med en som er nøyaktig slik? Folk er forskjellige, mange synes andre egenskaper er viktigere enn å være presentabel og selskapelig anlagt. 0 Siter
Sofline Skrevet 9. august 2007 Skrevet 9. august 2007 Heldigvis forventer ikke min kjære det av meg, jeg er nemlig ikke noe god på smalltalk i det hele tatt og trenger tid før jeg tiner opp blant helt ukjente mennesker - i alle fall noen ganger. Så hadde han blitt sur og furten av den grunn så hadde nok ikke forholdet vært liv laga... Det er jo bare sånn jeg er! Sånn har jeg det også. Jeg klarer ikke å bable i vei med folk fem minutter etter at jeg har mødt dem for første gang. 0 Siter
Gjest Kunne aldri hatt en kjæreste som ikke klarer seg sosialt Skrevet 9. august 2007 Skrevet 9. august 2007 Du vet tydeligvis ingenting om sjenanse. Jeg håper du aldri får en kjæreste som er mer eller mindre sjenert. Jeg vet en del om å være sjenert. Jeg var det selv helt opp til tenårene. Men det vokste jeg av meg. Folkeskikk og oppdragelse heter det. 0 Siter
Lillemus Skrevet 9. august 2007 Skrevet 9. august 2007 Jeg vet en del om å være sjenert. Jeg var det selv helt opp til tenårene. Men det vokste jeg av meg. Folkeskikk og oppdragelse heter det. Da har jeg vel dårlig folkeskikk og elendig oppdragelse da. Skjønt de som kjenner meg vil nok ikke være enig i det. 0 Siter
Gjest Kunne aldri hatt en kjæreste som ikke klarer seg sosialt Skrevet 9. august 2007 Skrevet 9. august 2007 Heldigvis forventer ikke min kjære det av meg, jeg er nemlig ikke noe god på smalltalk i det hele tatt og trenger tid før jeg tiner opp blant helt ukjente mennesker - i alle fall noen ganger. Så hadde han blitt sur og furten av den grunn så hadde nok ikke forholdet vært liv laga... Det er jo bare sånn jeg er! Det er jo fint for dere! Men livet mitt er ingen boble. Jeg er avhengig av å kunne mingle og snakke med folk uten å måtte ha en tausing på slep. Det er ganske masete å måtte passe på sånne som ikke klarer seg selv i en forsamling. Da får han heller bli hjemme. 0 Siter
Lillemus Skrevet 9. august 2007 Skrevet 9. august 2007 Det er jo fint for dere! Men livet mitt er ingen boble. Jeg er avhengig av å kunne mingle og snakke med folk uten å måtte ha en tausing på slep. Det er ganske masete å måtte passe på sånne som ikke klarer seg selv i en forsamling. Da får han heller bli hjemme. Hjelpe meg - selv om han ikke snakker med absolutt alle og er kjempeutadvent så betyr da ikke det at han ikke klarer seg i et selskap?! For hans skyld lurer jeg på om ikke han ville vært bedre tjent med en som elsker ham som han er.... 0 Siter
Gjest Kunne aldri hatt en kjæreste som ikke klarer seg sosialt Skrevet 9. august 2007 Skrevet 9. august 2007 Da har jeg vel dårlig folkeskikk og elendig oppdragelse da. Skjønt de som kjenner meg vil nok ikke være enig i det. Jeg har heller ikke det inntrykket av deg. Men så har jeg aldri hatt deg med i familieselskap heller. :-) 0 Siter
Gjest Kunne aldri hatt en kjæreste som ikke klarer seg sosialt Skrevet 9. august 2007 Skrevet 9. august 2007 Hjelpe meg - selv om han ikke snakker med absolutt alle og er kjempeutadvent så betyr da ikke det at han ikke klarer seg i et selskap?! For hans skyld lurer jeg på om ikke han ville vært bedre tjent med en som elsker ham som han er.... Jeg er ikke trådstarter. 0 Siter
candyqueen_83 Skrevet 9. august 2007 Skrevet 9. august 2007 Hjelpe meg - selv om han ikke snakker med absolutt alle og er kjempeutadvent så betyr da ikke det at han ikke klarer seg i et selskap?! For hans skyld lurer jeg på om ikke han ville vært bedre tjent med en som elsker ham som han er.... Samme sier jeg.. Han burde for sin egen skyld finne ei som er bedre, og som har respekt for kjæresten sin. Ikke mye av det her. Jeg er også ganske sjenert når jeg er med mennesker jeg ikke kjenner, og hadde kjæresten min kritisert meg for det på samme måte som trådstarter gjør, hadde han ødelagt meg til slutt tror jeg. Det hadde hvertfall ikke hjulpet på. Så finn deg en ny kjæreste mer lik deg selv, til det beste for begge parter, og sverm rundt på festene dine! 0 Siter
Babette Skrevet 9. august 2007 Skrevet 9. august 2007 Du skriver at du er morsom, men jeg ser ikke snev av humor i innlegget ditt. Og dere høres veldig umake ut. Greit nok, hvis dere har respekt for hverandre. Men jeg tror du skulle ønske at han var akkurat som deg. 0 Siter
double Skrevet 9. august 2007 Skrevet 9. august 2007 Jeg vet en del om å være sjenert. Jeg var det selv helt opp til tenårene. Men det vokste jeg av meg. Folkeskikk og oppdragelse heter det. ''Jeg vet en del om å være sjenert. Jeg var det selv helt opp til tenårene. Men det vokste jeg av meg. Folkeskikk og oppdragelse heter det.'' Det der skjønte jeg ikke. Hva er koblingen mellom "sjenanse" og "folkeskikk og oppdragelse"? 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.