Ikke fornøyd med forholdet...

[Gjest fortvilet]

Jeg traffe ei jente for nesten et halvt år siden. Vi elsker hverandre begg to, men jeg tror følelsene mine begynner å gå over/eller forandrer seg for henne.

Saken er den, at jeg ikke er fornøyd. Jeg føler (hun har tilogmed sagt det selv på eget initiativ) at jeg er den som gir mest i forholdet vårt. Da mener jeg på så å si alle områder. Tid, omsorg, gaver, kos, kjærlighet... Jeg føler jeg gir og gir, men får nesten ingenting tilbake. Sex'en er også i bøtta... og har stortsett vært det hele tiden. Ett ligg med 1-2 ukers mellomrom er ikke nok. Hun sier "det må vi rette på", og så skjer ingenting. Jeg gidder ikke ta initiativ hele tiden for så å bli avvist... hun må kunne komme selv også.

Når jeg så også blir avvist når jeg bare vil ha en liten kos... i sofaen eller i senga... vil bare ligge intil henne og stryke.. men føler at jeg er inpåsliten som kommer så nært... skjønner det ikke. Jeg krafser til meg det lille jeg får av kjærtegn... som en som sultr krafser til seg kjekssmuler.

Jeg begynner å bli sliten... føler at jeg ikke orker mer. Jeg er et følelsesmenneske, nærhet, kjærlige ord, kjærtegn, kos, og elskov er viktige elementer for meg (og de fleste andre skulle jeg tro)... derfor gir jeg alt jeg har for at hun skal føle seg prissatt og elsket... noe hun har sagt hun gjør. Jeg er flink til å få henne til å føle seg elsket, det har hun sagt flere ganger. Jeg er så snill mot henne osv... ja, jeg vet det... men hva med meg? Hva har jeg igjen for det? Hvorfor gjør hun ikke noe med det, når hun vet hvorfor jeg er lei meg? Er det så forbannet vanskelig for henne å vise litt kjærlighet for gutten sin? Vi som hadde så mange planer... vi som var fremtiden. Jeg er midt i 20 årene... jeg vil ikke ha det slik resten av livet, men jeg elsker henne... og det vil bli fryktelig tungt å forlate henne.

[Gjest rota]

Det virker som om dere har en fin kommunikasjon, så jeg regner med at du har spurt henne om hvorfor hun har det slik? Fikk du ikke noe ordentlig svar?

Har du prøvd å ikke ta noe initiativ til nærhet på en uke eller to, for å se hvordan hun reagerer på det?

Det er en årsak til alt, hva kan årsaken være her. Prøv og finn det ut.

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Nei, du høres ikke fornøyd ut. Og det forstår jeg at du vil gjøre noe med.

Jeg vil råde deg til å ta en skikkelig gjennomgang av forholdet med din kjæreste før du eventuelt bryter ut.

Det kan muligens bidra til å forstå henne bedre. Og om det ikke fører til bedring av forholdet, har du gjort det klart for henne hva du selv står for og mener.

[Gjest fortvilet]

Det virker som om dere har en fin kommunikasjon, så jeg regner med at du har spurt henne om hvorfor hun har det slik? Fikk du ikke noe ordentlig svar?

Har du prøvd å ikke ta noe initiativ til nærhet på en uke eller to, for å se hvordan hun reagerer på det?

Det er en årsak til alt, hva kan årsaken være her. Prøv og finn det ut.

Nei... får ikke ordentlig svar. Hun vil ikke, eller føler ikke for det osv... det er slik hun er sier hun. Jeg gjorde det en gang, tenkte at jeg kanskje var for påtrengende, så jeg trakk meg unna. Ga lite kos og klemmer og slikt... det gikk ikke mange dagene før hun trodde at jeg hadde mistet interessen for henne. Vi har jo snakket om dette mange ganger... på mitt initiativ. Hun vet hva jeg synes. Jeg kan ikke presse henne til noe hun ikke vil selvfølgelig, men jeg mener det burde være naturlig. Vi har tilogmed vært borte fra hverandre over en uke, og selv da har hun ikke behov for kos eller sex... Det går litt opp og ned, men jeg føler oftere og oftere at vi er mer som to gode venner enn kjærester. Men samtidig så elsker hun meg? Hvorfor kan hun ikke la meg føle det da? Hun liker ikke snakke om det... hun synes ikke det er noe problem og dermed ingenting å snakke om...

[Gjest rota]

Nei... får ikke ordentlig svar. Hun vil ikke, eller føler ikke for det osv... det er slik hun er sier hun. Jeg gjorde det en gang, tenkte at jeg kanskje var for påtrengende, så jeg trakk meg unna. Ga lite kos og klemmer og slikt... det gikk ikke mange dagene før hun trodde at jeg hadde mistet interessen for henne. Vi har jo snakket om dette mange ganger... på mitt initiativ. Hun vet hva jeg synes. Jeg kan ikke presse henne til noe hun ikke vil selvfølgelig, men jeg mener det burde være naturlig. Vi har tilogmed vært borte fra hverandre over en uke, og selv da har hun ikke behov for kos eller sex... Det går litt opp og ned, men jeg føler oftere og oftere at vi er mer som to gode venner enn kjærester. Men samtidig så elsker hun meg? Hvorfor kan hun ikke la meg føle det da? Hun liker ikke snakke om det... hun synes ikke det er noe problem og dermed ingenting å snakke om...

Hmmm....hvis hun reagerte med å lure på om du hadde mistet interessen for henne, når du trakk deg unna, så må hun jo skjønne at du lurer på hennes interesse for deg.

Foreslår at du bruker denne hendelsen til å fortelle henne at du er glad i henne, men at du ikke er interessert i å satse på noen som ikke er glad i deg. At det ikke bærer noen steder hen. Jeg var sammen med en mann en gang som hadde det samme problemet. Jeg vet at han var veldig glad i meg, men fant etterhvert ut at han var glad i meg som en mor. Jeg var en erstatning for en mor som ikke viste omsorg for ham. Så han bare koste seg i min oppmerksomhet og omsorg, men ga ingenting tilbake. Kan det være noe lignende her?

[Gjest fortvilet]

Hmmm....hvis hun reagerte med å lure på om du hadde mistet interessen for henne, når du trakk deg unna, så må hun jo skjønne at du lurer på hennes interesse for deg.

Foreslår at du bruker denne hendelsen til å fortelle henne at du er glad i henne, men at du ikke er interessert i å satse på noen som ikke er glad i deg. At det ikke bærer noen steder hen. Jeg var sammen med en mann en gang som hadde det samme problemet. Jeg vet at han var veldig glad i meg, men fant etterhvert ut at han var glad i meg som en mor. Jeg var en erstatning for en mor som ikke viste omsorg for ham. Så han bare koste seg i min oppmerksomhet og omsorg, men ga ingenting tilbake. Kan det være noe lignende her?

Vet ikke helt akkurat det... tror ikke hun vet helt selv heller. Men det har jo tydelighvis gått opp for henne ettersom at hun har kommentert hvordan jeg er mot henne og motsatt... skjønner meg ikke på henne jeg rett og slett.

[Chloe]

Hei.

Min andre tanke om jenta di er at hun har kommet over forelskelsen og kanskje kjølner følelsene hennes mer en godt er.

Men det er alltid så fort gjort å si at det er det som er problemet.

Min første tanke, derimot, var at dine initiativ til kos og nærhet kan bli oppfattet som en invitasjon til sex. Mange jenter tror at gutter vil ha sex hver gang de nærmer seg/tar på jenta si.

Nå vet jo ikke jeg om dette gjelder jenta di, men vet hun at du "bare vil kose"? Jeg tenker at det er sjelden man sier "nå vil jeg bare ha litt nærhet, jenta mi". Det blir ofte litt kunstig og oppkonstruert, så man tenker at hun skjønner det vel.

Kanskje er det sånn at hun tror du forventer "noe mer" av henne når du ønsker nærhet?

Hvordan var starten på forholdet deres, da? Var hun mer intim og kosete? Eller har du hele tiden vært den som tar initiativet? Noen mennesker er litt mer "eremitter" enn andre.

Men dersom hun mistolker signalene dine bør du finne ut om det er noe i sexlivet deres hun ikke liker. Du sier at hun ikke vil prate om det.

Da gjør du lurt i å unngå spørsmål i første omgang. Fortell henne heller uoppfordret om hvorfor du liker å kose, at du liker å vise hvor glad du er i henne ved kjærtegn osv. At det ikke alltid er sexlyst som får deg til å ta på henne.

Kanskje vil hun nærme seg deg mer hvis hun er trygg på at nærhet ikke betyr sex. Kanskje vil hun åpne seg litt og fortelle hva hun liker/ikke liker. Ofte kan en liten "gal" detalj i sexakten være ødeleggende for all nærkontakt.

Kanskje føler jenta di at din kjærlighet kommer med et vedlegg som heter "krav". Usagte ord om "I'll scratch your back if you'll scratch mine". Da er det lett å trekke seg tilbake. "Bedre å ikke ta på ham i det hele tatt enn å risikere å måtte prestere noe." Hvis du skjønner hva jeg mener?

Jeg vet som sagt ikke om dette har noen betydning for dere, men det er verdt å tenke litt på.

Mvh

[Gjest fortvilet]

Hei.

Min andre tanke om jenta di er at hun har kommet over forelskelsen og kanskje kjølner følelsene hennes mer en godt er.

Men det er alltid så fort gjort å si at det er det som er problemet.

Min første tanke, derimot, var at dine initiativ til kos og nærhet kan bli oppfattet som en invitasjon til sex. Mange jenter tror at gutter vil ha sex hver gang de nærmer seg/tar på jenta si.

Nå vet jo ikke jeg om dette gjelder jenta di, men vet hun at du "bare vil kose"? Jeg tenker at det er sjelden man sier "nå vil jeg bare ha litt nærhet, jenta mi". Det blir ofte litt kunstig og oppkonstruert, så man tenker at hun skjønner det vel.

Kanskje er det sånn at hun tror du forventer "noe mer" av henne når du ønsker nærhet?

Hvordan var starten på forholdet deres, da? Var hun mer intim og kosete? Eller har du hele tiden vært den som tar initiativet? Noen mennesker er litt mer "eremitter" enn andre.

Men dersom hun mistolker signalene dine bør du finne ut om det er noe i sexlivet deres hun ikke liker. Du sier at hun ikke vil prate om det.

Da gjør du lurt i å unngå spørsmål i første omgang. Fortell henne heller uoppfordret om hvorfor du liker å kose, at du liker å vise hvor glad du er i henne ved kjærtegn osv. At det ikke alltid er sexlyst som får deg til å ta på henne.

Kanskje vil hun nærme seg deg mer hvis hun er trygg på at nærhet ikke betyr sex. Kanskje vil hun åpne seg litt og fortelle hva hun liker/ikke liker. Ofte kan en liten "gal" detalj i sexakten være ødeleggende for all nærkontakt.

Kanskje føler jenta di at din kjærlighet kommer med et vedlegg som heter "krav". Usagte ord om "I'll scratch your back if you'll scratch mine". Da er det lett å trekke seg tilbake. "Bedre å ikke ta på ham i det hele tatt enn å risikere å måtte prestere noe." Hvis du skjønner hva jeg mener?

Jeg vet som sagt ikke om dette har noen betydning for dere, men det er verdt å tenke litt på.

Mvh

Du har mange gode poeng der.

Hun er fullstendig klar over at jeg er en kosete fyr... og kos er kos, ikke sex. Hun var mere kosete før, men ikke så kosete som jeg.

Hun er også "sta", i den forstand at hun ikke lar seg presse eller gjør noe hun ikke vil. Jeg tror kanskje at hun er oversensitiv akkurat der... at hvis hun får den minste fornemmelse av at jeg forventer noe, så vil hun ikke. Jeg presser henne ikke synes jeg, men av og til blir jeg nødt til å si ifra... jeg mener, vi er jo kjærester... vi sover i samme seng... kos mellom to personer som elsker hverandre er jo ikke noe man skal være nødt å håpe på, det skal jo komme av seg selv nesten være en selvfølge og jeg er så fryktelig kosesyk! Skjønner ikke hvorfor hun ikke vil når hun elsker meg?

Kan hende det er en tilvenningssak eller noe, men dette er jo bare et av flere problemer som vi har hatt i det siste, hvor jeg har vært den som har måttet godta og godta ting... og da blir dette dråpen som får begeret til å flyte over. Vi (jeg) trenger en skikkelig opptur snart... ellers er det bare smerte og vonde følelser for meg i dette forholdet.

[tina t]

Hei.

JEG forstår deg veldig godt.

Jeg som trodde at det som oftest var oss kvinner som følte det slik tok altså feil,ser jeg her.

Hvist man bare gir og gir blir man tilslutt tom selv.

Ett forholde skal jo være gjensidig.

Man skal GI og FÅ.

Ellers går det tungt å man blir lei som du nå er.

Jeg kan ikke med min beste evne forstå damer som ER slik.

Enda ett bevis på hvor ulike vi egentlig er.

Synd:-(

Lykke til.

mvh.Tina.

[Gjest fortvilet]

Vi har snakket en god del... jeg innser jo at jeg har mine feil også, som bidrar å forsterke hennes oppførsel. Vi er iallefall klar over problemene våre og skal prøve å gjøre noe med det. Å gi opp blir for dumt, og det er det ingen av oss som egentlig vil. Jeg håper virkelig det går bra... har faktisk lett lenge etter denne jenta...

Takk for svarene alle sammen!

[lorca]

Hvis dere ikke bor sammen så kan det være en ide hvis dere kanskje unngår å se hverandre i en periode.

Vil dere savne hverandre?

Hvis dere bor sammen, hvem er det som bærer de økonomiske byrdene i forholdet? Husleie, Strøm, Matutgifter osv...

Hvis du hele tiden føler at du gir, og ikke får så vil jeg råde deg til å komme ut av forholdet, det kan virke som om hun utnytter deg.

[Gjest isdronning]

Har lest alle innlegg og svar, og må bare fortelle deg at slik dama di er, slik er jeg. Og derfor kan jeg kanskje gi deg noen innspill på hvordan du skal oppfatte/forholde deg.

Jeg er ikke kosete av meg. I begynnelsen kanskje, men etterhvert blir jeg en "la meg få puste" type. Mister litt interessen og tenningen av å ha en som alltid "henger" på meg. Føler at han blir for tilbedene, og mister på en måte respekten. Blir irritert hvis han ymter frempå at sexen kunne vært oftere enn hver lørdag osv. Fillern, man er sliten, trøtt, mensen, hodepine osv osv, og på toppen av det hele får man dårlig samvittighet og føler seg som ett gammalt kjærringskinn som ikke er villig og lekker hele tiden. Det er som om jeg stritter i mot jo mer kjæresten griper etter meg. Sex føles som en plikt, siden det alltid ligger å ulmer en misnøye med hvor ofte man ikke gjør det.

Alt i alt tror jeg du vinner på å være litt mindre kosete (klengete) og gi henne tid til å ønske en armkrok eller en klem. Angående sex, ikke ligg i dobbeltsengen med sure miner. Skal dere diskutere mangel på sexliv, gjør det utenfor soverommet. Furtenhet der inne blir HENGENDE i rommet...

Du kan ikke regne med at hun forandrer seg. Er du villig som den kjærlige og kosete typen du er, og fortsette et forhold med henne slik HUN er? Det er du som gir og gir, men det er hun som presses og presses...Of du kaller det å gi, men får ikke du noe bare ved det å kose henne? Gir ikke det deg noe?

Man bør møtes på halvveien. Men man er forskjellige personer med forskjellige behov og krav.

Bytt ut noe av berøring med smil og latter. Det er også intimitet...

KOS(!)

[Gjest Fortvil1]

Vet ikke helt akkurat det... tror ikke hun vet helt selv heller. Men det har jo tydelighvis gått opp for henne ettersom at hun har kommentert hvordan jeg er mot henne og motsatt... skjønner meg ikke på henne jeg rett og slett.

Hei, Fortvilet!

Det kunne like gjerne vært jeg som skrev det du har skrevet. Jeg skjønner deg veldig godt. Jeg var sammen med en jente for et par måneder siden, og opplevde akkurat det samme som deg.

Det endte med at jeg kysset en annen jente. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg tror det var KUN for å få litt oppmerksomhet og kjærlighet. For all del ikke gjør det samme!!!!!!

[Gjest fortvilet]

Har lest alle innlegg og svar, og må bare fortelle deg at slik dama di er, slik er jeg. Og derfor kan jeg kanskje gi deg noen innspill på hvordan du skal oppfatte/forholde deg.

Jeg er ikke kosete av meg. I begynnelsen kanskje, men etterhvert blir jeg en "la meg få puste" type. Mister litt interessen og tenningen av å ha en som alltid "henger" på meg. Føler at han blir for tilbedene, og mister på en måte respekten. Blir irritert hvis han ymter frempå at sexen kunne vært oftere enn hver lørdag osv. Fillern, man er sliten, trøtt, mensen, hodepine osv osv, og på toppen av det hele får man dårlig samvittighet og føler seg som ett gammalt kjærringskinn som ikke er villig og lekker hele tiden. Det er som om jeg stritter i mot jo mer kjæresten griper etter meg. Sex føles som en plikt, siden det alltid ligger å ulmer en misnøye med hvor ofte man ikke gjør det.

Alt i alt tror jeg du vinner på å være litt mindre kosete (klengete) og gi henne tid til å ønske en armkrok eller en klem. Angående sex, ikke ligg i dobbeltsengen med sure miner. Skal dere diskutere mangel på sexliv, gjør det utenfor soverommet. Furtenhet der inne blir HENGENDE i rommet...

Du kan ikke regne med at hun forandrer seg. Er du villig som den kjærlige og kosete typen du er, og fortsette et forhold med henne slik HUN er? Det er du som gir og gir, men det er hun som presses og presses...Of du kaller det å gi, men får ikke du noe bare ved det å kose henne? Gir ikke det deg noe?

Man bør møtes på halvveien. Men man er forskjellige personer med forskjellige behov og krav.

Bytt ut noe av berøring med smil og latter. Det er også intimitet...

KOS(!)

Hei og takk for innlegget!

Har tenkt akkurat det du sier.

Skal prøve, men håper hun forandrer seg... på dette området er vi som nord og sør.

Når du spør "om ikke jeg får noe bare ved å kose med henne" så svarer jeg JA selvfølgelig! Men jeg får jo ikke lov til det heller... vært for ivrig kanskje?

[Gjest fortvilet]

Hvis dere ikke bor sammen så kan det være en ide hvis dere kanskje unngår å se hverandre i en periode.

Vil dere savne hverandre?

Hvis dere bor sammen, hvem er det som bærer de økonomiske byrdene i forholdet? Husleie, Strøm, Matutgifter osv...

Hvis du hele tiden føler at du gir, og ikke får så vil jeg råde deg til å komme ut av forholdet, det kan virke som om hun utnytter deg.

Nei vi bor ikke sammens, men har planer om det...

Når jeg tenker på det å gi... så går det mer på å gi av meg selv... vise hvor glad jeg er i henne, prioritere henne osv... ikke det økonomiske.

Kan ikke tro at hun utnytter meg...

[Gjest fortvilet]

Har lest alle innlegg og svar, og må bare fortelle deg at slik dama di er, slik er jeg. Og derfor kan jeg kanskje gi deg noen innspill på hvordan du skal oppfatte/forholde deg.

Jeg er ikke kosete av meg. I begynnelsen kanskje, men etterhvert blir jeg en "la meg få puste" type. Mister litt interessen og tenningen av å ha en som alltid "henger" på meg. Føler at han blir for tilbedene, og mister på en måte respekten. Blir irritert hvis han ymter frempå at sexen kunne vært oftere enn hver lørdag osv. Fillern, man er sliten, trøtt, mensen, hodepine osv osv, og på toppen av det hele får man dårlig samvittighet og føler seg som ett gammalt kjærringskinn som ikke er villig og lekker hele tiden. Det er som om jeg stritter i mot jo mer kjæresten griper etter meg. Sex føles som en plikt, siden det alltid ligger å ulmer en misnøye med hvor ofte man ikke gjør det.

Alt i alt tror jeg du vinner på å være litt mindre kosete (klengete) og gi henne tid til å ønske en armkrok eller en klem. Angående sex, ikke ligg i dobbeltsengen med sure miner. Skal dere diskutere mangel på sexliv, gjør det utenfor soverommet. Furtenhet der inne blir HENGENDE i rommet...

Du kan ikke regne med at hun forandrer seg. Er du villig som den kjærlige og kosete typen du er, og fortsette et forhold med henne slik HUN er? Det er du som gir og gir, men det er hun som presses og presses...Of du kaller det å gi, men får ikke du noe bare ved det å kose henne? Gir ikke det deg noe?

Man bør møtes på halvveien. Men man er forskjellige personer med forskjellige behov og krav.

Bytt ut noe av berøring med smil og latter. Det er også intimitet...

KOS(!)

Sånn som du beskriver hvordan du er... vel det ligner veldig på reaksjonene hennes.

Hun trenger vel mere luft... hun vet at jeg er "klar" hele tiden... og hun får liksom ikke tid til å bli sulten på kos selv, fordi jeg alltid er over henne. Og jeg skjønner henne. Synes alikevel det er synd... hun skulle vært mer som meg på dette området. På en annen side vet jeg av erfaring at jeg også får nok etterhvert, men ikke så fort som hun.

Vel... jeg får vel kjøpe en bamse jeg da

[Gjest isdronning]

Sånn som du beskriver hvordan du er... vel det ligner veldig på reaksjonene hennes.

Hun trenger vel mere luft... hun vet at jeg er "klar" hele tiden... og hun får liksom ikke tid til å bli sulten på kos selv, fordi jeg alltid er over henne. Og jeg skjønner henne. Synes alikevel det er synd... hun skulle vært mer som meg på dette området. På en annen side vet jeg av erfaring at jeg også får nok etterhvert, men ikke så fort som hun.

Vel... jeg får vel kjøpe en bamse jeg da

Hei igjen. )

Bamsen er sikkert ikke en dum ide!

Rart med det, de fleste par føler faktisk at den ene parten elsker mer enn den andre. Med andre ord er det nesten ingen i et parrforhold som føler at det er 100 % balanse i gi og ta. Men jeg vil vel påstå at du ikke "gir" for å dekke et behov HUN har, men "leverer" fordi DU har et behov for å kose....??? Så kanskje det ikke er om å gi og ta? Hun "tar" vel ikke mye. Mens hun ikke akkurat "gir" heller. Hmm...forhold er ikke lett.

Et tips til. Gi henne en bok til ettertanke. Om kjærlighet...om å møtes på halvveien...om å gi og ta etter BEGGES behov.

Ønsker deg lykke til. Mange damer kunne drept for en fyr som deg! Synd du ikke er sammen med en som er slik. Men det er jo henne du falt for!)

[lorca]

Nei vi bor ikke sammens, men har planer om det...

Når jeg tenker på det å gi... så går det mer på å gi av meg selv... vise hvor glad jeg er i henne, prioritere henne osv... ikke det økonomiske.

Kan ikke tro at hun utnytter meg...

Jeg synes dere uansett bør utsette det å flytte sammen.

Hvis forholdet skaper deg større sorger enn gleder så burde kanskje ikke valget være vanskelig?

Selv om du selvfølgelig ikke vil såre henne.

[Gjest fortvilet]

Jeg synes dere uansett bør utsette det å flytte sammen.

Hvis forholdet skaper deg større sorger enn gleder så burde kanskje ikke valget være vanskelig?

Selv om du selvfølgelig ikke vil såre henne.

nei... valget burde ikke være vanskelig. Men jeg elsker henne, og noen ganger har vi det så fint sammens... hun får litt tid til... men jeg vet jo selv at hvis det ikke blir bedre etterhvert, så vil følelsene mine for henne gå over av seg selv, og da er det ikke noe å diskutere lengre.

[lorca]

nei... valget burde ikke være vanskelig. Men jeg elsker henne, og noen ganger har vi det så fint sammens... hun får litt tid til... men jeg vet jo selv at hvis det ikke blir bedre etterhvert, så vil følelsene mine for henne gå over av seg selv, og da er det ikke noe å diskutere lengre.

Jeg vil bare ønske deg lykke til :-)